Musikkpaviljong
Månedens slipp for juni: Musikkpaviljong
I andre halvdel av 1800-tallet var både Europa og Norge opptatt av ideer om hvordan byene skulle formes, slik at de var gode å bo i for innbyggerne. Økt befolkning og regulerte arbeidstider, førte til behov for rekreasjon og underholdning blant byens innbyggere. Som et svar på dette ble det i byene anlagt parker, og med parkene kom musikkpaviljongene, som tilbød gratis konserter og allmenn opplysning. I Norge spredde denne trenden seg raskt, og innen 1900 hadde de fleste byer fått sin egen musikkpaviljong.
Historisk sett ble paviljonger opprinnelig reist for spesielle anledninger som hagebanketter og ball, men det ble etter hvert brukt som mer permanenter bygninger, og på slutten av 1600-tallet ble ordet brukt om enhver hagebygning designet for bruk ved spesielle anledninger. Brukes ofte til rekreasjon og avslapning.
Musikkpaviljongen i Byparken
Området rundt Breiavatnet bestod av Stavanger kirkegård og Kongsgård park fram til 1866, da vedtok bystyret å etablere bypark. Byens første park var et ledd i moderniseringen av Stavanger etter den store bybrannen i 1860. Stavanger fikk både vann- og gassverk, brannvesenet ble fast organisert, stilling som stadsingeniør ble opprettet, og det første bykart basert på nøyaktige målinger ble laget.
I 1917 ble det lagt fram forslag om fullstendig omlegging av byparken. Planen var utarbeidet av byarkitekt Johs. Th. Westbye, og ble presentert for en rekke gjester i formannskapets lokaler 3. juli 1917. Utgangspunktet var den hovedformen parken tidligere hadde hatt. Hovedalléen skulle gå fra Kongsgaten til Breiavatnet, og tverralléen fra krysset til Kongsgård.
Det ble videre foreslått at det skulle settes opp en musikkpaviljong ved Kongsgård, og at den skulle danne kjernen i et vakkert anlegg. En pergola var tenkt langs promenadeveien ved Breiavatnet mot posthuset, hvor det skulle anlegges en skulpturgruppe. Planen ble av økonomiske årsaker bare delvis realisert.
Et formannskapsvedtak fra 1921 gjorde at promenadeveien skulle bygges ved bruk av nødsarbeidere. Byarkitekt Erling Nielsen fikk ansvaret for gjennomføringen. For at anlegget ikke skulle bli for kostbart ble gjerdene og lyktestenderne langs vannet gjort enklere enn i de opprinnelige planene. Lyktene er også tegnet av Nielsen.
Musikkpaviljongen, som også er tegnet av Erling Nielsen, ble oppført i 1922. Lenge før han kom til Stavanger hadde han vunnet den utlyste konkurransen om musikkpaviljong, med sitt forslag «netop». Den gamle stabburslignende paviljongen som hadde stått i byparken siden 1880-årene, ble revet.
Til bispeinnsettelsen og byens 800-års jubileum i 1925 fremstod Breiavatnet og Byparken i forskjønnet form.
Musikkpaviljongen i Bjergsted
I 1883 kjøpte Stavanger kommune eiendommen Bjergsted. Bjergsted ble brukt til karantenestasjon og epidemilasarett. Ved siden av kommunens bruk av Bjergsted, begynte stedet allerede fra 1890 å få en ny funksjon. Stavanger Turistforening arrangerte utstilling og fikk oppført stabbur og musikkpaviljong. Dermed ble Bjergsted også tatt i bruk som et utstillingsområde og folkepark.
Til byjubileet i 1925 fikk Bjergsted ny musikkpaviljong.
Utvalg
Kommunen har ved ulike anledninger opprettet egne politiske utvalg til å blant annet gi støtte til ulike musikalske arrangement i byens parker.
Utvalget for kulturkvelder i byens parker og friluftsområdet (parkkveldutvalget)
Utvalget hadde bevilgningsmyndighet når det gjaldt tilskudd til konserter og lignende innenfor retningslinjene for støtte til sang og musikk. Utvalget hadde et budsjett på ca. 18.000 kr i året som skulle gi støtte til kor og orkestre som spilte på offentlige steder og tilstelninger i Stavanger. Parkkveldutvalget arrangerte også «Parkkvelder» og diverse andre arrangement. Erstattet av musikkutvalget fra 1976.
Musikkutvalget
Musikkutvalget ble valgt av formannskapet, og var fast fag- og driftsutvalg underlagt kulturstyret. Utvalget var rådgivende organ i alle saker som vedkom musikklivet. Musikkutvalget hadde bevilgningsmyndighet når det gjaldt tilskudd til konserter og lignende innenfor retningslinjene for støtte til sang og musikk. I øvrige sakskategorier innstilte utvalget til kulturstyret.