Laugmannsgata, Sentrum, Storhaug bydel, gågate og forretningsgate fra Kongsgata ved Domkirkeplassen i nordlig retning til Søregata ved Arneageren.

Starten av gateløpet markeres av to bygninger i modernistisk stil, henholdsvis tidligere Hetland Sparebanks bygning og tidligere Norges Banks bygning.

Gata fikk navnet sitt etter den historiske rettsfunksjonen lagmann, som betegnet en rettskyndig mann med domsmyndighet. Den siste lagmannen i Stavanger, Jakob Bentson Hveding, var lagmann fra 1786 til lagmannsembetet ble avviklet i 1797. Han bodde i Kommunsgården, en stor trebygning bygd som bispebolig etter reformasjonen i 1537. Bygningen lå ved innløpet til Laugmannsgata, omtrent midt på dagens Domkirkeplass, fram til den ble revet i 1957. Fram til 1830-årene var gateløpet en del av Østre Bredevandsgade. Fram til boligsaneringen på Arneageren i 1950-årene, lå den store trebygningen Cederberghs sal i enden av gata.

Laugmannsgata er i dag en handlegate med små trehus bygget på 1800-tallet, med unntak av murbygningen Laugmannsgården bygget i 1920 i gedigen romantisk stil, med naturstein i fasaden og tårnformet hjørneparti. Laugmannsgata er et av byens eldste og mest sentrale gateløp. Ved gatas innløp lå på 1800-tallet Hestetorvet, hvor torghandlerne satte fra seg hestene sine. I Laugmannsgata 2 lå bolighuset til Søren Daniel Schiøtz, som også eide landstedet Charlottenlund ved Breiavannet.

Laugmannsgata 7: Kjøpmannsgård fra 1827, byhus for handelshuset J.A Köhler & Co. Firmaet kjøpte huset av enken etter apoteker Henrich A. Zetlitz. Bolette Wiese kjøpte huset i 1856 og drev Frøken Wieses pikeskole sammen med søsteren her til 1899. Huset har siden hatt ulike eiere og rommet mange virksomheter. Huset er i empirestil, men har jugendfasade i første etasje. Det ble restaurert i 2007, blant annet med nye, jugendinspirerte dører. Huset er vernet.

Navnevedtak: 1861

Kilder:
Austbø, Anne Tove m.fl.: Stavanger Byleksikon, 2008