Klubbgata, Sentrum, Storhaug bydel, forretningsgate i nordøstlig retning fra Kongsgata til Jorenholmen.
Størstedelen av gata er bebygd med forretningsgårder i mur fra 1950 og 1960-årene, bortsett fra kvartalet mellom Østervåg og Havneringen, som har eldre bygninger i mur og tre. Gata ble anlagt i to hovedtrinn. Det første strekket, som går fra Kongsgata til krysset ved Hospitalgata, ble anlagt i 1917. Denne delen av gata skar gjennom to hager, blant annet igjennom hagen til Det Stavangerske Klubselskab, denne hagen ble kalt Klubbhagen og dermed ble gata kalt Klubbgata. Gateløpet ble videreført i 1960-årene fra krysset ved Hospitalgata til Jorenholmen.
Området ved Kongsgata og Byparken ble i eldre tid kalt Bispehagen på grunn av tilknytningen til den etterreformatoriske bispegården Kommunsgården, som lå ved dagens Domkirkeplass. Klubbgata ble anlagt for at byen skulle gå en bedre forbindelse fra Torget og Domkirken til Østervåg og Verket. Fra begynnelsen av 1900-tallet drev Stavanger Kommune oppkjøp av bygninger og eiendommer i sentrum for å omregulere krokete, gamle gateløp og fornye bebyggelsen. Bakgrunnen var nye bygningsvedtekter, krav om større bredde på hovedgater og forbud mot bygging av trehus i sentrumskjernen. Etter at en ny, temmelig radikal reguleringsplan for sentrum ble vedtatt i 1946, startet saneringen av Kleiva-området i 1948.
Det er imidlertid Klubbgata som i størst grad er gjennomført etter 1946-planens ide. I løpet av 1950-årene ble bebyggelsen i det meste av Klubbgata fornyet, og gammel trehusbebyggelse ble erstattet av forretningsgårder i mur. Gata ble en trafikkåre til sentrum fra bolig og industriområdene i østre bydel og for fergetrafikken som fulgte Havneringen. Fram mot 1990-årene fulgte modernisering og ombygginger av forretningsgårdene, og gata ble sterkt trafikkforurenset. Åpningen av Bergelandstunnelen, og trafikkregulering for kollektivformål i sentrumssonen i løpet av 1990-årene, avlastet Klubbgata, som i tillegg til butikker og kontorer fikk flere kafeer med uteservering og mer folkeliv i gatebildet.
- Klubbgata 1: Tidligere Bøndernes Hus, bygget i 1956 som avdeling av Bøndernes Bank med en rekke av landbrukets organisasjoner som brukere. På 2000-tallet en bygning for ulik ervervsvirksomhet og offentlige kontorer.
- Klubbgata 3: Comfort Hotel Grand, bygd som misjonshotellet St. Svithun hotel av Det Norske Misjonsselskab i 1966.
- Klubbgata 4-5: Stavanger Storsenter, kjøpesenet, åpnet i 1988 under navnet Arkaden. Kjøpesenteret ble i 1998 omdøpt til Stavanger Storsenter, samtidig som det ble utvidet til å omfatte Torgterrassen. De to byggene ble koblet sammen av en brukonstruksjon i stål som skaper et innvendig gateløp mellom Domkirkeplassen og St. Petri kirke. I 2000 ble tidligere Hetland Sparebank ombygd og inkludert i kjøpesenteret. Bygningen rommer tidligere Forbruksforeningen Økonoms hovedkontor og varemagasin, og ble oppført i nyklassisistisk og funksjonalistisk stiltrekk i 1930. Ombygd i 1955, og Økonoms Magasin ble utvidet til også å omfatte lokalene i Laugmannsgården, som ligger vendt mot Domkirkeplassen. Denne bygningen er vernet. Økonoms Magasin ble avviklet i 1988. På samme tomt lå fra 1917 til 1929 IOGTs murbygning i jugendstil. Denne brant ned i 1929.
- Klubbgata 6: Idungården, forretningsgård oppført av forsikringsselskapet Idun i 1966, del av Stavanger Storsenter siden 2006.
- Klubbgata 9: Vestagården, bygd av forsikringsselskapet Vesta i 1964. Thon Maritim Apartments har holdt til i bygningen siden 2000.
- Klubbgata 14: Noe ombygget sjøhus med tidligere adresse til den sanerte Jorenholmsgata, nå med front til Havneringen. Benyttes til forretningsformål.
Navnevedtak: 1917
Kilder:
Austbø, Anne Tove m.fl.: Stavanger byleksikon. Stavanger 2008.
