A/S Tou
Månedens slipp for mars: A/S Tou
Vinteren 2021 hentet Stavanger byarkiv et billass med arkivmateriale etter tidligere A/S Tou fra Ringnes AS sin vareutlevering på Ganddal. Hoveddelen av materialet var fotografier og materialet fra reklameavdelingen. Kort tid etterpå overførte også Statsarkivet i Stavanger tidligere avlevert materiale til byarkivet. Nå oppbevares hele det historiske Tou-arkivet hos oss. Dokumentene i arkivet dekker tidsrommet 1890 til 2001. Arkivet er fremdeles under ordning, men vi vil allerede presentere noen interessante dokumenter fra A/S Tou sin historie.
Alle illustrasjoner i denne nettutstillingen, dersom ikke noe annet er nevnt, kommer fra arkivet til A/S Tou i Stavanger byarkiv.
Året var 1855, da en gruppe av sju Stavanger-borgere ønsket å starte bryggeri og mølle i Stavanger. De hadde fått med seg at disse industriene blomstret andre steder i Norge. Veien fra idé til handling var kort, allerede samme året stiftet de sju Tou Interessentskab med en kapital på 100 000 spesidaler. Første formann i selskapet ble Børre Rosenkilde. Første disponent ble O. Chr. Sand.
1880-årene var en økonomisk vanskelig tid for Stavanger. Krisen rammet også Tou Interessentskab. I 1889 ble selskapet satt under et administrasjonsstyre. Mennene i styret jobbet for en omorganisering av bedriften. Deres mål var å danne et aksjeselskap som skulle overta eiendommene og føre produksjonene videre. Deres anstrengelser førte til opprettelsen av Aktieselskabet Tau. I første møte for det nye selskapet 7. mai 1890 ble det nedsatt et utvalg som på kort tid utarbeidet statutter for selskapet. Disse ble vedtatt allerede 23. mai. 1890.
Fabrikkbygningene til Tou bryggeri i Lervig ble bygget allerede i 1899. Den gangen var Stavanger Aktiebryggeri byens bryggeri. Bedriften ga oppdraget til å bygge fabrikken til firmaet J. W. Engelhardt & Co. Maschinen-Fabrik i Fürth i Bayern. Dette firmaet hadde spesialisert seg på bryggeriteknikk. Det leverte både tegninger til fabrikken samt anlegget til å brygge øl til Stavanger Aktiebryggeri i 1899. I 1908 slå Aktieselskabet Tou seg sammen med Stavanger Aktiebryggeri.
Tegningen er bevart i arkivet etter arkitekt Lars Storhaug i Stavanger byarkiv.
Tou Interessentskab startet både mølle og bryggeri på Tau. På andre siden av fjorden ble det kjøpt flere eiendommer langs Tau-elven for å utnytte vannkraft til produksjonen. Kornmalingen i møllen startet allerede opp i oktober 1856. Bryggeriet tok opp ølproduksjonen to år senere, i oktober 1858. Fabrikken på Tau ble utbygd og modernisert flere ganger. Det ble også sørget for bosteder og andre fasiliteter for både formenn og arbeidere. Slik oppsto det et eget lite samfunn rundt bedriften med både landhandel og skole. På framsiden av en brosjyre fra omtrent 1915 om Tou brug, en betegnelse som gjerne ble brukt for bedriften på Tau, vises fabrikkbygningen i sentrum, men til høyre skimtes også flere mindre hus.
Det er ikke mye informasjon som er bevart om arbeiderne til Aksjeselskabet Tou, men det finnes noen lønnsprotokoller i arkivet. I protokollen for 1906 er det fortegnet både kvinner og menn. Lønnen ble denne gangen utbetalt hver uke. Til tross for at det var en lang arbeidsuke på 48 timer, er det notert mange timer overtid. Vi ser også at det er forskjell på ukelønnen til mennene og kvinnene som var ansatt.
Aksjeselskabet Tou slo seg sammen med Stavanger Aktiebryggeri i 1908. Bedriften hadde sin fabrikk i Lervik på Storhaug i Stavanger. De første årene produserte Tou bryggeri øl både i Lervik og på Tau. Teknikken til ølproduksjonen utviklet seg videre og anleggene krevde modernisering etter hvert. Disse ble stort sett foretatt på Lervik. Under første verdenskrig var forsyningssituasjonen vanskelig. Derfor ble det vedtatt å stanse ølproduksjonen på Tau foreløpig. I april 1918 ble det imidlertid klart at produksjonen ikke ville bli tatt opp igjen og arbeiderne her ble sagt opp. Selskapet hadde besluttet at ølproduksjonen skulle kun foregå i Stavanger, mens det skulle satses på mølledrift på Tau. På fotografiet fra omtrent 1910 vises fabrikkbygningen i Lervik fra sjøsiden. Bedriftsnavnet Tou bryggeri er allerede malt i store bokstaver på fasaden.
Ved ansettelse hos Aktieselskabet Tou fikk arbeiderne utdelt et eksemplar av arbeidsreglementet. Denne utgaven er fra mars 1925. Den gangen var arbeidstiden 10 timer per dag, inkludert 1,5 timer «middagshvil». På lørdagene var arbeidstiden 6 timer, inkludert 30 minutter pause. Lønnen ble utbetalt på fredagene. Ellers inneholdt reglementet regler som skulle sikre helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen, f.eks. skulle en ikke være beruset. Det var heller ikke tillatt å røyke i arbeidstiden eller å spytte på gulvet.
Tou mølle, altså mølleavdelingen til Aksjeselskabet Tou, startet opp som formalingsmølle. Her kunne bøndene og senere grossister, som importerte korn, levere korn for å få malt det til mel. Senere gikk bedriften over til å bli handelsmølle, dvs. bedriften kjøpte korn selv for å male og senere selge mel for egen regning.
Alle bedrifter fører regnskapsbøker. For Tou mølle ble det blant annet ført salgsbøker for mel. I starten av salgsboken fra 1939 finnes en oversikt over kundene til Tou mølle. Noen av bakeriene eksisterer den dag i dag.
Tegningen er bevart i arkivet etter arkitekt Lars Storhaug i Stavanger byarkiv.
Aksjeselskapet Tou har brygget øl siden 1858. Det ble produsert flere, mer eller mindre alkoholholdige sorter. Bedriften engasjerte seg i ølsalget i tiden da mulighetene var begrenset. På 1930-tallet begynte A/S Tou å produsere et eget påskeøl som var til salgs i ukene før vårhøytiden. Ølet skiftet navnet til Vårøl i 1939. Året etter var ølet til salgs fra 22. februar til 23. mars. Ifølge egen reklame skal ølet ha vært «Lyst og friskt og samtidig kraftig som bokøl.»
Et av produktene som Tou mølle produserte og solgte i kolonialforretningene var Stjerne hvetemel. Ved siden av avisannonsene ble det også reklamert for produktet på kino. På dette lysbildet vises et segl hvor fabrikken på Tau er avbildet. Det skal stå som garanti for kvaliteten til melet produsert her.
På 1960-tallet hadde Tou bryggeri mange forskjellige sorter brus og mineralvann samt tre ølsorter i sitt standardsortiment. Til forhandlere ble det sendt ut kort med veiledende utsalgspriser fra fabrikken.
På midten av 1980-tallet hadde Tou bryggeri mange forskjellige sorter øl i sitt sortiment. Ved siden av pilsner, bockøl og maltøl produserte bedriften også spesialøl til forskjellige årstider, så som juleøl og sommerpils. De som var opptatt av mindre alkoholinnhold kunne velge mellom lettøl og det alkoholfrie ølet «Zero».
I rekken over Tou-øl vises også flasker med øl fra Christianssands Bryggeri og Tuborg. Christianssands bryggeri ble et datterselskap til A/S Tou i 1964. Bedriften ble utskilt som et eget selskap i 1990 og overtatt av Hansa Borg i 1999. Tou produserte også pilsnerølet Grønn Tuborg på lisens.
Tou-øl var populært i byen og ble servert i mange barer og restauranter. Bedriften så seg som del av byen og støttet foreninger og arrangementer, så som Den Store Norske Humorfestivalen. Denne ølbrikken kunne en «knabbe» med seg på humorfestivalene rundt år 2000.
