Stavanger domkirke

Månedens slipp for januar: Stavanger domkirke

«At skrive Domkirkens Historie, er omtrent at skrive Stavanger Byes, med Kirken staar og falder St. Svithuns stad – for underlig nok i vaare Dage atter at reise seg i forynget Skikkelse over det framadskridende, folkerige Stavanger» Slik åpner Carl Lous sin beskrivelse av Stavanger Domkirke i «En Stavangersk Cicerone» fra 1868.

Klikk for større bilde

Stavanger domkirke sto ferdig rundt 1125, den ble vigslet til Den hellige treenighet ved St. Svithun. Stavangers første biskop, Reinald, tok med seg fra England bygningsfolk og kirkens viktigste relikvie, en arm av St. Svithun av Winchester. Byggingen av Domkirken ble finansiert med betydelige gaver fra Sigurd Jorsalfare, som ifølge sagaen til gjengjeld oppnådde å bli gjengiftet og viet av Stavanger-biskopen, i strid med de katolske ekteskapsregler. Mye tyder på at byggingen var omfattende under biskop Reinalds bispetid, fram til hans død i 1135. Byggearbeidet fortsatte videre til midten av 1100-tallet. Kirken sto originalt som en treskipet romansk basilika i anglonormannisk stil, med tårn i vest og kvadratisk kor i øst.

Etter bybrannen i 1272 ødela store deler av kirken, gikk biskop Arne umiddelbart i gang med gjenoppbyggingen. Det romanske tårnet ble erstattet av en stor forhall, og i stedet for det lille koret ble det bygget ett praktfull gotisk kor med to tårn og staselig fasade mot øst. Bispekapellet, også kalt Munkekirken, ble bygget i forlengelse av Bispegårdens hovedbygning.

Link til Stavangerbilder med tegninger av Domkirkens bispekapell

I middelalderen var Stavanger et viktig valfartssted. Med reformasjonen forfalt imidlertid Domkirken, og den måtte etter 1550 restaureres med steiner fra det nedlagte Olavsklosteret. Bare døpefontene i kleberstein fra ca. år 1300 stod igjen fra det gamle kirkeinteriøret. Under reformasjonen ble kirken plyndret av den danske kongemakten. Helgenbilder og relikvier, sammen med skrinet med St. Svithuns arm, ble fjernet og sendt til Danmark. I stedet kom prekestol og etter hvert benker, gallerier, epitafier og orgel.

I 1682 flyttet danskekongen bispesetet til Kristiansand og Stavanger var uten biskop helt til 1925. Disse 150 årene gjorde at Domkirken igjen forfalt. Kirken ble fylt opp av gravmonumenter og nye pulpiturer. Kirken ble for liten som hovedkirke for det raskt voksende Stavanger på 1800-tallet, og soknet ble delt.

I 1860-årene gjennomgikk kirken en restaurering under ledelse av arkitekt von der Lippe. Fram til restaureringsarbeidene startet, framsto Stavanger Domkirke utvendig som hvitkalket og med rødt teglsteinstak. I overenstemmelse med tidens vernesyn fortok von der Lippe grep som blant annet resulterte i at koråpningen ble utvidet, sammen med vinduene i sideskipene, tykk sementpuss ble påført veggene både innvendig og utvendig, krypten ble tatt i bruk til fyrrom, tegltaket ble erstattet med svart skifertak og det gamle interiøret ble erstattet med svære benker i nygotisk stil.

Link til Stavangerbilder med de eldste tegningene fra domkirken

Link til Stavangerbilder med tegninger fra Von der Lippes restaurering

Link til Digitalarkivet med forhandlingsprotokoll fra Kommisjon for Domkirkens restaurasjon, 1865-1869

 

Arkeolog Gerhard Fischer og arkitekt Moestue ble i perioden 1939-1942 engasjert for å utføre nye bygningsarkeologiske undersøkelser og lede nye restaureringsarbeider. Kirken ble dokumentert med oppmålinger, detaljerte tegninger og foto. Bakgrunnen for dette var blant annet at man fryktet at kirken kunne gå tapt under 2. verdenskrig. «Jærstoler» erstattet de massive benkeradene, og kirken fikk nytt orgel og nytt alter i sarkofagform. Det mest oppsiktsvekkende var kanskje at veggene utvendig og innvendig mistet kalkpussen.

Link til Stavangerbilder med oppmålingstegninger

Klikk for større bilde

I 1999 ble det igjen foretatt en rehabilitering både utvendig og innvendig. Utvendig ble domkirkens østvegg oppmålt, registrert og reparert. Restaureringen og arbeidet fortatt i 1860-årene hadde hatt tekniske svakheter, og det ble utført arbeider for å sikre kirkebygget mot forvitringsskader og oppsprukne fuger. Ødelagte deler ble skiftet ut. Innvendig ble hele kirken grundig rengjort og korveggen ble påført puss og hvitkalket. Vinduet over hovedinngangen ble åpnet. Nye stoler og annet inventar kom på plass. Stolene i koret er tegnet av Børge Mogensen og i skipet av Svartdal Design. I løpet av 1990-årene fikk kirken nytt hovedorgel, et hollandsk barokkorgel, og nytt engelsk kororgel.

Link til Stavangerbilder med arkitekttegninger av domkirken

Link til Stavangerbilder med bilder av domkirken

Kilder:

Stavanger Domkirke, Domkirkens Musikk AS

Stavanger byleksikon

Stavanger Domkirke i sentrum. Bodil Wold Johnsen mfl.

Flere innlegg
De andre

De andre

De andre«De andre» er navnet på utstillingen Norsk Lydinstitutt hadde fra 2017-2018. Målet med utstillingen var å trekke frem «de andre» norske sangerne fra første halvdel av 1900-tallet. De fleste kjenner til Kirsten Flagstad og Ivar Andresen, som begge var sangere...

Arne Dørumsgaard

Arne Dørumsgaard

Arne Dørumsgaard: Biografi og ressurserArne Oddvar Dørumsgaard Født: 7. desember 1921, Fredrikstad, Østfold Død: 13. mars 2006, Marzio, Italia Komponist, sanger og gjendikter. Foreldre: Lærer Peder Dørumsgaard (1882–1970) og lærer Kitty Hilda Kristoffersen...

Litterært storverk

Litterært storverk

Litterært storverk utan like125 band har Arne Dørumsgaard (1921-2006) gjeve oss kremen av poesi frå Kina, Japan og Korea, samstundes med at han presenterer diktarane og deira tid. Då siste band i denne unike samlinga, Viften av Perlemor, vart presentert på...