Stemmerettsjubileet

I 1901, hadde ca. 40 % av landets kvinner over 25 år fått kommunal stemmerett og valgbarhet til kommunestyrene. Ved kommunevalget i 1901 ble de seks første kvinnene valgt inn i Stavanger kommunestyre. Hvem var disse kvinnene? Det ser vi nærmere på i denne nettutstillingen.

I 1894 lanserte Ole Anton Qvam et forslag om allmenn stemmerett uansett kjønn og formue til formannskap i byene. I 1896 ble formannskapslovene endret slik at alle menn som hadde en skattbar inntekt på kr 400 i byene og kr 300 på landet fikk stemme.

I årene etter 1898 økte presset på Stortinget for kvinnelig stemmerett i kommunene, både med og uten krav om skattbar inntekt. I 1899 undertegnet nærmere 12 000 kvinner en petisjon for kommunal stemmerett for kvinner, og i 1901 vedtok Stortinget at også kvinner som hadde skattbar inntekt lik den vedtatt i 1896, enten alene eller i formuesfellesskap med en ektefelle, fikk kommunal stemmerett og valgbarhet til kommunestyrene.

Det var ingen liten gruppe kvinner som fikk kommunal stemmerett da, i alt dreide det seg om 233.346 kvinner. Av dem var 13 % personlig skattlagt. I 1900 var den kvinnelige befolkningen over 25 år vel 560.000, og ca. 40 % av dem fikk dermed stemmerett. 100 kvinner ble valgt inn i kommunestyrene ved valget i 1901, hvorav 6 i Stavanger.

Disse reglene gjaldt frem til 1910, da fikk alle kvinner kommunal stemmerett på like linje med menn. Utviklingen i statsborgerlig stemmerett (valg til stortinget) for kvinner fulgte samme vei, først begrenset med hensyn til skatt og inntekt i 1907, og full stemmerett på lik linje med menn i 1913.

Hvem var så disse seks første kvinnene som ble valgt inn kommunestyret i 1901?