Svein Magnus Håvarstein

Det er Rennesøy vi tar for oss denne gangen, og viser frem noen av skulpturene og grafikken som Håvarstein har laget med tilknytning til hjemstedet sitt.

Kunstneren ble født på Rennesøy den 28. desember 1942 som sønn av bonde Sigurd Håvarstein og Sofie Hammer. Han utdannet seg ved kunstakademiet i billedhuggerklassen under Per Palle Storm 1962-1965, Ivar H. Thorkildsen 1964-1965 og hospiterte hos Chrix Dahl i grafikk i 1964.

Selv om Håvarstein foretok studiereiser til Hellas, Nederland, Sverige og Danmark, visste han at å være i kontakt med naturen var avgjørende for skaperevnen. Derfor var det tilbake til fødestedet sitt på Rennesøy han bosatte seg etter studietiden.

Rennesøy kommunevåpen

Norske landkommuner fikk ikke egne kommunevåpen før i etterkrigstiden, og det var i 1974 Rennesøy kommune begynte på arbeidet med å få sitt eget kommunevåpen, hvor Svein Magnus Håvarstein ble spurt om å lage et utkast. Det endelige utkastet ble godkjent i statsråd den 20. februar 1981, med et motiv som tok utgangspunkt i Utstein kloster. Dette ble begrunnet med at klosteret var unikt for Rennesøy, og et av de best bevarte i Norden. Det var i sin tid et Augustinerkloster hvor abbeden var øverste leder. Et av tegnene på hans embetsmakt eller verdighet var en krumstav, som er brukt som motiv i kommunevåpenet.

Det var likevel flere forslag som ble lagt frem til Riksarkivet, som skulle godkjenne innslagene. Det var nemlig flere regler som måtte følges: for eksempel kunne det ikke være avbildet flere motiver, men motivet kunne bli brukt flere ganger, som man kan se med krumstaven. Det var også begrensninger i fargebruk: man kunne bruke de fem fargene rød, blå, svart, grønn og purpur/lilla. Samtidig kunne det bli brukt metaller som gull og sølv og to pelsverk, som var hermelin og gråverk.

Det første forslaget var av fiskekrok/plog som ble godkjent av Rennesøy kommunestyre 19. mai 1976 og sendt til Riksarkivaren med anmodning om uttalelse. Kommunevåpenetvar tiltenkt i sølv med grønn bunn. Men bruken av to motiv tilfredsstilte ikke kravene til heraldiske prinsipp og kravet til klarhet. Derfor bar det tilbake til tegnebordet.

Den 10. mai 1978 ble det sendt to forslag til Riksarkivaren, motiv B som skulle symbolisere en potet i vekst, og motiv D som skulle symbolisere en hegre. Motivet med potet i vekst har ikke blitt vedlagt arkivet til Rennesøy kommune, men hegren har blitt tatt vare på og her ble det argumentert at Rennesøy hadde Norges største hekkende hegrekoloni. Her hadde Riksarkivaren ingen innvendinger på at det en hegre ble tatt i bruk, men fuglekroppen måtte få en klar heraldisk kontur, og fuglen måtte vende andre veien. Samtidig måtte fargevalget endres fordi en annen kommune opsjon på dette motivet, men motivet kunne bli tatt opp til ny vurdering med endringer. I 1980 ble tanken om Utstein kloster som motiv tatt opp, ettersom det kom frem at folk i kommunen ikke var begeistret over å ha en hegre som motiv, og kulturstyret mente det ville være hensiktsmessig å heller ha noe som de fleste kunne samles om.

Når det gjaldt Utstein kloster som motiv ble det påpekt fra Riksarkivaren at det var vanskelig å fremstille bygninger eller bygningsdeler heraldisk, det ble derfor påpekt at det gikk an å bruke noe med en tilknytning til klosteret som for eksempel abbedstaver. Svein Magnus Håvarstein laget deretter et nytt utkast som ble vel mottatt i kommunen.

I tillegg til å tegne kommunevåpen for hjemstedet sitt, har han også tegnet for Hå og Hjelmeland kommune.

Heimdrag

For lokalavisen til Rennesøy har Håvarstein tegnet både avishode og ulike motiv til spaltene, her kan man se utkastet til avishodet fra prøvenummeret i 1979.

Når kommunevåpenet ble et faktum i februar 1981, kan man se at avishodet til Heimdrag endret seg hyppig samme år, i april var kommunevåpenet en del av avishodet, og til sist i juni er avishodet blått som i kommunevåpenet.

I tillegg til avishodet har kunstneren tegnet flere motiv som ble brukt til de ulike spaltene i Heimdrag, noen til faste spalter som «frå stoveglaset» og noen til enkle spalter. Her har vi tatt med noen av bidragene hans før og etter de kom på trykk.

Vestlandsfolen (1980)

I 1980 ble det vedtatt å skaffe en lekeskulptur til Rennesøy skole som erstatning for «Rennesøybuen», som det hadde blitt bestemt skulle bli flyttet til Vikevåg sentrum. Av de fremlagte utkast til en ny skulptur til Rennesøy skole, var det spesielt «Vestlandsfole» som fanget øynene til kulturstyret. Dette fordi den hadde en mening bak seg som kunne fortelle noe om Rennesøy. Kulturstyret mente at den kunne minne senere generasjoner på det faktum at det i Rennesøy hadde vært sterk interesse for fjordingen. Det hadde tidligere vært noe som het Rennesøy hesteavlslag i kommunen, som med tiden ble oppløst. Midlene som hesteavlslaget hadde hatt, ble overført til Rennesøy bondelag. Den 20. oktober 1980 tok Rennesøy kulturstyre kontakt med bondelaget for å høre om de mulig ville bli med å finansiere «vestlandsfolen». 

Dette fordi det var et flott utkast, men også fordi den kunne minne senere generasjoner på det faktum at det i Rennesøy var sterk interesse for fjordingen. I et brev fra Rennesøy kulturstyre til Rennesøy bondelag datert 20. oktober 1980 står det «Hva bedre kunne pengene nyttes til enn å få laget et minnesmerke over fjordingen og videre plassere denne skulptur på et sted der senere generasjoner kan se den, generasjoner som ikke har fått oppleve den tida da hesten var det viktigste man hadde på gården.»

Tegnekonkurranse «fred» (1984)

I 1984 ble det vedtatt av kulturstyret i Rennesøy å avholde en tegnekonkurranse for elever i skolen fra 4.-9. trinn, kultursekretæren ba kulturstyret om å peke ut tre juryer som skulle velge ut de fem beste tegningene som kom inn. Svein Magnus Håvarstein var selvfølgelig villig til å være en av de tre jurymedlemmene i konkurransen. Her er noen av tegningene som ble sendt inn til konkurransen fra 5. og 6. klasse.