De andre
«De andre» er navnet på utstillingen Norsk Lydinstitutt hadde fra 2017-2018. Målet med utstillingen var å trekke frem «de andre» norske sangerne fra første halvdel av 1900-tallet. De fleste kjenner til Kirsten Flagstad og Ivar Andresen, som begge var sangere med store internasjonale karrièrer. Det finnes derimot en lang rekke andre sangere som også gjorde seg bemerket både i Norge og utlandet, som vi ønsker å trekke frem igjen. Dette er et lite utvalg av de andre sangerne vi har vi samlingen vår. God fornøyelse!
«De andre» er navnet på utstillingen Norsk Lydinstitutt hadde fra 2017-2018. Målet med utstillingen var å trekke frem «de andre» norske sangerne fra første halvdel av 1900-tallet. De fleste kjenner til Kirsten Flagstad og Ivar Andresen, som begge var sangere med store internasjonale karrièrer. Det finnes derimot en lang rekke andre sangere som også gjorde seg bemerket både i Norge og utlandet, som vi ønsker å trekke frem igjen. Dette er et lite utvalg av de andre sangerne vi har vi samlingen vår. God fornøyelse!
Inga Sofie Berentz (1878-1962)
Foto: Flickorna Jackson; Atelier Jaeger, 1908.
Inga Sofie Berentz (født 23. desember 1878 i Kristiania, død 22. februar 1962 i Stockholm) var en norsk-svensk skuespiller samt operette- og kabaretsanger. Berentz debuterte på scene i Kristiania i 1897 og kom til Sverige omkring forrige århundreskifte. I 1909 foretok hun en innspilling av Alice Tegnérs sang Olle i skogen (Mors lilla Olle) på merket Gramophone. Berentz var dermed én av de første i Sverige som spilte inn barnesanger på plate. Inga Berentz spilte inn akustiske 78-plater på merkene Astoria, Gramophone, Odeon samt Zonophone.
Erling Drangsholt (1885-1950)
Erling Drangsholt var i mange år en av hovedkreftene ved Centralteatret og spilte utallige roller i farser, lystspill og operetter. På Nationaltheatret skapte han lystige operettefigurer, men hadde også moderne karakterroller. Han studerte på musikkonservatoriet i Kristiania og debuterte 23 år gammel på Fahlstrøms Teater, hvor han var til 1911. Deretter gikk han over til Centralteatret, hvor han jobbet det meste av sin karrière. Med sin musikalske bakgrunn var det som sanger han skulle gjøre sine beste roller, både opera og operetter. I 1913 spilte han i Verdis La Traviata med Kaja Eide (Norena), året etter i Puccinis La Bohême og Tosca, samt Sigwardt Aspestrands opera Sjømannsbruden, og 1916 i Jules Massenets Manon. I to perioder var Erling Drangsholt ansatt ved Nationaltheatret, fra 1931 til 1935 og fra 1946 til 1950. Det var som sanger han fremhevet seg i sine roller som Eisenstein i Johann Strauss’ operette Flaggermusen (1931) og kong Agamemnon i Jacques Offenbachs, Den skjønne Helene (1933), grev Boni Kancsianu i Emmerich Kálmáns Czardasfyrstinnen (1934), hoffoperasangeren Johann Vogel i Henry Bertés Jomfruburet (1934), Lodovigo i Verdis Otello (1935) og grev Almaviva i Mozarts Figaros bryllup.
Tore Foss (1901-1968)
Tore Foss var en av sin generasjons mest elegante og populære scene- og filmskuespillere. Kjent for sofistikerte lystspill og operetter. I tillegg gjorde han seg bemerket som regissør og han var en kjent oppleser i radioen. Da han var en velklingende baryton,både spilte og spilte og sang han hovedroller i operetter og syngespill. Han var kjent for sin rolle som Danilo mot Aase Bye i Lehárs, den glade enke (1938) og som Franz Schubert i Jomfruburet (1934), der han som pianist selv spilte Schuberts musikk på scenen. 1930 spilte han Macheath i den kontroversielle første norske oppførelsen av Bertolt Brechts og Kurt Weills Tolvskillingsoperaen. Som sanger og pianist var Tore Foss også en populær grammofonsjarmør, og han gjorde over 10 innspillinger av til dels eget materiale i årene 1928–32. I denne perioden utgjorde han – sammen med Einar Rose og Steinar Jøraandstad – trioen The Three Black Cat Singers, som var pionerer på den gryende norske jazzfronten.
Gunnar Graarud (1896-1961)
Graarud var en dramatisk tenor. Han debuterte Kaiserleutern i 1919 og var ved operaene i Mannheim mellom 1920 og 1922. Senere i statsoperaen i Berlin fra 1924 til 1926 og Bayreuth opera fra 1930. Hans rolle som Tristan er spilt inn på grammofonplate. Graarud hadde roller som blant annet: Otello, Manrico i «Trubaduren», Siegmund i «Valkyrien», Siegfried i «Götterdämmerung» og Parsifal.
Svanhild Helland Hansen (1905-1993)
Svanhild Helland Hansen som Violetta i «La Traviata» (1949)
Svanhild Helland Hansen var en kjent sopran. Hun var utelukkende tilknyttet Den Nationale Scene i fødebyen Bergen etter studier i USA hos Rosa Raisa. I Bergen spilte hun rollen som Leonora i «Trubaduren» (1945) og Violetta i «La Traviata» (1948-49). Hun ble også ofte benyttet som konsertsangerinne i USA.
Agnes Hanson Hvoslef (1883-1970)
Agnes Hanson Hvoslef var en dramatisk sopran. Hun studerte i Wien med Amalie Materna fra Bayreuth og debuterte i Kristiania i 1905. Senere hadde hun rollen som «Aida» og «Carmen» (1909) på Nationaltheateret hvor hun senere også var Margaretha i «Faust». I 1913-14 var hun ved operaen i Dessau i rollen som Elisabeth i «Tannhäuser», Ortrud i «Lohengrin» og Brünnhilde i «Valkyrien» mens hun i Bayreuth gjorde Fricka i både «Das Rheingold» og «Die Walküre».
Hans Ingi Hedemark (1875-1930)
– Tenor – Var født i Kristiania og debuterte på Christiania Theater høsten 1896 i Otto Sindings «Iraka». Han kom til Den Nationale Scene i Bergen i 1899, hvor han ble det sterkeste kort i sitt fag, men han fungerte også som karakterskuespiller. Blant annet i roller som Rodolpho i «La Bohème» (1902), Sylvain i «Villars Dragoner», Paris i «Den skjønne Helene» (1901), Postillonen i «Postillonen i Longemeau» (1902), Agaton i Christian Dannings opera «Kynthia» (1903) og Tonio i «Regimentets datter» (1904).
Sigurd Hoff (1895-1955)
– lyrisk tenor – Han debuterte i Kristiania i 1916 og gjorde en fremtredende karrière som oratoriesanger. I opera gjorde han roller som blant annet «Faust», Jacquino i «Fidelio», David i «Mestersangerne i Nürnberg» og prins Leopold i «Jødinnen». Ansatt ved Opera Comique i Stortingsgaten og Nationaltheatret og gjestet diverse teatre i opera og operetter.
Carl Alfred Helgeby (1882-1948)
Carl A. Helgeby var en norsk operasanger (baryton) og skuespiller. I årene 1911–1915 spilte han inn flere plater for The Gramophone Company. I 1920 medvirket Helgeby i Verdis opera La traviata i Kristiania og gjorde samme år sin filmdebut i Gustav Adolf Olsens Kaksen paa Øverland. I 1926 medvirket han i den første radiooverføringen av Griegs Peer Gynt.
Clara Hultgren (1877-1956)
Clara Hultgren var en norsk lyrisk sopran. Hun studerte hos Zur Mühlen i London og Signe Hebbe i Stockholm. Hun gjorde sin debut 1891 på Christiania Theater og senere i Nationaltheateret i 1904, 1906 og 1910. Hun sang også i København og i Stockholm. Hun var en av våre beste ressurser både ved sin myke fyldige lyriske sopran og for sitt meget fordelaktige utseende. Hultgren hadde roller som: Violetta i «La Traviata», Leonora i «Trubaduren», Nedda i «Bajazzo», Micaela i «Carmen».
Waldemar Johnsen (1911-1969)
Norsk baryton. Han studerte med Madame Cappiani i London og debuterte i Oslo i 1938 som greven i «Figaros bryllup». Han turnerte over hele landet og deltok i flere radioutsendelser av opera, som f.eks. tittelpartiet i «Rigoletto» og Hagen i «Götterdämmerung» og var i roller som Jago i «Otello», Tonio i «Bajazzo», Scarpia i «Tosca», Sharpless i «Madame Butterfly», Mefisto i «Faust» og Germont i «La Traviata»
Reidar Kaas (1881-1952)
Reidar Kaas var en norsk baryton. Han ble født i 1881 og fikk en stor karrière i Tyskland og England og var ansatt på Opera Comique i Kristiania 1918-21 såvel som Nationaltheateret. Kaas hadde roller som: «Den flygende hollender», Wotan i «Valkyrien», Amonasro i «Aida», Escamillo i «Carmen» m.fl. Toscanini, de som hørte ham i Milano, uttalte sin store begeistring for ham, og han ble mer kjent i utlandet enn her hjemme.
Borghild Langaard (1883-1939)
Borghild Langaard som «Carmen»
Borhild Bryhn Langaard var en prominent norsk sopran. Hun var elev av Gina Oselio, Nina Grieg og von Zur Mühlen og debuterte på Nationaltheateret i 1906. Hun sang i Wien, Budapest, London (Covent Garden), Milano (La Scala), New York (Metropolitan) og i Chicago i 1919. En av de aller største sangerinner vi overhodet har hatt. Som Aftenpostens Reidar Mjøen en gang uttalte i pressen: «Hun er helt enestaaende – visstnok for tiden uden mage!» Hun hadde roller som: «Tosca», «Butterfly», «Carmen», Margaretha i «Faust», Musette i «La Bohéme», Laura i «La Gioconda», Senta i «Den flygende hollender», Brynnhilde i «Valkyrien» og i «Siegfried», Santuzza i «Cavalleria Rusticana», Elsa i «Lohengrin», Venus og Elisabeth i «Tannhäuser», Aida, Amelia i «Maskeballet» m.fl. På grunn av sykdom gav hun opp sitt virke i 40-årsalderen, men ble en av våre fremste pedagoger inntil hun så altfor tidlig døde av hjertelammelse.
Margit Lunde (1881-1976)
Margit Lunde, Oslobilder
Margit Lunde var en norsk sanger og skuespiller. Hun debuterte ved Centralteatret i 1907 som «Frøken Næsevis» i en operette av Offenbach, og fortsatte på teatret i flere sesonger. I 1910 var hun «modellen» i Lehars nyskrevne «Greven av Luxemburg».
Hun giftet seg i 1911 med teatersjef Ludvig Müller (1868–1922), sønn av Amalie Skram. Hun kalte seg Margit Lunde-Müller. De tilbrakte et par sesonger omkring 1914 ved Trondhjems Nationale Scene 1914–16, hun som skuespillerinne og han som teatersjef. Etter en sesong ved den nasjonale scene i Bergen, ble det tre år med omreisende teater i de nordiske land for teaterparet. En kort periode var hun også ved Chat Noir i Kristiania (Oslo).
Halfdan Rode (1871-1945)
Halfdan Rode. Bilde av Rude og Hilfling, ca. 1907-1910. Oslobilder
Rode var en norsk baryton født i Porsgrunn. Han debuterte i 1894 som konsertsanger og seks år senere i opera. Han sang på Nationaltheateret mellom 1907 og 1917 bl.a. i operaene «Eugen Onegin», «Don Juan». Han fikk roller som Kongen i «Lohengrin», Amonasro i «Aida», Mefistofeles i «Faust», Lothario i «Mignon» og Escamillo i «Carmen». Foruten å være solist i tallrike konserter. Han var en av de fremste barytoner i vår musikkhistorie. Han var dessuten en god organisator og gikk sterkt inn for operasaken i Norge.
Eide Norena, Kaia Eide (1884-1968)
Fotograf: Karl Anderson (1906)
Norena var en lyrisk sopran og er en av vårt største internasjonale sangerinner. Hun debuterte i Horten i 1904 og i 1907 på Nationaltheatret. Norena dro til Paris, hvor hun på Nellie Melbas sterke anbefaling gjorde roller som Dronningen i «Hugenottene» og «Gullhanen», «Thais», Konstanze i «Bortførelsen» og Ofelia i «Hamlet» I Kristiania sang hun bl.a. «Mignon», «Butterfly», den første «Lakmé» og Tatjana i «Eugen Onegin», Olympia-Giulietta-Antonia i «Hoffmanns eventyr», Mimi og Micaela. Da hun kom til La Scala i 1926 for å være Gilda i «Rigoletto» under Arturo Toscanini,. Han tilføyet Norena-navnet til hennes eget, til minne om Norina i «Don Pasquale» og fordi hun var norsk. I Stockholm gjestet hun i 1936-38 mot Jussi Björling i «La Traviata», «Faust» og «Bohéme». Hun tok avskjed med sitt norske publikum på Nationaltheatret som Violetta i 1937.
Bjørn Talén (1870-1948)
Bilde fra Musik, Nr. 6-7. Mai 1925. Hjemmenes Notecentral, Oslo
Bjørn Taléns rike stemme, musikalitet og sceniske utstråling gjorde ham til en av de ledende tenorene i mellomkrigstiden. han stemme gjorde at han fikk plass i første rekke ved statsoperaen i Berlin. 1. oktober debuterte han i Aulaen med Eyvind Alnæs ved klaveret. Den 14. desember 1914 hadde han sin operadebut på Nationaltheatret som Radames i Aida, en av de tyngste rollene i det italienske repertoaret. Kritikerne var svært positive, og Talén ble snart også en populær Faust i Gounods opera samme sted. Våren 1917 holdt han konserter i Kristiania med Kaja Eide Norena. På Opéra Comiques åpningsforestilling i Kristiania 30. november 1918, sang han Samson i Saint-Saens’ Samson og Dalila, som ble en stor suksess vinteren og våren 1919, ikke minst som Turiddu i Cavalleria rusticana og Canio i Bajazzo. Han gjestet en rekke større operascener, bl.a. hovedscenene i Dresden, Hamburg, Leipzig, Torino og Madrid, og medvirket ved konserter. 1929 gikk han over til Städtische Oper i Berlin, hvor han ble til 1932. På Nationaltheatret forsommeren 1929 sang Talén Lohengrin mot Kirsten Flagstad i hennes første Wagner-rolle og deretter Cavaradossi i Tosca, også mot Flagstad. Han satte opp og sang hovedrollene i Puccinis Kappen og Lehárs Smilets land, på henholdsvis Søilen Teater og Centralteatret 1934.
Inga Ørner (1875-1962)
Inga Ørner var anerkjent som koloratursopran. Ørner studerte med kammersanger Wilhelm Kloed i Kristiania, Jean de Rezke i Paris og Cesare Lotti i Rom. Hun var tilknyttet flere italienske operascener og ble særlig kjent som Gilda i «Rigoletto». Hun gjestet også i USA, men er leksikalt dessverre ikke nevnt i større grad. Det ble sagt at hennes register gikk i litt over 3 oktaver, men hun sang lite i Norge. Der finnes noen romanseopptak av henne på Odeon-plater: Irmelin rose / Piano / E 3045; Mot kveld / Piano / E 3045; När jag blef sjutton år / Orch. / E 2134; Rose Marie / Orch. / E 2134.
