Illegale aviser i Stavanger under krigen
Månedens slipp for april: Illegale aviser
Under okkupasjonen 1940-1945 ble det utgitt omtrent 300 illegale aviser i Norge. Dette var illegale aviser som ble sendt fra leser til leser i hemmelighet.
De fleste illegale aviser ble utgitt i kortere perioder, den lengstlevende holdt det gående i over tre år. De minste ble sirkulert i meget få eksemplarer, maskinskrevet med gjennomslag. De større ble stensilert, og enkelte trykt. Det siste gjaldt særlig de kommunistiske illegale avisene.
Den aller største og mest betydningsfulle var “London-Nytt”, som kom i flere regionutgaver under ledelse av skiftene redaksjonsgrupper. Denne avisen brakte utelukkende avskrift av BBCs nyhetssendinger på norsk, stenografert og stensilert i hemmelighet.
Når det gjelder produksjon og distribusjon, var illegale aviser en av de mest sentrale motstandsaktivitetene, og den anslår å ha engasjert kanskje så mange som 12.000–15.000 personer i alt. De fleste av de tidligste avisene ble produsert av personer uten presseerfaring.
Lokale aviser
De illegale avisene som ble utgitt i Stavanger, hadde alle et sterkt ytre fellespreg. De var maskinskrevne, med en hårfin utnyttelse av plassen, og mangfoldiggjort på mer eller mindre gode duplikatorer. Formatet var vanligvis lite, A4 eller mindre, og sidetallet kunne variere sterkt, fra 2 til 4 sider opp til 40. Enkelte aviser var forsynt med vignett og til dels også med tegninger i teksten. Avisene var oftest datert og påført nummer og årgang. De største avisene kom opp i opplag på 2000-3000 eksemplarer.
Innholdsmessig hadde avisene også mange fellestrekk. De brakte først og fremst nyheter om krigen, dels i form av telegrammer, dels som større oversikter. Videre brakte de regelmessig nyheter om og avsløringer av NS-forhold og personer og tyske tiltak og planer. Avisene brakte også regelmessige advarsler mot navngitte personer og tyskermedhjelpere, nyheter fra distriktet og fra andre kanter av landet. Holdningsparoler var også vanlig, og inntok ofte bred plass. Avisene ga ofte et uttrykk for den alminnelige motstandsviljen blant folk. Formen var ikke alltid kultivert, og det skortet hverken på klengenavn eller ufordelaktige uttrykk i beskrivelsen av sine motstandere.
Avisene hadde sin viktigste funksjon i å skape og opprettholde en norsk motstand mot NS-nyordningen og de tyske tiltakene, og som nyhetsformidlere etter at radioapparatene var inndradd i 1941.
Einar Andreassen, trolig portrettert rett etter krigen.
Frihet
Ukeavisen «Friheten begynte i august 1941, etter Einar Andreassen og Kristian H. Storsteen hadde fått kontakt med hverandre. Avisen ble utgitt med Storsteen som redaktør og Sivert Langholm som tekniker. De første avisene ble laget på kjøkkenet til Storsteen på en enkel håndduplikator, senere i snekkerverkstedet til Langholm. Stritt folk og Frihet hadde felles distribusjonsapparat, med bl.a. «Wyller-gruppen» og Halvor Sivertsen som distributører. Opplaget var på ca. 2400 eksemplarer på sitt største.
Kristian Helmer Storsteen (1913-1944). Ble arrestert 17.7.1942, sent fra Grini til Tyskland 28.6.1943. Døde i konsentrasjonsleiren Natzweiler 28.2.1944. Faksimile fra bokverket «Våre falne».
Gard Paulsen
Aviser fra andre steder
I Stavanger kom mange av de større illegale avisene til Stavanger gjennom motstandsbevegelsens kontakt i Posten, postfullmektig, senere postmester Otto Fosse. Han hadde hjelp av to medarbeidere på postkontoret, Berthine Svendsen og Elisabeth Tengesdal. Sendingene med illegale aviser kom dels som postpakker og dels som rekommanderte brev med vekslende dekkadresse. Det økte jevnt på med slike sendinger frem gjennom krigsårene, og i den siste krigstiden kom betydelig mengder illegale skrifter til Stavanger på den måten. Foruten «Bulletinen», «Kroniken» og «Fri Fagbevegelse», kom svenske aviser, norske aviser trykt i Sverige og London og mye annet. Gruppen ved Stavanger postkontor pakket sendingene om og fordelte de dels blant en del av kollegene for videre distribusjon, dels gjennom frimerkeluken til Svendsen og Tengesdal hvor en hel del faste kunder kom hver uke og hentet sin porsjon.
Risikabelt arbeid
De som var involvert i virksomheten på ulike nivå, tok store sjanser, og mange måtte bøte med livet. I 1940–1941 kunne man få opp til fem års fengsel, men straffen ble fort skjerpet. En forordning fra rikskommissær Terboven utstedt den 12. oktober 1942 satte dødsstraff som strafferamme for å drive med illegale aviser.
I alt 4000 mennesker ble arrestert for kortere eller lengre tid for delaktighet i denne typen arbeid. I underkant av 100 personer ble henrettet på grunn av illegalt avisarbeid.
Opprullingen i Stavanger
Sommeren 1942 var en veldig arrestasjonsbølge i ferd med å reise seg i Stavanger, som snart knuste fullstendig det store illegale presseapparatet i byen, og førte til en rekke arrestasjoner. Fra juli til midten av oktober ble mellom 70 og 80 personer bosatt i Stavanger arrestert for en eller annen befatning med avisene. I tillegg til dette kom mange andre i nabokommunene og distriktet ellers som ble tatt for det samme.
Opprullingen rev med seg distribusjonen til «Frihet» og «Stritt folk» og ledelsen i «Frihet», slik at den opphørte straks. Ikke lenge etter ble «Jøssing» rullet opp, og både ledelsen og hoveddistributørene ble tatt. Også en rekke av «Patrioten»s ledelse ble tatt, men de gjenværende, først og fremst Gard Paulsen og Michael Haaland, holdt avisen gående enda en tid, så ble også de arrestert. Ved opprullingen av «Frihet» hadde Gestapo også peilet seg inn på ledelsen av «Stritt folk», men Einar Andreassen lyktes å komme seg over til Sverige.
I slutten av juni 1943 ble de fleste av de arresterte fra Stavanger-avisene sendt til Tyskland sammen med om lag 100 andre fanger. I Hamburg ble 13 av fangene skilt ut og sendt til Natzweiler, mens de øvrige gikk til Sachsenhausen. Kristian Storsteen, Marthon Horve, Gard Paulsen, Michael Haaland og Sivert Langholm var blant de 13. I tiden januar-april døde Storsteen, Horve, Paulsen og Haaland i Natzweiler. Natzweiler var en tysk konsentrasjonsleir i Alsace, vest for Strasbourg i Frankrike.
Einar Andreassen legger krans på grav. Arkiv: Rogalands Avis