Arkitektarkiv
Sigrid Buch
Sigrid Buch (1898-1981) arbeidet som offentlig ansatt arkitekt mesteparten av sitt liv. Hun bidro bl.a. til gjenoppbyggingen av Finnmark etter krigen og var bosatt flere år i Vadsø. I Stavanger har hun tegnet både boliger og forretningsbygg, men stod også bak en håndfull offentlige bygg rundt omkring i fylket.
Klikk for større bilde
Livsløp
Buch var født i 1898. Hun utdannet seg til arkitekt ved den tekniske høyskolen i Dresden, og ble uteksaminert i 1924. Hun befant seg imidlertid flere ganger tilbake i Tyskland igjen i løpet av 1920-tallet i forbindelse med studiereiser der, såvel som i Frankrike og Italia. Buch arbeidet også i Montreal i Canada en periode, fra 1929-1933. Hun arbeidet i offentlig sektor det meste av sitt yrkesaktive liv, men tegnet også boliger som privatpraktiserende arkitekt i Stavanger i 1933-1935. Ettersom det ble vanskelig for henne å få nok oppdrag, gikk hun over til offentlig sektor og arbeidet for Stadsarkitekten. Etter krigen var hun ansatt som distriktsarkitekt i Finnmark og bidro sterkt til gjenoppbyggingen der.
Arkitektur
Buch var eneste kvinnelige medlem av Stavanger Arkitektforening, stiftet i 1936, og bidro sammen med de åtte andre arkitektene her med å tegne så og si samtlige modernistiske bygninger som ble oppført i Stavanger i løpet av 1930-tallet. En av hennes kanskje mest markante funkisbygninger er likevel et privat oppdrag hun gjorde for dr. Norland: et enkelt kontorbygg i betong over to etasjer i Kongsgata 52, med ren fasade og store vindusflater. Bygget har i dag adresse Kongsgata 54 og er så kraftig ombygget at det dessverre har mistet mesteparten av sitt opprinnelige uttrykk. I denne utstillingen kan du se fotografi av hvordan bygningen så ut nyoppført. Bakermester Gabriel Sørnes sitt utsalg og bolig i Sandeidgata 31 er et annet godt eksempel på Buchs klassiske funksjonalisme. Med sitt flate tak, sine små, doble vindusrekker og fasade nærmest blottet for dekor. Eneste tilløp til dekorative element er de enkle, angulære metallhåndtakene på dørene, samt en vertikal vindusrekke der trappeoppgangen til andre og tredje etasje ligger. Den strekker seg opp som en pilaster og bryter opp den ellers monotone fasaden. Av hennes bolighusoppdrag i tre, er det først og fremst Bjørnøygata 5 som lener seg tungt på funksjonalismen. De andre bolighusene du kan se i denne utstillingen er mer tradisjonelle.
Du kan også se på arkivlisten over Sigrid Buchs privatarkiv.
Litteratur:
Sørby, Hild: Funksjonalistisk arkitektur i Stavanger. Stavanger Museums årbok 2001
