Stavanger elektrisitetsverk
Kraftbehovet var økende i 1890-årene. Industriveksten var stor, og særlig hermetikkindustrien vokste. Spørsmålet om å bygge elektrisitetsverk dukket opp.
I 1899 fikk Stavanger tilbud om å kjøpe vannfall i Oltesvik og Oltedal, og i november samme år var det en intens diskusjon i bystyret om en skulle satse på å bygge elektrisitetsverk eller ikke. Siden første gangs behandling var det samlet en god del fallrettigheter i Oltedalsvassdraget, så kjøpesummen vokste fra 18 525 kr til 73 155 kr.
Klikk for større bilde
Bystyret vedtok med 30 mot 28 stemmer å kjøpe fallrettighetene, og å bygge kraftverk i Oltedal. Fossekraften skulle bli elektrisitet og overføres i høyspentledning fra Oltedal til Stavanger. Men det var liten interesse for å kjøpe elektrisitet, og overføring helt fra Oltedal ble vurdert som alt for risikabelt. Utbyggingen ble stoppet, og det skulle gå flere år før planene ble tatt opp igjen. Kommunen hadde nylig overtatt byens gassverk og valgte å satse på gass fremfor elektrisitet.
Klikk for større bilde
Etter hvert som Stavangerindustriens kraftbehov økte, satte fabrikkeierne krav om elektrisk kraft til drift av elektromotorer, som var mer effektive og økonomiske i drift enn gassmotorer. Kravet ble tatt alvorlig, og i februar 1907 besluttet bystyret at det skulle bygges ett kommunalt elektrisitetsverk ved Oltedalsfossen. Kraftstasjonen i Oltedal var klar i 1909, og herfra ble det strukket en overføringsledning til Mosvatnet transformatorstasjon. Her ble strømmen nedtransformert til fordelingsnettet i byen.
Den 10. desember 1909 ble strømmen satt på for første gang i Stavanger. Samme kveld holdt bystyret møte, og dagen etter meldte lokalavisen at det elektriske lyset “modtoges med et varmt velkommen i form av haandklap”, og at “lyset brændte overmaade rolig og smukt”. Det hadde da gått ti år siden spørsmålet om å bygge elektrisistetsverk ble tatt opp for første gang, og elektrisitetskomiteen hadde blitt opprettet.
Da Stavanger endelig fikk strøm, var det blant de siste større norske byer som fikk elektrisitetsverk. Blant annet ble Sandnes våren 1909 forsynt med elektrisitet fra en kraftstasjon på Sviland. Det elektriske lyset erstattet parafinlampene i private hjem, butikker og skoler. I 1918 var alle gatelys blitt elektriske. Men den største delen av strømbruken gikk til drivkraft i industrien.
Stasjonen ved Mosvatnet var fra 1909 til 1957 den eneste transformatorstasjonen for forsyning av strøm. Stasjonen var i drift i vel hundre år, og har blitt utvidet og ombygget en rekke ganger. Stor etterspørsel etter elektrisitet under første verdenskrig førte til full utbygging i Oltedal. I tillegg ble det bygget en mindre kraftverk i Oltesvik. Men først etter at Stavanger elektrisitetsverk i 1918 begynte å motta kraft fra Flørli kraftstasjon i Lysefjorden, var byens innbyggere sikret tilstrekkelig lys og varme i mellomkrigstiden.
Klikk for større bilde
Flørli:
I 1914, samme året første verdenskrig brøt ut, kjøpte forretningsmannen Einar Meling fra Stavanger hele Flørli-gården, med hei og utmark, for 16 000 kr. Tanken var å bygge kraftverk og smelteverk i Flørli. Fallet mellom magasinet på fjellet og sjøen er 740 meter, i sin tid det nest høyeste utbygde fallet i Norge.
AS Flørli Kraft- og Elektrosmelteverk ble etablert i 1916. Det skulle levere ferrolegeringer til Røchlingsche Eisen- und Stahlwerke i Duisburg i Tyskland. Stål til våpenproduksjon hadde tyskerne stor interesse av, men så snart krigslykken snudde, kollapset stålmarkedet. Derfor fikk ikke Lysefjorden noe stålverk. Istedet ble kraften leid ut til Stavanger Elektrisitetsverk i ti år, men kraftverket fikk økonomiske problemer og Stavanger kommune kjøpte etter hvert hele Flørli. Slik har det seg at Stavanger eier en del av Forsand.
I 1999 produsert gamle Flørli kraftstasjon sin siste kilowatt. Etter 81 års drift overtok et moderne og fjernstyrt kraftverk 775 meter inne i fjellet.
A-0051 Elektristetsverket arkivliste
Kilder:
Stavanger Elektrisitetsverk gjennom 50 år 1909-1959
Stavanger 1814-1914
