Komponistenes selfies
Introduksjon
Selv om Leonardo da Vinci var litterat i musikk, våget han seg aldri inn i musikkomposisjon. Han likte ikke den flyktige naturen i musikken, som forsvant så snart man hadde lyttet til den. Musikken skiller seg som sådan fra et portrett eller skulptur, som fremstår uforanderlig gjennom århundrene. Musikken vil påvirkes av individuelle utøvere, subjektive fortolkninger, sosio-kulturelle og historiske sammenhenger. Selv om musikken blir håndskrevet eller trykket, vil et partitur kun fremstå som en guide til utøveren.
Med oppfinnelser som pianoruller, fonografer, lydbånd og datamaskiner, åpnet muligheten for reproduksjon av musikk. Teknologien ga oss mulighet til å analysere og forstå utviklingen og tolkningen av musikk gjennom tidene. Forutsatt tilstrekkelig lydutstyr, kan man i dag lytte til musikkinnspillinger som er over 100 år gamle.
Gjennom prosjektet Komponistenes selfies, presenterer vi grammofoninnspillinger og pianoruller av komponister som fremfører sine egne verk. Prosjektet er et bidrag til debatten om hva som utgjør den beste tolkning av et musikalsk arbeid. Bør fortolker bygge på komponistens opprinnelige tolkning? Hvilken tolkning blir dermed den beste? Hvilke elementer er avgjørende?
Musikkbibliotekar, Patricio Portell
Béla Bartók (1881-1949)
Béla Bartók var en ungarsk komponist, pianist og folkemusikkforsker. Han regnes som en av 1900-tallets betydeligste komponister. Bartóks epokegjørende forskning innen ungarsk og rumensk folkemusikk gjør ham også til en av den moderne musikkvitenskapens pionerer.
Kilde: Store norske leksikon
Benjamin Britten (1913-1976)
Benjamin Britten, født i Lowestoft, britisk komponist, pianist og dirigent, en av 1900-tallets fremste komponister.
13 år gammel ble han elev av Frank Bridge. Utdannet ved Royal College of Music, senere studier hos J. Ireland. Britten begynte å komponere i 5-årsalderen og skrev i 9–12-årsalderen de stykkene som han senere arrangerte som Simple Symphony for strykere (1934). Hans første opusnummer er imidlertid Sinfonietta (1932).
I løpet av 1930-årene skrev han en rekke orkesterverker og oppnådde stor internasjonal suksess under festspillene i Salzburg 1937 med sine Variasjoner over et tema av Frank Bridge. Britten skrev også musikk til dikt, filmer og skuespill av W. H. Auden, og etter at han i 1939 hadde fulgt Auden som emigrant til USA, lagde denne librettoen til Brittens første sceneverk, koroperetten Paul Bunyan (1941).
Sammen med sin venn tenoren Peter Pears (som han turnerte med i USA og som han tilegnet flere av sine verker), vendte Britten i 1942 tilbake til Storbritannia, der han gav konserter og arbeidet på sin epokegjørende opera Peter Grimes (1945). Med denne og følgende operaverker skapte han en ny æra i engelsk musikkverden. Han dannet 1947 The English Opera Group, et ensemble som fremførte Brittens verker ved omfattende internasjonale turneer. I 1948 tok han initiativet til festspillene i hjembyen Aldeburgh, som han hadde den årlige ledelsen av og hvor Brittens musikk står i sentrum. Tildelt Leonie Sonnings musikkpris 1968.
Kilde: Store norske leksikon
Gustave Charpentier (1860-1956)
Gustave Charpentier, fransk komponist. Charpentier studerte først ved konservatoriet i Lille, deretter blant annet for Jules Massenet ved konservatoriet i Paris. Her han vant Prix de Rome i 1887. Charpentier hadde et sterkt sosialt engasjemang og i 1902 grunnla han et konservatorium som hadde til hovedoppgave og utdanne unge parisiske arbeiderjenter i musikk og klassisk dans. Hans mest kjente verk er operaen Louise (1900), et verk som skaffet ham verdensberømmelse. Operaen er en hyldest til Paris og kunstnerlivet på Montmartre. Operaen tilhører den franske naturalismen (verismen i Italia). Musikalsk-stilistisk er Louise en blanding av fransk og tysk stil. Orkestersuiten Impressions d’Italie (1890) er også et verk Charpentier er kjent for.
Kilde: Store norske leksikon
Arne Oddvar Dørumsgaard (1921-2006)
Arne Dørumsgaard ble født 7.desember 1921 i Fredrikstad. Han fikk sin første musikkopplæring hos pianisten Jens Bugge Olsen i Fredrikstad og fortsatte senere sine klaverstudier hos Ivar Johnsen i Oslo.Han kjøpte han sin første grammofonplate i 1935 og avholdt egen komposisjonsaften i Fredrikstad som tyveåring, men komposisjonsvirksomheten var avsluttet før han fylte tretti år.I forhold til vokalmusikken har Dørumsgaard foretatt gjendiktninger; i 1987 utkom i alt 22 bind i serien Canzone Scordate med hans arrangementer for sang og klaver av vokalmusikk fra perioden 1250-1850. Alle bindene er faksimile av hans eminente kalligrafi. Disse arrangementene ble, i likhet med flere av hans egne sanger, meget populære blant tidens fremste sangere og er sunget inn på plate av bl.a. Kirsten Flagstad, Teresa Berganza, Axel Schiøtz og Gerard Souzay.
Fini Henriques (1867-1940)
Fini Henriques, dansk fiolinvirtuos og komponist, elev av blant andre Valdemar Tofte, Johan Svendsen og Josef Joachim. Henriques ble kjent som en meget populær fiolinist og for sine lettilgjengelige komposisjoner i nyromantisk stil. Han er også meget kjent for sine dramatiske verk.
Kilde: Store norske leksikon
Jean-René Désiré Françaix (1912-1997)
Françaix var en fransk komponist og pianist.
Sonen til direktør av Le Mans Conservatory, begynte Françaix å komponere veldig tidlig, publisere en pianosammensetning ved ni år. Han studerte senere ved Paris Conservatoire og ble en elev av Nadia Boulanger. En av hans første viktige verker, «Piano Concertino» (1932), et karakteristisk vittig stykke, viser den fullstendige formlegningen av skjema som skiller ut all sin musikk. I tillegg til konserter for piano og fiolin og en dobbeltpiano-konsert skrev han balletter, kammermusikk, opera og oratorioen «L’Apocalypse de St. Jean» (1939).
Kilde: Encyclopædia Britannica
Enrique Granados (1867-1916)
Enrique Granados y Campiña, spansk komponist og pianist, en av de fremste spanske pianistene på slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet. Ved siden av Isaac Albéniz og Manuel de Falla var Granados også en av de fremste spanske komponister med et nasjonalt katalansk og spansk tonefall. Foruten spansk folkemusikk regnes Granados å være påvirket av Chopin, Grieg og Debussy.
Kilde: Store norske leksikon
Edvard Grieg (1843-1907)
Edvard Grieg regnes som Norges største komponist. Han var eksponent for nasjonalromantikken i musikken og en av foregangspersonene i harmoniutviklingen på slutten av 1800-tallet.
Griegs kunst er nært knyttet til norsk folkemusikk. Han ville skape en ny norsk tonekunst med folkeviser og slåtter som inspirasjonskilde. Griegs musikalske personlighet var med på å definere det norske for flere generasjoner fremover. Han står samtidig som en av de viktigste bærerne av hele den nordiske romantikken på 1800-tallet.
Blant hans viktigste verker er klaverkonserten i a-moll, scenemusikken til Peer Gynt, en strykekvartett og tre sonater for fiolin, i tillegg til en rekke samlinger av klaverstykker («lyriske stykker») og et stort antall sanger. Griegs kone (og kusine) Nina Hagerup Grieg (1845–1935) var utdannet sanger og fremførte ofte hans verker.
Kilde: Store norske leksikon
Paul Hindemith (1895-1963)
Hindemith ble utdannet i fiolinspill og komposisjon ved Hochs konservatorium i Frankfurt am Main. I årene 1915—1923 var han konsertmester ved operaen i Frankfurt. Sammen med fiolinisten Licco Amar grunnla han i 1922 Amar-kvartetten, der han selv spilte bratsj.
Hindemith var en allsidig musiker som også ble kjent som en av sin tids store bratsjsolister. I 1920-årene deltok han som komponist, bratsjist og organisator ved samtidsmusikkfestivalen i Donaueschingen (Donaueschinger Musiktage), et årlig arrangement som i noen tilfeller ble lagt til Baden-Baden og Berlin.
Hindemith vant seg snart et internasjonalt navn og ble den ledende innen nyere tysk musikk. 1927—1935 virket han ved musikkhøyskolen i Berlin. Han ble en ettertraktet pedagog og en ivrig forkjemper for amatørenes musikkutøvelse.
I mars 1931 gjestet Hindemith Oslo-Filharmonien (daværende Filharmonisk Selskaps Orkester) som bratsjsolist i sitt eget verk Kammermusikk nr. 5, med Georg Schnéevoigt som dirigent.
I 1934 ble hans verker forbudt av naziregimet. Det ble dermed vanskelig for ham å virke i hjemlandet. I 1935 ble han kalt til Tyrkia for å organisere musikklivet der etter vestlig mønster. I årene 1937—1939 foretok han tre konsertreiser til USA. Han bosatte seg i USA i 1940 og ble sjef for musikkavdelingen ved Yale University. Han ble amerikansk statsborger i 1946. Etter 1951 virket han vekselvis ved Yale og ved universitetet i Zürich, hvor han også var professor.
Kilde: Store norske leksikon
Arthur Honegger (1892-1955)
Arthur Honegger, fransk komponist av sveitsisk opprinnelse, fra 1913 bosatt i Paris. Utdannet ved konservatoriene i Zürich og Paris (Charles-Marie Widor, Vincent d’Indy). I 1918 dannet han sammen med Darius Milhaud, Eric Satie o.fl. gruppen Les Nouveaux Jeunes, og 1920 ble denne gruppen omdannet til modernistgruppen Les Six, som vakte internasjonal oppmerksomhet ved sin front mot impresjonismen og etterromantikken. Musikken skulle ikke uttrykke noe vagt og drømmende, men ha – med et slagord – actualité. Pacific 231, inspirert av et berømt amerikansk lokomotiv, og Rugby, er verktitler av Honegger som forteller om en slik innstilling
Kilde: Store norske leksikon
Franz Lehár (1870-1948)
Franz Lehár, østerriksk-ungarsk komponist, særlig kjent for sine operetter. Virket en tid som dirigent, bl.a. 1902 ved Theater an der Wien. Ble verdensberømt allerede med Die lustige Witwe (Den glade enke, 1905, i Oslo første gang 1906), og befestet sitt ry ved nye verdenssuksesser: Der Graf von Luxemburg (1909, Greven av Luxemburg, Oslo, 1920), Zigeunerliebe (1910, Zigøynerblod, Oslo, 1910), Paganini (1925), Der Zarewitsch (1927), Friederike (1928), Das Land des Lächelns (1929, Smilets land, Oslo, 1934) o.fl.
Liza Lehmann (1862-1918)
Liza Lehmann var en engelsk sanger (sopran) og komponist særlig kjent for sine sanger. I 1885 begynte hun sin karrière som opera sangerinne i St. Jame’s Hall og hun har sunget frem til 1894 på de mest prestisjetunge konsertsaler i England. Efter den periode begynte hun å komponere musikk. Hun har komponert en del av sang samlinger hvor den mest berømt er In a Persian Garden til vokal kvartett og akkompagnement fra 1896. Hun har komponert også musikk til komedien Sergeant Brue i 1904, og 2 operaer: The vicar of Wakefield i 1906, og Everyman i 1916. Hun har skrevet også en del av barnesanger. I 1911 hun blir den første president av «The Society of Women Composers».
Pietro Mascagni (1863-1945)
Pietro Mascagni, italiensk komponist og dirigent. Sjef for konservatoriet i Pesaro 1895–1902. Med enaktsoperaen Cavalleria rusticana (1890) oppnådde han en enestående suksess med tusenvis av oppførelser i alle verdensdeler. Operaen betegnet en reaksjon mot wagnerianismen og innledet en ny retning innen operamusikken, verisme. Mascagnis andre operaer (bl.a. L’amico Fritz, 1891, og Iris, 1898) ble på langt nær samme suksess. Hans øvrige produksjon (2 symfonier, korverker m.m.) er også lite kjent. Mascagni var en populær dirigent.
Kilde: Store norske leksikon
Sergei Prokofiev (1891-1953)
Sergej Prokofiev var en av de ledende russiske komponister på 1900-tallet. Prokofjev viste tidlig en uvanlig musikalsk begavelse. I 1904 ble han opptatt på konservatoriet i St. Petersburg (med lærere som Anatolij Ljadov og Nikolaj Rimskij-Korsakov), og tok eksamen der i 1914. På den tid hadde han allerede skrevet fire operaer, fire orkesterverker, to klaverkonserter, klaversyklusen Sarkasmer, fire klaversonater og en rekke mindre komposisjoner. Som komponist var han den gang preget av en dristig harmonikk, en djerv rytmikk og en tendens i uttrykksmidlene mot det ironiske, sarkastiske og til dels groteske, noe som også er karakteristisk for mange av hans senere verker.
Kilde: Store norske leksikon
Maurice Ravel (1875-1937)
Maurice Ravel, fransk komponist og pianist. Studerte ved konservatoriet i Paris. Deltok 1915–17 i verdenskrigen. Foretok i 1920-årene konsertreiser i Europa og USA som dirigent og pianist. Ravel regnes som en av sitt lands betydeligste komponister. Han var påvirket av Debussy, Chabrier og Satie, i sine senere verker av bl.a. Couperin og Rameau. Hans verker har forskjellig preg, snart dristig i harmonikk og rytme (i likhet med Debussy), snart i en stil som minner om de eldre franske klavecinister. Musikken er original, interessant og klanglig fin, utsøkt og klar.
Kilde: Store norske leksikon
Igor Stravinsky (1882-1971)
Igor Stravinsky, russisk-amerikansk komponist. Han studerte først jus, men gikk helt over til musikken 1905, og hadde frem til 1908 Rimskij-Korsakov som lærer. Fra 1910 oppholdt han seg mye i Paris. I 1914, før den første verdenskrig brøt ut, var han for siste gang i hjemlandet. 1914–20 bodde han i Sveits. I 1920 bosatte han seg i Paris og virket der frem til 1939 (fransk statsborger 1934). I 1925 besøkte han for første gang USA, bosatte seg der 1939 og ble amerikansk statsborger 1945.
Stravinskij kan karakteriseres som en av den moderne musikks veivisere. Han hadde meget stor innflytelse på den generasjon komponister som gjorde seg gjeldende i tiden mellom den første og den annen verdenskrig. I motsetning til Schönberg etterstrebet han en fornyelse på tonalt grunnlag. Målet var å skape en ikke-romantisk, «saklig» musikk, der det håndverksmessige tillegges stor verdi. En innfallsport til forståelse av Stravinskijs musikkoppfatning gir selvbiografien Chroniques de ma vie (2 bd., 1935), Poétique musicale (1942, forelesninger ved Harvard-universitetet 1939–40, norsk overs. 1949) og Robert Crafts utgivelser av samtaler med Stravinsky m.m. (1959–69).
Kilde: Store norsk leksikon