Historien om byarkivet

Stavanger byarkiv ble formelt opprettet som byens arkivdepot i 1967, men interessen for og arbeidet med byens arkiver går mye lenger tilbake.

Det første arkivet

Med formannskapslovene i 1837 kom bestemmelsen om at ordfører hadde ansvar for protokoller, arkiver og korrespondanse. En kiste ble innkjøpt til rådhuset til arkiv for bevaring av kommunens protokoller. Denne kan du i dag se i utstillingsområdet til Stavanger byarkiv. 

På flyttefot

Byveksten førte til økt kommunalt samfunnsengasjement og resulterte i en voksende dokumentflom. Behandlingen av dokumentene ble preget av at byen ikke hadde et større, permanent rådhus, og ettersom de kommunale oppgavene tiltok, flyttet kommunale funksjoner rundt og ble spredt på flere bygg i byen. Følgen var at arkivmaterialet ikke ble samlet, men førte en omflakkende og usikker tilværelse i ulike bygg.

I årenes løp har byarkivet holdt til i Mariakirken, i bygget på St. Peters plass, i Hospitalgaten, i Kongsgaten, i Filmteatret og i Norges Bank-bygget.

Opp i røyk

I 1911 vedtok formannskapet et forslag om arkivbygg på St. Peters plass. Det ble utarbeidet tegninger av bygget og forslaget ble framlagt for Riksarkivaren, men planene ble vraket. En arkivkomité sonderte mulighetene for heller å bygge et amtsarkiv i byen, der arkivmateriale fra alle byer og ladesteder i Stavanger Amt skulle samles. Tanken fikk tilslutning fra mange hold, men det skulle gå mer enn 100 år før ideen om et slik «arkivenes hus» ble realisert.

De utilfredsstillende arkivforholdene fikk fornyet oppmerksomhet i 1929 da kommunebygningen i Hospitalgaten ble totalt ødelagt av brann. Mye arkivmateriale gikk tapt, herunder bygningssjefens, politiets og elektrisitetsverkets arkiv.

Stavanger byarkiv blir opprettet

I januar 1967 ble byarkivet i Stavanger formelt opprettet av bystyret og formannskapet som Stavanger kommunes felles depot for eldre arkiver. Byarkivet ble også byens depot for bevaring av privatarkiver med lokalhistorisk verdi. Stillingen stod vakant i fem år før Bjørn Utne ble ansatt som byens første byarkivar.

Sammen med byarkivaren flyttet byarkivet i 1973 inn i nye lokaler i det tidligere Frue Meieri i Storgata 27. Men også disse lokalene var uegnet som arkivlokaler, og i 1988 flyttet byarkivet til bibliotekets tidligere lokaler i rådhuset.  I mellomtiden hadde Bodil Wold Johnsen tiltrådd som byarkivar (1980-2013).

I 1999 ble det opprettet et Sentralarkiv, i tillegg til byarkivet. Alf Thorsen ble ansatt som arkivsjef for arkivtjenesten og arkivleder for arkivdanningsfunksjonen i kommunen. I 2014 endret hele arkivavdelingen navn til Stavanger byarkiv.

Arkivenes hus

Nesten hundre år etter at ideen først var blitt fremmet, i 2005, inviterte Riksarkivaren til et samarbeid om å reise et felles regionalt arkivsenter i Stavanger. Og sommeren 2017 flyttet byarkivet inn i det nye Arkivenes hus på Ullandhaug sammen med Statsarkivet, Interkommunalt arkiv i Rogaland og Misjonsarkivet.

Hele byarkivet er endelig samlet under ett tak i nye, tilpassede lokaler som kan romme hele papirdokumentasjonen i alle arkivene i Stavanger kommune, samt de mange viktige privatarkiver som kan belyse byens og lokalsamfunnets utvikling.