Grethe Helene Johnsen

Grethe Helene Johnsen ble født i 1915 på Kalvøy i Hetland kommune. Foreldrene hennes var gårdbruker Bjarne Middelthon og kona Gurine Brattelid. Grethe Helene var yngst av seks søsken. I 1940 giftet hun seg med agent Richard Johnsen. Sammen fikk de tre barn.

Grethe Johnsen ble tidlig dratt inn i frivillig arbeid, både i humanitære og andre organisasjoner. Hun var med i damekomiteen til Stavanger Turistforening, blant grunnleggerne av Hetland Røde Kors Barnehjelpen, i styret for Cerebral Parese-hjemmet Østerlide og leder for Norges Røde Kors for å nevne noe.

Grethe Helene Johnsen sovnet inn i 2014, nesten 100 år gammel.

Hetland Røde Kors Barnehjelpen

Hetland Røde Kors ble grunnlagt i 1950. Allerede samme år ble også barnehjelpen en underavdeling i foreningen. Det var her i Hetland Røde Kors Barnehjelpen at Grethe Helene Johnsen startet sitt virke i foreningen som førte henne helt til topps. De første årene samlet Hetland Røde Kors Barnehjelpen inn penger til forskjellige sosiale formål relatert til barn i sårbare situasjoner, bl.a. til Bakkebø, en institusjon for psykisk utviklingshemmede, eller til nederlandske barn som var berørt av en stor storm i 1953. I samme året startet også samarbeidet med Stavanger Soroptimistforening for å etablere en barnehage for barn med Cerebral Parese. En måte å samle inn penger på var å arrangere årlige mannequinoppvisninger i Hotel Atlantic. Her var Grethe Johnsen ofte konferansier og ledet programmet.

Barnehagen for Cerebral-Parese-barn ble åpnet 23.04.1955 i Ynglingens hus i Madlaveien 24, det såkalte Waagehuset. I 1957 flyttet barnhagen til Vålandsgate 57, til huset hvor Cerebral Paresehjemmet Østerlide skulle bygges.

Stavanger og Hetland Røde Kors Barnehjelps Cerebral Paresehjem «Østerlide»

Allerede mens arbeidet med barnehagen pågikk, gikk tankene til de involverte videre i retning et skole- og behandlingstilbud for barn med sykdommen. Her skulle det også opprettes et internat for at barn fra mer avsidesliggende steder kunne få et godt tilbud. Det ble opprettet en komite som skulle arbeide med denne saken. Grethe Johnsen var leder for denne komiteen. I 1956 kunne eiendommen i Vålandsgaten 57 i Stavanger, den såkalte Thiis-eiendommen, kjøpes etter at Stavanger formannskap garanterte for et banklån på 100 000 kroner og både lån og gaver fra andre hold var på plass.

Stavanger og Hetland Røde Kors Barnehjelps Cerebral Paresehjem Østerlide blir innviet i oktober 1960. Rogalands Avis omtaler åpningen og Grethe Johnsen sin rolle med følgende ord:

«Der (sic!) står en kvinne bak det nye, vakre behandlingshjemmet. Kvinnen er Grethe Johnsen som mottok stor hyllest og hundrevis av anerkjennende ord under innvielseshøytideligheten. Hjemmet, som gir plass til 14 inneliggende og 12 pasienter i barnehagen har kostet 700.000 kroner. Mange har vært med på løftet, andre kvinner, kommuner, organisasjoner, forretningsfolk, men uten Grethe Johnsen hadde «Østerlide» ikke kunnet åpne dørene for de første små cerebral parese-ammede fra hele fylket i dag. Det er helt sikkert! – Grethe Johnsen har vært byggekomiteens formann. Hun hadde grunn til å være stolt og glad da hun på komiteens vegne overrakte bygget til Stavanger og Hetland Røde Kors Barnehjelp ved de respektive formenn, Mossa Helland og Anne Sofie Haga. […] – Dette hjemmet har vært mitt «hjertebarn» i flere år, sa fru Johnsen. – Og jeg slipper det aldri.» (Rogalands Avis 29.08.1960)

Østerlide ble i 1987 en del av fylkeskommunen. Fram til da var Grethe Johnsen styreleder for institusjonen.

Norges Røde Kors

5. august 1982 ble Grethe Johnsen tildelt St. Olavs ordens Ridderkors 1. klasse «for sitt omfattende engasjement til beste for medmennesker».

Henne engasjement i Hetland Røde Kors Barnehjelpen er allerede omtalt. I 1963 ble Grethe Johnsen formann i Rogaland Røde Kors. Dette vervet hadde hun til 1969. Samtidig var hun medlem av representantskapet til Norges Røde Kors, og formann i astmakomiteen her. Hun ble medlem av sentralstyret i 1969 og visepresident i 1972 fram til høsten 1981. I denne perioden fungerte hun også som president i Norges Røde Kors og ble dermed organisasjonens første kvinnelige president etter Torstein Dales plutselige bortgang i 1975. Etter at hun gikk ut av styrevervene i Norges Røde Kors i 1981 overtok hun formannskapet i Stavanger Røde Kors fram til 1988. Her i byens Røde Kors-gruppe var hun engasjert i bekjempelsen av narkotika, hjelp til pårørende til stoffmisbrukere, eldreomsorg og hjelpen til flyktninger.

I 1993 ble hun utnevnt til æresmedlem i Norges Røde Kors for sitt arbeid for organisasjonen.

Som leder av astmakomiteen engasjerte hun seg særlig i arbeidet med å bygge et institutt for barn med astmatiske og allergiske plager. Instituttet fikk navnet «Voksentoppen» og sto ferdig i 1971. I samband med dette ledet hun TV-innsamlingen i 1969. For dette arbeidet ble hun tildelt hederstegnet til Norges Røde Kors i 1971.

En engasjert dame på mange arenaer

Grethe Johnsen vil bli husket i ettertid for sitt engasjement i Norges Røde Kors. Men det var ikke den eneste foreningen hvor hun etterlot seg spor. Grethe Johnsens frivillige engasjement startet på slutten av 1940-tallet. Den gangen ble hun spurt om å bli med i damekomiteen til Stavanger Turistforening. Byggingen av Preikestolhytta var kommet i gang og damekomiteen fikk som oppgave å innrede hytten.

Som andre foreninger hvor Grethe Johnsen var aktiv delaktig, kan nevnes Stavanger husflidslag og Stavanger Inner Wheel klubb.

En liten samling av avisutklipp og dokumenter fra Grethe Johnsen ble i 2023 avlevert til Stavanger byarkiv – A-1992 – PA-0925, Johnsen, Grethe Helene (arkivportalen.no)

Skrevet av Berit Bass.

Takk til Helene Torkildsen, Hanne Karin Sandvik i Statsarkivet i Stavanger og Jan Petter Nordby for hjelp med å finne illustrasjoner til nettutstillingen.