Fortunaveien, Kalhammaren i Tasta bydel. Boliggate som går fra Dusavikveien i sørvestlig og sørlig retning. En avstikker i vestlig retning går til Christian Bjellands gate. Gata er ei blindgate. Den er bebygd med tomannsboliger og noen få eneboliger.

Gata er oppkalt etter den romerske gudinnen Fortuna. I romersk mytologi var Fortuna gudinne for lykken, og hun ble brukt som allegorisk og grafisk figur fra renessansen som et symbol for lykke, hell, handel og sjøfart. Fortuna er ofte brukt som navn på skip og brukes også som forretningskjennetegn. I antikken ble Fortuna fremstilt som en kvinne kledd i lange gevanter som holder et overflødighetshorn. Skulpturer av Fortuna finnes i sjøfartssymboler i Amsterdam, Budapest og Venezia.

Fra 1600-tallet forekommer Fortuna ofte som figur i våpenskjold, både som skjoldmerke og som hjelmtegn. Den antikke Fortuna er også brukt i segl, bl. a. på Norges Grunnlov 17. mai 1814 av sorenskriver A. Kiønig. I norske slektsvåpen kan vi se Fortuna blant annet som skjoldmerke for Dedekam og Heidenreich, samt som hjelmtegn for Cappelen og Kielland.

Alexander Kielland utga romanen Fortuna i 1884. Her gir Kielland en framstilling av hvordan økonomisk uansvarlighet og spekulasjonslyst i siste del av 1800-tallets Stavanger fører fram mot en uunngåelig økonomisk krise, og hvordan depresjonen etterpå alltid rammer de som var minst ansvarlige for krisa, arbeiderklassen, hardest.

Navnevedtak: 1955

Kilder:
Austbø, Anne Tove m.fl.: Stavanger byleksikon. Stavanger 2008.
Berntsen, M.: Stedsnavn i Stavanger by og nærmeste omegn. Stavanger 1939.