Stavanger Feriekolonier – Sanitas og Duedalen

Den 20. februar samme år ble saken drøftet i foreningen, og fem medlemmer ble valgt til å arbeide videre med problemstillingen (lærerinnene Bertha Bærem, Anna Middelthon, Regine Thorsen og lærerne Johan Gjøstein og A. Hiorth). Alle var enige om at en måtte få varmhjertede og innflytelsesrike personer interessert i saken. Enstemmig ble sakfører, senere byfogd J. S. Kielland anmodet å stille seg i spissen for arbeidet. Dermed kom byens forretningsstand til å bli trukket med i det komiteen supplerte seg med fabrikkeier C. Houge Thiis, konsul C. Middelthon, skomakermester M. A. Stenberg, kjøpmann C. Hauge, doktor R. Myhre og skolebestyrer R. Høie. På et komitemøte ble Kielland valgt til formann.

Komiteen arbeidet raskt og effektivt. Allerede første arbeidsår 1899 ble 66 barn sendt på landet i sommerferien hos forskjellige verter. Komiteen hadde et opprop i avisen til landsfolk om å motta barn i sommerferien mot en ukentlig betaling av 3 kr. Men bøndene hadde ikke lyst til å ha disse røverungene. De kom bare til å gjøre ugagn og “være til leielse”, mente de.

Lærer Hiorth tok så en tur til Fogn, der han tidligere hadde vært lærer, for å snakke med bøndene på tomannshånd. Reisen var ikke forgjeves. Han skaffet verter på åtte forskjellige steder: Dirdal, Fogn, Høle, Talgje, Vikedal, Vormdal, Årdal og Kvinnherad. For et fire ukers opphold ble det betalt 14 kr., noe vertene anså for en god betaling, og da barna tedde seg svært godt, var det senere aldri vanskelig å skaffe plass til dem på gårdene.

Komiteen var allerede fra første stund klar over at ordningen med verter bare burde være en overgangsordning til man kunne klare seg selv. Fra 1902 ble det derfor opprettet små kolonier (18 – 24 barn) i leide privathus i Årdal. Her kunne man lettere føre kontroll med de enkelte barna, lære dem grunnleggende hygiene, og ikke minst innprente gode vaner i dem slik at en kunne håpe at de ville ta dem med hjem og siden fortsette slik.

På bakgrunn av gode erfaringer som var gjort, besluttet komiteen å bygge egen koloni. 13 mål tomt ble kjøpt av Ole Mæle i Årdal for 1261 kr. En byggekomité ble nedsatt, og 3. juli 1906 kunne bygningen innvies. Bygning og inventar kostet omlag 8500 kr. Pengene ble skaffet til veie fra lærernes side gjennom underholdning, utlodning og gaver. Private bidragsytere og foreninger støttet tiltaket. Kommunen gav 500 kr i støttet fra 1902. I 1906 gikk bidraget opp til 1000 kr og i 1919 til 5000 kr.

Straks dette store løftet var tatt, begynte komiteen å samle nytt byggefond. I 1911 ble tomt kjøpt av Peder L. Selvåg på Fogn for 1200 kr, og i 1912 stod en ny koloni – Duedalen – ferdig. Den kostet 8383 kr.

Fra 1912 var det slutt med leie av privathus. 60 gutter og 60 jenter ble plassert på hver koloni, og oppholdet varte 3 uker. Ca. 220 barn kunne få opphold hver sommer.

I årsmeldingen fra 1907 skriver komiteen: “For hvert aar har vi vundet nye erfaringer for at arbeidet har baaret rige frugter. Om flere børn har lægerne udtalt, at de lever på kræfter, de har samlet i kolonitiden. Om en gut sier lægen, at kolonitiden har skjænket ham livet tilbage.”

Komiteen har hatt ulike offisielle navn opp gjennom årene. Disse har vært:

1899 – 1904: Komiteen for fattige skolebørns sommeropphold på landet.

1905 – 1960: Komiteen for trengende skolebarns sommeropphold på landet.

1961 – 1974: Komiteen for skolebarns sommeropphold på landet.

Komiteens formenn gjennom årene:

1899 – 1930: Byfogd J. C. Kielland.

1930 – 1955: Konsul Ths. Thiis.

1956 – 1974: Fabrikkeier Chr. Hauge Thiis.

Ca. 14000 skolebarn har fått sommeropphold på landet fram til 1974.

Kilder: 

Rådmannsarkivet A-0021

Stavanger spesialskole A-0395

Fotoarkiv: 

Fotograf Hans Thostensen arkiv

Rogalands Avis fotoarkiv

Stavanger Feriekolonier – fotoarkiv