Vinterleker: Skøyter
Månedens slipp for februar: Vinterleker
Leketøy eller fremkomstmiddel? Med hurtigløp snakker vi om verdens raskeste idrett på flat mark – uten egen motor.
Med nye, moderne klappskøyter kommer løpere som trener her i Stavanger opp i hastigheter opp mot 60 kilometer i timen.
Klikk for større bilde
Kort skøytehistorikk:
De aller første skøyter eller is-legger som er funnet, stammer fra et funn etter uttapping av en sjø like utenfor Roma og er datert til 4.000 år før Kristus. Disse skøytene er utstilt i et museum i Bern. Dette viser at skøyter ikke bare er knyttet til nordlige strøk, men sannsynligvis har vært i bruk over store deler av Europa. I hvilken grad de har vært benyttet som rent tidsfordriv, eller har spilt en rolle som fremkomstmiddel, kan man ikke med sikkerhet kan si. Det er nok liten tvil om at man kunne oppnå relativt store hastigheter på stålblank is, og at skøytene derfor opprinnelig ble brukt for å komme seg raskt over frosne innsjøer.
De første skøytene eller is-leggene var enkle innretninger laget av leggbein eller lårbein fra sau, ku eller hest. Benet ble slipt for å gi en skarp egg, boret hull i og spent på skotøyet med remmer.
En tidlig skøytemodell i Norge stammer fra Odalen og kalles derfor for Odalsskøyta. Ved skøytemuseet på Frogner stadion i Oslo kan en se flere se tidlige versjoner av hurtigløpsskøyter. Dagens klappskøyter er utviklet med tanke på å få opp høyest mulig fart.
Den sosiale biten har også vært viktig. I hovedstaden la sjøisen seg nedenfor Akershus Festning og området ble til den reneste Karl Johan- promenaden, et sted å møtes vinterstid. Her myldret det av liv – skøyteisen var et sted å se å bli sett. Dette før dampskipene kom og «ødela» skøyteforholdene. Da vokste stadionidretten fram, slik vi kjenner den i dag.
Også i Stavanger var lokale isflater flittig i bruk, noe lokale bilder fra slutten av 1800-tallet dokumenterer. Mosvannet lokket til seg mange når isen la seg. Nå har hurtigløpsfolket flyttet inn i Sørmarka Arena. Turskøyting har også vunnet mange tilhengere de siste årene. Sikkert er det at skøyteaktivitet fenger!
Klikk for større bilde
Stavanger har to skøyteløpere med i OL i Beijing
Marit Fjellanger Bøhm og Peder Kongshaug. Merk deg navnene. Nå skriver de idrettshistorie!
«Skøytebyen Stavanger? En rogalending som verdensmester på skøyter? Oslofolk og trøndere ler kanskje av tanken, men når byen kan ha landets beste lag i ishockey, så kan vi vel bli like gode i hurtigløp?»
Ordene er hentet fra lederartikkelen i Stavanger Aftenblad i forbindelse med åpningen av flerbrukshallen Sørmarka Arena i 2010.
Regionen, og oljebyen, hadde nettopp fått sin egen storstue for hurtigløp på skøyter, som først ut av de store byene i Norge. Skøytefolk i hele landet var fulle av beundring – og misunnelse (skribentens anmerkning) over anlegget som driftige rogalendinger fikk reist ved hjelp av interkommunalt samarbeid. Som kjent ble det ingen norsk OL-søknad om vinterlekene i 2022. Og Oslo, også kalt Verdens Vinterhovedstad, venter fortsatt på sin skøytehall…
12 år etter er det i Stavanger det skjer. Etter at Sørmarka Arena ble reist, har «Oslofolk og trøndere» flyttet hit – for å utøve en sport som tradisjonelt krever stabilt kalde vintre. Avisene beskriver Stavanger som et skøytemetropol. Våre to lokale håp er begge «barn» av flerbrukshallen: Peder Kongshaug (20) var ni år, Marit Fjellanger Bøhm (33) tidlig i tyveårene da Sørmarka Arena sto klar. Begge representerer Stavanger Sandnes skøyteklubb. Klubben ble stiftet 3. april 1962 som Stavanger Skøyteklubb, og fusjonert 30. september 2013 med Sandnes Skøyteklubb.
Faksimile fra Stavanger Aftenblad 17.11.2009
Noterte rundetider
Regionen har hatt flere skarpskodde løpere opp gjennom tidene som har hevdet seg nasjonalt. Og den norske paradegrenen, hurtigløp på skøyter, hadde godt fotfeste, som i landet for øvrig på 50 og 60-tallet. Da tok små og store plass foran radio- og TV-apparater og noterte rundetider når løpere som «Hjallis» og «Kuppern» gikk. Etter sending strømmet barn i alle aldre til frosne vann eller dugnadsanlagte isflater for å etterligne datidens store idrettshelter.
Det kunne nok vært skrevet mye om skøyteaktivitet i Stavanger før. Og sitter du på historiske bilder eller viktig foreningshistorikk, så ikke nøl med å ta kontakt med arkivet!
Vi nøyer oss med å skru tiden tilbake til 1981. Da ble den første kunstfrosne 400 metersbanen i regionen åpnet utendørs i Sørmarka. En milepæl for skøytesporten, både i Norge og Rogaland også da. Interessen for sporten fikk en oppsving med «De Fire S’ene»; Kay Stenshjemmet, Sten Stensen, Jan Egil Storholt og Amund Sjøbrend, som regjerte på parketten. Sistnevnte ble både europamester og verdensmester denne sesongen. Sjøbrend var invitert til å kaste glans over åpningsløpet på den nye kunstisbanen på Sørmarka, rett etter VM-suksessen. Så mye folk og trengsel var det, at han måtte kjøres med bil de få meterne fra garderoben og bort til banen!
Klikk for større bilde
40 år har gått. Oljebyen har nå fått sine egne helter på isen. Både Marit og Peder har ankommet OL-byen når dette innlegget skrives. Stavangers aller første skøyteløpere i en vinterolympiade.
Ingen sportsidiot, sier du? Vi snakker om en disiplin med dype røtter i norsk kultur. Det er bare å benke seg når våre skal i aksjon i Beijing. Sendeskjemaet finner du blant annet her:
Vinter-OL, OL i Beijing | Program for OL i Beijing 2022 (nettavisen.no)
