Kommunale badeplasser

Badedammen

Badedammen er byens eldste badeplass. I referater fra bystyreforhandlinger i 1849 står det at Badedammen har vært brukt som badested i “umindelige tider”. Da kirkedepartementet solgte grunn ved Strømsteinen dette året, ble det satt opp følgende betingelse: “Badedammen paa Strømstenen må ikke opfyldes og ingen Forbygning opføres, hvorved Vandets frie Af-og Tilløb til samme hindres.” For å sikre badestedet mot private næringsinteresser, valgte Stavanger kommune å kjøpe et område på Strømsteinen. Sammen med innsamlede midler, bekostet kommunen opprensking av Badedammen, bygging av badehus og inngjerding av badeområdet. Strømsteinen var opprinnelig en liten øy, og det var åpent utløp fra Badedammen til sjøen to steder, med innsig av nytt vann ved flo sjø. Strømsteinen var knyttet til fastlandet med en liten trebro. På slutten av 1800-tallet ble øya gjort landfast gjennom utfylling, og inn- og utløp til Badedammen ble kanalisert gjennom underjordiske tunneler.

Det har vært mye strid om Badedammen. Ved flere anledninger har det vært foreslått å fylle igjen dammen, men gang på gang protesterte folk. Badedammen var et populært badested. Arbeidsfolk i fabrikkene i området satte også pris på å ta en dukkert her på varme sommerdager. Lærerne ved skolene i bydelen forsvarte Badedammen fordi det var en utmerket plass for svømmeopplæring. I 1959 var det den mest dramatiske kampen. Chr. Bjelland & Co. ønsket å bygge ut virksomheten sin på bekostning av Badedammen.

Det var stemning blant politikerne for å ofre badestedet. En ny folkelig protestbølge reiste seg under ledelse av journalist og idrettsleder Halvor Sivertsen (Hasiv). Under mottoet “Store, små, alle sammen, verne vil om Badedammen!” greide folk i bydelen å stanse saneringen. Senere ble Badedammen rustet opp som rekreasjonsområde. Da Bybrua over til byøyene skulle bygges i 1970-årene, greide ikke planleggerne å unngå Badedammen. Derfor er en av brupilarene plassert midt ute i dammen, som fortsatt består, til glede for beboerne i området.

I de senere årene er det blitt installert pumpeanlegg i Badedammen, og i 2005 ble det foretatt en ny renovering og opprensking av dammen. Anlegget ligger nå sentralt som rekreasjonsområde for den nye blokkbebyggelsen i området. En kampestein ved Badedammen bærer et relieff av Halvor Sivertsen, som takk fra folk i bydelen til den populære svømmeinstruktøren og “Badedammens far”. Relieffet, utført av Jan Næss, ble avduket i 1995.

Strømvig friluftsbad

Det kommunale friluftsbadet ble anlagt i 1914. Dette var det første, kommunale friluftsbadet i Stavanger. Ved åpningen 1. juni fikk byen et sjøbad som ble virkelig populært. Særlig i 1920- og 1930-årene var badet ungdommens og barnas sommerparadis. Det ble arrangert svømmestevner i det 25 meter lange bassenget, og det sto et 10 meter høyt stupetårn ved badet. Selve badet var delt i to, med en avdeling for menn og en for damer. Det kostet ti øre for barn og 25 øre for voksne å komme inn.

Det ble anlagt ett basseng på land der Stavanger Roklub senere satte opp et klubbhus. I 1938 ble badeområdet utvidet med to dekar, samtidig som badet ble modernisert og konkurransebanen utvidet. Etter nedleggelsen av badet i Strømvig, fikk konkurransesvømmerne et nytt anlegg på Gamlingen.

Vaulen Badeplass

Fram til begynnelsen av 1920-årene var området i bruk som statlig karantenestasjon for husdyr. Etter at Stavanger Friluftsråd overtok området fra NSB i 1938, ble Vaulen offentlig badeplass. 18. juni 1938 ble friluftsbadet innviet med stor folkefest med turnoppvisning, folkedans, taler og sang. I løpet av sommeren fikk området toalettanlegg, parkeringsplass, veier, lekeplass, fotballbane, stupebrett og rutsjebaner. Badestranden ble ryddet for stein og tare under en dugnad med over 1000 deltakere. Det ble også bygget en kafe. I 1939 fikk kafeen kjøleanlegg og garderobe. På store utfartsdager ble badeanlegget besøkt av rundt 10 000 mennesker.

Under 2. verdenskrig forfalt anlegget. Området var også truet av NSBs planer om å bygge verksted og vognhall. Planene ble ikke realisert, og like etter frigjøringen i 1945 startet arbeidet med å rehabilitere anlegget. Arealet ble utvidet da Marie Krogh i 1946 ga kommunen bruksrett til sin 30 mål store eiendom Krokanes, som lå nord for badeplassen. På slutten av 1940-årene ble det tilført sand for å gjøre badestranden enda mer attraktiv.

Allerede før krigen overnattet folk i telt i området, og fra 1939 ble det etablert en enkel “teltleir” i terrenget bak badeplassen. Vaulen Camping ble etablert i etterkrigsårene og drevet privat fram til 1967, da tok Stavanger kommune over driften av campingplassen. Campingplassen var åpen i sommersesongen, med plass til ca. 100 telt og campingvogner. Campingplassen hadde ingen overnattingshytter, men kafe og kiosk. Kafeen var i drift til begynnelsen av 1970-årene. Driften ble i praksis avviklet i 1982 og endelig nedlagt i 1986. Vaulen er fortsatt et populært friluftsområde.

Stavanger Svømmestadion, Gamlingen

Etter at Strømvik friluftsbad ble nedlagt, var mulighetene for badeliv i Stavanger små, spesielt for konkurransesvømmere. Det eneste bassenget som var tilgjengelig var innendørsbassenget på St. Svithun skole. De tre svømmeklubbene i byen, Stavanger Svømme Club, Stavanger Vannpoloklubb og Frisinn, tok da et felles løft og bygde badet på Gamlingen. Bassenget fikk varmtvann fra spillvannet til Mosvatn transformatorstasjon, som lå like ved siden av. Det var nettopp denne transformatorstasjonen som gjorde at ideen om et svømmebasseng her kom opp. Svømmestadion ble finansiert av legater, tilskudd fra private og det svømmeklubbene kunne avse.

Kommunen overtok anlegget i 1960. Garderobebygget sto ferdig i 1978. Velferdsbygget, som inneholdt oppholdsrom, trimrom m.m., sto ferdig i 1989. I 1992 ble det installert to varmepumper, for det meste finansiert av Stavanger Energi (Lyse Energi AS). To varmekummer ble installert i 1994. Vakthuset sto ferdig i 1996. Hovedbassenget var 25 x 15 meter og holdt 26 grader hele året. Et opplæringsbasseng på 10 x 15 meter holdt 27 grader året rundt. Tribunen hadde kapasitet til 500 tilskuere.

Kommunen overtok anlegget i 1960. Garderobebygget sto ferdig i 1978. Velferdsbygget, som inneholdt oppholdsrom, trimrom m.m., sto ferdig i 1989. I 1992 ble det installert to varmepumper, for det meste finansiert av Stavanger Energi (Lyse Energi AS). To varmekummer ble installert i 1994. Vakthuset sto ferdig i 1996. Hovedbassenget var 25 x 15 meter og holdt 26 grader hele året. Et opplæringsbasseng på 10 x 15 meter holdt 27 grader året rundt. Tribunen hadde kapasitet til 500 tilskuere.

Gamlingen stengte dørene i 2015, mens “Nye Gamlingen” åpent i 2017, Ordfører Christine Sagen Helgø klippet snoren før hun hoppet uti bassenget.