Dyr i arkivet
Månedens slipp for juni: Dyr i arkivet
I dag markeres Arkivdagen i hele Norden. Målet med arkivdagen er å gi folk innblikk i hva som finnes i arkivene og vekke interesse for arkivene som samfunnets minne – både i fortid og framtid.
Årets tema er dyr i arkivene. Vi har valgt ut en rekke arkiver som handler om dyr, både i stor og liten grad, som blir presentert her.
Tidligere nettutstillinger om dyr:
Kjøttkontrollen og det kommunale slakteanlegg (Åpnes i ny fane)
Klikk for større bilde
Stavanger friluftssenter
Stavanger friluftssenter omfatter både Gausel fritidsgård og Dyrsnes natursenter.
Jåtten fritidsgård som nå heter Gausel fritidsgård, ble etter vedtak i Jåtten bydelsutvalg 02.05.1990 sak 42/90 etablert som et fritidstilbud til barn og unge i bydelen. Gården gav også et praksistilbud for arbeidsledig ungdom som hovedsakelig ble finansiert med statlige sysselsettingsmidler. Det ble inngått en leieavtale med bonden Karsten Øvrebø for leie av eiendommen Husaberget 35 i 10 år.
I 1994 ble gården anerkjent som en 4H-gård, som på dette tidspunktet ble den eneste åpne 4H-gården i Rogaland. Med dette fulgte noen endringer i driften og økt bemanning, som følge av at gården skulle være sikret for å unngå ulykker, med ulike pedagogiske opplegg og presentasjon av norsk lokal jordbrukstradisjon.
Fra 1. oktober 1997 ble driften av Fritidsgården fast, som en seksjon i kommunens parkvesen.
A-1967, Stavanger kommune. Stavanger friluftssenter.
Forsyningsnemnda
Forsyningsnemnder ble opprettet i alle kommuner, med hjemmel i lov av 9. juni 1939.
De skulle ha som funksjon å sikre kommunens mest nødvendige forbruksvarer, som brensel, olje, kraftfor, etc. Nemndene var mest nødvendige under krigen, men ble beholdt etter krigen av beredskapsmessige hensyn.
I arkivene til forsyningsnemndene kan man finne oppgaver- og registre over husdyrbestanden, som forteller hvor mange dyr og dyrearter det var ved hvert gårdsbruk.
I tillegg til dette kan man finne daglister for anvisning av kraftfor, levering av slakt og salg av livsdyr/livsdyromsetning.
A-0931 – Sjernarøy kommune. Forsyningsnemnda (arkivportalen.no)
A-0885 – Finnøy kommune. Forsyningsnemnda (arkivportalen.no)
A-0838. Mosterøy kommune. Forsyningsnemnda
A-0780, Rennesøy kommune. Forsyningsnemnda
A-0449, Stavanger kommune. Forsyningsnemnda
A-0236, Madla kommune. Forsyningsnemnda
A-0193, Hetland kommune. Riska forsyningsnemnd
AKT-01860 – Hetland materialnemnd/byggenemnd (arkivportalen.no)
Kommunekassen
Kommunekassen har oppgaver som er knyttet til kommunens regnskap- og økonomiforvaltning.
Tidligere hadde kommunene ansvar for å kreve inn det som het hundeskatt eller hundeavgift.
I Stavanger kommune kan man finne i arkivet til instruksutvalget, “regler for hundeavgiftens opkrævning” tilbake til 1926.
I Rennesøy kommune kan man finne to protokoller som dekker perioden 1944-1984 for innkreving av hundeavgift. Bakgrunnen for avgiften var at hunder var nyttedyr og ikke kjæledyr, samtidig var avgiften et forsøk på å få kontroll over antall løse hunder, og begrense sykdommer knyttet til disse.
A-0214 – Madla kommune. Kommunekassen (arkivportalen.no)
A-0894, Sjernarøy kommune.
A-0845, Finnøy kommune.
A-0817, Mosterøy kommune.
A-0791, Rennesøy kommune.
A-0254, Stavanger kommune.
Park- og idrettsetaten
Da 70/6
Jakt, fiske 1953-1983
Hetland kommune
Dd 3/1 Jakt og fredning 1944-1951
Bymiljø og utbygging
Da 85/60 Kråkejakt 2008 Søknad fra Vestlandets harehundklubb. Finnes i Esa
Sentraladministrasjonen
Daa/Dab Husdyr og dyrevern 1953-1961
Arkivet til sentraladministrasjonen inneholder serier og saker om kjøttkontroll (lovpålagt fra 1892), skadedyr (Lov om rottebekjempelse av 1946), Fuglelov, hundehold, jakt, fiske, fredning, felling med mer.
Stavanger kommune. Kjøttkontrollen og Stavanger kommunale slakteanlegg
Stavanger kommune. Dyrevernsnemnda
Dyrevernsloven av 1935 påla kommunestyrene å velge en dyrevernsnemnd. Nemnda skulle hjelpe politiet med å påse at bestemmelsene om dyrevern ble overholdt.
Det finnes møtebøker, forhandlingsprotokoller og journaler fra både Stavanger og de tidligere kommunene Madla og Hetland i byarkivets magasin.
Madla kommune. Dyrevernsnemnda
Hetland kommune. Dyrevernsnemnda
Jordstyret
A-0184 – Hetland kommune. Jordstyret (arkivportalen.no)
A-0913, Sjernarøy kommune.
A-0882, Finnøy kommune.
Sunnhetskommisjonen/Helserådet
Sunnhetskommisjonen/helserådet var et kommunalt organ som bestod av en stab av folkevalgte under ledelse av distriktslegen. Etter sunnhetsloven av 16. Mai 1860 ble det en offentlig oppgave å bedre folkehelsen med forebyggende helsearbeid mot miljøhygieniske risikofaktorer og epidemiske sykdommer. Det ble derfor innført permanente helseråd i alle byer og landkommuner i Norge. Det som vi kaller mattilsynet i dag og de oppgaver som følger med, var tidligere underlagt helserådets oppgaver.
I arkivene fra de ulike kommunene kan man finne dokumentasjon på hygienisk kontrollarbeid i forbindelse med dyrehold, godkjenning av rotteutryddere, sykdom relatert til dyr, godkjenning av hestesenter, etc.
A-0727 – Rennesøy kommune. Helserådet (arkivportalen.no)
A-0830 – Mosterøy kommune. Helserådet (arkivportalen.no)
A-0873 – Finnøy kommune. Helserådet (arkivportalen.no)
A-0909 – Sjernarøy kommune. Helserådet (arkivportalen.no)
A-0169, Hetland kommune. Helserådet
A-0228, Madla kommune. Helserådet
A-0272, Stavanger kommune. Helserådet
Klikk for større bilde
Dyrebeskyttelsen Sør Rogaland
Ved siden av det offentlige dyrevernet har det eksistert frivillige dyrevernsorganisasjoner i Norge siden midten av 1800-tallet. Den første foreningen i Rogaland, Stavanger Amts Forening til Dyrenes Beskyttelse, ble grunnlagt i 1876. Foreningen eksisterer den dag i dag under navnet Dyrebeskytelsen Sør Rogaland.
Fra midten av 1800-tallet ble mishandling og dårlig stell av dyr et tema. Problemet ble tatt tak i av foreningene som oppsto i flere deler av landet. De første årene stod behandlingen av arbeidsdyr, spesielt hester og transport av dyr med jernbane og dampskip på dagsorden.
Hovedarbeidsområdet til Stavanger-foreningen var opplysningsarbeid ved å fremme temaet i mediene og dele ut informasjonsskrifter. Foreningen anmeldte også forhold av mishandling av dyr. I årenes løp kom flere andre temaer relatert til dyrevelferd i fokus, slik som jakt og fangst, dyreforsøk og kjæledyr. I mange år har foreningen også arbeidet praktisk ved å hjelpe skadde og hjemløse dyr og å tilby hjelp til å omplassere dyr.
Klikk for større bilde
Madla Kontrollag (PA-0470)
Madla Kontrollag var en sammenslutning av bønder i Madla kommune. Formålet til laget var å fremme et mer lønnsomt husdyrhold gjennom veiledning og jevnlige kontroller av en ansatt assistent. Madla kontrollag ble grunnlagt 24. september 1927. Laget ble sannsynligvis avviklet i første halvdel av 1960-tallet.
Tasta Kvegavlslag/Tasta Fealslag (PA-0138)
Tasta Kvegavlslag var en sammenslutning av bønder på Tasta i Hetland kommune. Foreningens formål var å forbedre storfebestanden i distriktet. Avlslaget ble grunnlagt 20. Mars 1923. Det skiftet senere navn til Tasta Fealslag. Laget ble sannsynligvis avviklet på 1960-tallet.
Finnøy hesteassuranse (PA-0649)
Finnö Herreds heste- og kvægassuranceforening ble stiftet i mars 1910. I foreningen kunne bøndene forsikre sine husdyr i tilfelle sykdom, ulykke eller død av disse. Det forminsket den økonomiske risikoen som dyrehold innebar. I årenes løp tilbød flere og flere kommersielle forsikringsselskaper. Dermed var det ikke lenger nødvendig å ha en gjensidig forsikringsordning for bøndene. Foreningen ble avviklet rundt 1970.
Rennesøy og Mosterøy hestealslag (PA-0669)
Rennesø og Mosterø hesteavlssamlag ble stiftet i desember 1909. Formålet til laget var arbeidet for en bedre hesteavl i distriktet. Laget eide flere hingster gjennom årene. Siste hingst, som hadde navnet “Jobu” ble solgt i februar 1979. På grunn av manglende interesse ble ingen nye hingster anskaffet. Samme året ble Rennesøy og Mosterøy hestealslag de facto nedlagt ved at styrefunksjonen ble lagt til lederen av Rennesøy Bondelag.
Innakleivs Fealslag (PA-0677)
Innakleivs Felslag var en forening av bøndene på Innakleiv, dvs. sørøst-siden av Rennesøy. Den hadde som formål å kjøpe og stelle en avlsokse. I kildene er laget omtalt mellom 1925 og 1952. I regnskapsboken i Stavanger byarkiv er det kun opptegninger fra 1944.
Mosterøy Trygdelag for hester (PA-0700)
Mosterøy Trygdelag for hester var en gjensidig forsikringsforening av bønder i Mosterøy herrad. I løpet av 1933 møtes en gruppe bønder fra området for å undersøke om det finnes grunnlag for å stifte et trygdelag. Dette forarbeid førte til stiftelsen av laget 23. oktober 1933. I 1934 var 67 hester forsikret gjennom trygdelaget. Tallet steg fram til midten av 1940-tallet før det jevnt minket. I 1961/1962 ble ingen nye hester innmeldt i forsikringsordningen. Etter noen år uten møter ble laget avviklet i 1976.
Barn og dyr på Haustmarken. Fotograf: Alfred Aase/Rogalands Avis
Rennesøy pelsdyrforlag (PA-0668)
Rennesøy Pelsdyrfôrlag A/L ble stiftet 15. oktober 1964. Det var et andelslag med hovedkontoret på Rennesøy. Formålet til pelsdyrfôrlaget var å framskaffe fôr til pelsdyroppdrettere, dvs. å kjøpe, lagre og selge samt å produsere fôr.
For å produsere fôr til minkoppdrettere kjøpte laget i 1966 tomt og bygningene til tidligere Rennesøy Preserving Co. i Vikevåg.
Rennesøy Pelsdyrfôrlag A/L eksisterte fram til andre halvdel av 1970-tallet og ble avviklet rundt 1977. I 1978 kjøpte Rennesøy kommune eiendommen i Vågen i Vikevåg.
Klikk for større bilde
