Stavanger byarkiv markerer arkivdagen med digitalisering av lokalavisa Heimdrag

Stavanger byarkiv ønsker å bidra til at kilder fra Rennesøy og Finnøy blir mer tilgjengelige. I forbindelse med arkivdagen har Stavanger byarkiv digitalisert og gjort tilgjengelig Rennesøy sin tidligere lokalavis «Heimdrag». Alle utgavene og alle bevarte bilder er blitt digitalisert og gjort tilgjengelig på nett. Lokalaviser inneholder ofte kilder som ikke finnes andre steder.

Arkivdagen er et samarbeid mellom arkiver i hele Norden og omfatter alle typer av arkivinstitusjoner. Hensikten med Arkivdagen er å vekke interesse for arkivene som samfunnets minne – både for fortid og framtid. Tema for årets arkivdag er «Fritid». I år markeres arkivdagen i 13.-15. november i hele Norden.

Inngang til Heimdrag finner du på stavangerbyarkiv.no, eller du kan gå direkte til kildene i Digitalarkivet. Fotografiene finner du på stavangerbilder.

– Dette er et materiale som vi vet mange har sett fram til å få digitalisert. De fleste med tilknytning til Rennesøy vil finne gjenkjennbare ansikter, steder og hendelser. Nå kan alle lett søke frem tema og personer, og samtidig se og studere originalkildene selv, sier direktør for innovasjon og støttetjenester Birger S. Clementsen.

Om arkivdagen på byarkivet

– Vanligvis markerer byarkivet arkivdagen med et større arrangement på Arkivenes hus, men i år har byarkivet valgt å slippe en stor mengde digitalt materiale som folk kan kose seg med hjemme i deres egen stue, forteller seksjonssjef Lars Olsen Neby ved byarkivet.

Årets publisering markerer både temaet fritid, og at Stavanger kommune gjennom kommunesammenslåingen er blitt en mye større kommune med mye interessant historie i arkivene.

Om Heimdrag-arkivet i Stavanger byarkiv

Stavanger byarkiv har ansvaret for bevaring av historisk verdifullt kildemateriale fra hele dagens Stavanger kommune, noe som også inkluderer tidligere kommuner. Stavanger byarkiv vil fortsette digitaliseringen av arkiver som kan belyse den lokale historien fra Rennesøy.

– Arkivene etter Heimdrag er viktig dokumentasjon av lokale hendelser. Stavanger kommune med byarkivet ønsker å bidra til å gjøre mest mulig arkivmateriale tilgjengelig for alle, sier direktør Birger Clemetsen.

Heimdrag var en lokalavis for Rennesøy i perioden 1979-1997. Fra slutten av 1997 gikk Heimdrag inn i Bygdebladet sammen med Randaberg og Kvitsøy. Den er en unik kilde til lokalhistorien, og fungerer på mange måter som en dagbok for små og store hendelser.

Alle avisene utgaver, inkludert prøvenummeret er publisert på digitalarkivet. I tillegg er 2898 bilder fra avisens arkiv lagt ut på stavangerbilder og digitalt museum. Byarkivet har forsøkt å identifisere alle motiv og personer, men det finnes fremdeles noen mangler, og byarkivet tar gjerne mot supplerende informasjon fra brukerne.

PA-0640 Rogaland Kunstsenter

Midt i Stavanger sentrum, på Nytorget, ligger en av de viktigste kunstinstitusjonene i byen – Rogaland Kunstsenter. Siden kunstsenteret flyttet inn i den gamle jugendstilbygningen fra 1906, har den vært samlingssted for kunstnere, utstillingslokale og administrasjon for senteret.

Rogaland Kunstsenters lokale på Nytorget 17. Fotograf ukjent, arkiv fra Rogaland Kunstsenter/Stavanger byarkiv.

Rogaland Kunstsenter er en selvstendig, kunstnerstyrt formidlings- og faginstitusjon for visuell kunst. Det er medlem av det landsomfattende nettverket Kunstsentrene i Norge. Kunstsenteret utvikler og gjennomfører kunstprosjekter i offentlige og private rom, driver fagutvikling, verner om den kunstneriske ytringsfriheten, og er et kompetansesenter for fylkets profesjonelle kunstnere.

Kunstsenterets arbeidsoppgaver er i hovedsak knyttet til formidling av kunst. Det inneholder utstillingslokale og galleri, har deltatt i mange kunstprosjekt sammen med andre og organisert seminarer og debatter. I tillegg til dette er kunstsenteret rådgiver for Kunst i offentlige rom (KORO). Gjennom KORO har kunstsenteret ansvar for å utnevne konsulenter og godkjenne kunstplaner gjennom organet Regionalt samarbeidsutvalg (RSU).

Åpning av kunstsenteret 28. november 1980, f.v. daglig leder for Bildende Kunstneres Forening Rogaland Berit Wathne, representant for Stavanger kommune Tore Husebø, representant for Rogaland fylkeskommune Terje Rønnevik, representant for Norsk Kulturråd Ragnfrid Stokke, sekretær i Rogaland Kunstsenter Ragna Heigre og forkvinne i Bildende Kunstneres Forening Rogaland Martje Hofkamp. Fotograf Hans P. Jacobsen, Rogalands Avis/Stavanger byarkiv.

Rogaland Kunstsenter ble opprettet i 1978, som et resultat av Kunstneraksjonen-74. Kunstneraksjonen hadde som formål å bedre kunstnernes vilkår i Norge, og aksjonen førte til at det ble innført støtteordninger som fond, stipend og garantilønn for kunstnere. I tillegg til dette ble det også opprettet fem kunstsentre i landet, som skulle fungere som en motvekt til offentlige museer, kunstforeninger og private gallerier hvor kunstnerne selv hadde liten innflytelse. Kunstsentrene var en del av en treårs forsøksordning, som ble finansiert av Norsk Kulturråd. Forsøksordningen viste seg å være suksessfull. I dag er Rogaland Kunstsenter medlem av det landsomfattende nettverket Kunstsentrene i Norge.

Rogaland Kunstsenter var fra dens begynnelse organisert som en faginstitusjon med to eiere, som var Bildende Kunstneres Forening Rogaland (BKFR) og Norske Kunsthåndverkere Vest-Norge, Rogaland (NKVN-R). I dag er kunstsenteret organisert som en selvstendig faginstitusjon, og med de to over nevnte foreningene som kunstsenterets medlemmer.

Rogaland Kunstsenter fikk i 1995 status som regional formidlingsinstitusjon med fylkeskommunen som hovedsamarbeider. Dette førte til vedtektsendringer. Det ble etablert et representantskap som kunstsenterets høyeste beslutningsorgan. Det ble også gjort navneendring i 1995, fra kunstnersenter til Rogaland Kunstsenter. I dag (2020) fastsetter representantskapet hovedretningslinjer for kunstsenterets virksomhet, og skal føre tilsyn med styret og forvaltningen av kunstsenteret.

Hovedtyngden for Rogaland kunstsenterets arbeid ligger i utstillingsvirksomheten og koordinerende organ for utsmykkinger av offentlige- og private bygg i Rogaland.

Utstillinger

Berit Wathne reklamerer for høstsesongen med brosjyrer fra 1978 på gaten foran galleriet i Verksgata. Foto: Hans Petter Jakobsen, Rogalands Avis/ Stavanger byarkiv.

I 1966 åpnet Bildende Kunstneres Forening i Rogaland (BKFR) eget galleri. Det var det første kunstnerstyrte galleriet utenfor hovedstaden. Etter opprettelsen av Rogaland Kunstsenter overtok senteret utstillingsvirksomheten.

Utsmykkinger

Rogaland Kunstsenter har i lang tid jobbet med utsmykkingsprosjekter for både offentlige og private oppdragsgivere. Den største og viktigste oppdragsgiveren har vært kommunal sektor hvor utsmykking av skoler, sykehus, alders- og sykehjem har dominert. Innenfor den statlige sektoren har utsmykking av høyskoler, forsvaret, posthus og lufthavner dominert. Etter bankkrisen på slutten av 80-tallet begynte kunstsenteret i større grad enn tidligere å sette søkelyset mot privat sektor. Hvor kunstsenteret arrangerte kunstutstillinger sammen med private firma i tillegg til utsmykkingsoppdrag.

Sykkelfabrikken

Mellom 1989 og 2003 eksisterte «Sykkelfabrikken» et atelier- og verkstedtilbud for kunstnere fra inn- og utland på Sandnes. Det var Rogaland Kunstsenter som administrerte tilbudet.

Framside av brosjyre om Sykkelfabrikken, ca. 1994. Arkiv til Rogaland Kunstsenter.

Sykkelfabrikken lå i den gamle fabrikkbygningen til Jonas Øglænd. Den bestod av en stor monumentalavdeling og et grovverksted som skulle brukes til utsmykkingsprosjekter. Videre fantes faste atelierer og gjesteatelierer. Formålet med stedet var å skape et felles fagmiljø for billedkunst og kunsthåndverk. Det ble brukt til å iverksette prosjekter og tiltak som kunne stimulere til nytenkning, forskning, eksperimentell virksomhet i tilknytning til offentlige og private utsmykkingssaker. Bygningen til Sykkelfabrikken ble revet i 2003 og prosjektet dermed avsluttet. Sykkelfabrikken fikk en etterfølger som heter «Stasjon K» lokalisert i den gamle brannstasjonen på Sandnes og administrert av Sandnes kommune.

Arkivet fra Rogaland Kunstsenter i Stavanger byarkiv er svært omfattende. Det inneholder materiale fra hele virksomheten til kunstsenteret. Vi finner referater fra både representantskapet og styret, organisering og gjennomføring av utstillinger og utsmykkingsprosjekter i Rogaland. Arkivet inneholder viktige kilder om kunstnerisk virksomhet og kunstlivet i Rogaland.

PA-0641 Bildende Kunstneres Forening Rogaland

Om det er utstillingsmuligheter eller kunstnerutdanning, verkstedsspørsmål eller økonomiske vilkår – det finnes ingen temaer som angår kunstnere i vårt fylke som Bildende Kunstneres Forening Rogaland ikke har engasjert seg i løpet av sine snart 90 år som sammenslutning av utøvende kunstnere i distriktet.

Foreningens logo gjennom tidene.

Bildende Kunstneres Forening Rogaland (BKFR) er en fagorganisasjon for profesjonelle billedkunstnere i Rogaland, organisert som en forening uten selvstendig økonomisk formål. Foreningen er en av Norske Billedkunstneres distriktsorganisasjoner, og er forpliktet av vedtekter og landsmøtevedtak i Norske Billedkunstnere. 

Bildende Kunstneres Forening ble dannet 30. januar 1932, da ble August Jacobsen valgt til foreningens første formann. Til stede på generalforsamlingens var flere sentrale figurer i foreningens historie, som Emil Abrahamsen, Georg Backer-Berg, Carl Roll Røstvig, Frank Wathne, Magnus Vigrestad og Bjarne Hansen. På denne tiden hadde ikke foreningen begynt å føre protokoller, derfor har vi ikke arkivmateriale fra den første perioden. Informasjon om stiftelsesmøtet kan en finne i avisartikler i «1ste mai».

I avisene kan en også finne artikler om problematikken knyttet til Vestlandsutstillingen, som spilte en avgjørende rolle for etableringen av foreningen. Vestlandsutstillingen var en utstilling som opprinnelig ble organisert av malere fra Bergen. Den skulle vise bredden i det lokale kunstnerlivet og oppnå større støtte til bildende kunst. Utstillingen omfattet etter hvert kunstnere fra hele Vestlandet, men uenigheter om organisering, jurysammensetning og stemmerett førte til at det ble dannet en egen kunstnerforening, Bildende kunstneres Forening Stavanger, i 1932.

Under krigen var det ingen foreningsvirksomhet i Stavanger, men arbeidet ble tatt opp igjen og foreningen ble dannet på nytt 28. januar 1947, med Emil Abrahamsen som formann. Til stede på generalforsamlingen i 1947 var Bernhard Hinna, Bjarne Hansen, Gunnar Wareberg, Erik Haugland, Frithjof Hjelm Gjemre, Erling Hodne, Irma Marie Hodne, Jon Lea, Frank Wathne, Sverre Nesheim, Erik Steine, Rolf Kristiansen, Magnus Vigrestad, Samuel Tveit, Ottar Espeland, Søren Von Krogh, Oskar Sørreime og Sverre Nesheim. Foreningen begynte å føre protokoller fra møtene, og det er fra denne tiden det foreligger skriftlig arkivmateriale fra foreningen. På generalforsamlingens første møte var det flere medlemmer til stede enn ved foreningens første stiftelsesmøte Med tiden fikk foreningen medlemmer fra andre områder i distriktet, og navnet endret seg fra Bildende Kunstneres Forening Stavanger til Bildende Kunstneres Forening Rogaland.

Faksimile fra møteprotokollen til møtet 28.01.1947 med navnene til de tilstedeværende medlemmene. 

Fra starten av arbeidet foreningen med å bedre de økonomiske vilkårene for medlemmene. Det var begrensede muligheter for å selge og formidle kunst, og foreningen forsøkte seg på å organisere tiltak etter Unge Kunstneres Samfunns modell som het «kunst for varer». Dette forsøket strandet ettersom man var nødt for å bytte varer mot kunst i eget lokale, noe som gjorde transaksjonen avgiftsbelagt. Foreningen ble også aktiv i bedriftsutstillinger og de arrangerte «Vandreutstillingen» i 1955, som skulle få kunsten lenger ut i distriktet. Denne ble avholdt i nyetablerte kunstforeninger på Sandnes, Bryne og Klepp.

I begynnelsen av 1960-tallet hadde foreningen fremdeles ikke egne lokaler, men dette endret seg da de fikk leie rom av Norske folk i Urgata 2. Her fikk foreningen sitt første galleri og kunne åpne dørene for publikum 4. november 1966. Kunstnerne hadde med dette fått salgs- og utstillingslokale og en møteplass. Foreningen fikk også for første gang ansatt sekretærhjelp og daglig leder, i tillegg til at prosjektet «kunst for varer» ble realisert.

Noen av medlemmene i BKFR fra deres utstillingslokale i Verksgaten 11, 26. april 1968, f.v. Hugo Wathne, Harald Stokkeland, Frank Frantzen, Ellef Grythe, Annalise Convad og Oskar Sørreime. Foto: Rogalands Avis/Stavanger byarkiv.

Fem måneder senere skulle Urgata 2 rives, dermed måtte BKFR flytte. Løsningen var Rogalands Avis’ sine gamle lokaler i Verksgaten hvor foreningen flyttet inn i 1968. Stavanger kommune bidrog med økonomisk støtte og var garantist for husleien. Galleriet i Verksgaten ble en møteplass for størstedelen av de organiserte billedkunstnerne i distriktet, i lokalet foregikk det foreningsaktivitet, kulturkvelder og utstillingsvirksomhet. Gjennom galleriet drev foreningen egen kunstformidling og kunne selv ta hånd om distribusjonen. I 1979 flyttet foreningen til nytt lokale i Nedre Dalgate, som nå heter Nytorget 17. Bildende Kunstneres Forening Rogaland var her samlokalisert med Rogaland Kunstsenter som ble dannet i 1978. Etter hvert fungerte kunstsenteret som administrasjon for BKFR sine medlemmer.

Utklippsboken til Bildende Kunstneres Forening – åpning av galleriet i 1966.

 

Framsider av utstillingsbrosjyrer fra 1970-tallet.

Bildende Kunstneres Forening i Rogaland var involvert i mange aktiviteter og institusjoner som fremmet kunstnernes interesser i distriktet. To av de mest synlige er Kunstskolen i Stavanger (Rogaland) og Grafisk Verksted.

Historien til Kunstskolen startet i 1956. Da fikk BKFR låne lokaler i kjelleren til Stavanger Kunstforening til etablering av «Studieatelieret i Stavanger». Formålet med atelieret var å få i gang et utdanningstilbud for kunstnere i distriktet.  Lokalene til dette atelieret, som senere ble til Kunstskolen, ble sagt opp på slutten av 1960-tallet. Virksomheten flyttet til Verksgaten i de lokalene som BKFR disponerte. Senere flyttet Kunstskolen til Nytorget og var samlokalisert med Rogaland Kunstsenter. I dag er Kunstskolen i Rogaland etablert i eget bygg it Birkelandsgate. I forbindelse med kjøp av bygget i 2004/2005 ble skolen adskilt fra BKFR, som formelt eide skolen. I november 2019 skiftet Kunstskolen i Rogaland navn til Kunstskolen i Stavanger.

Studieatelieret i Verksgata 3. mai 1976. Foto: Rogalands Avis/Stavanger byarkiv.

Grafisk Verksted startet opp høsten 1981. BKFR hadde fra før fått tak i forskjellige typer trykkpresser. Men først etter opprettelsen av Rogaland Kunstsenter hadde foreningen tilgang til egnete lokaler på Nytorget. Verkstedet dekket de behov som kunstnerne har for å utføre opplagstrykking, eller spesialoppdrag som bokproduksjon og grafikkmapper. Grafisk Verksted tok også imot hospitanter innenfor forskjellige teknikker, som var et tilbud til yrkesaktive kunstnere og studenter. Verkstedet drev også Rammeverkstedet, som ble opprettet som et utvidet tilbud til både kunstnere og kunstinteresserte.

Brosjyre fra 1978.

Bildende Kunstnerisk Forening Rogaland eide Grafisk Verksted fram til 2008 det det ble en egen stiftelse. Grafisk Verksted flyttet i 2017 til nye lokaler i det gamle Tou bryggeri på Storhaug i Stavanger og skiftet navn til Tou Trykk Stiftelsen Grafisk Verksted Stavanger. BKFR har fremdeles tilknytning til stiftelsen ved å ha en fast representant i dens styre.

Bildende Kunstneres Forening Rogaland avleverte sitt arkiv til Stavanger byarkiv høsten 2019. I arkivet finner vi møteprotokoller, korrespondanse, regnskap, egenproduserte trykksaker og en avisutklippsbok fra Stavanger Kunstgalleri. I tillegg finnes kunstnermapper med mye informasjon om medlemmene. I mappene samlet foreningen, ved siden av korrespondansen angående medlemskapet, biografier, avisutklipp, utstillingskataloger og andre dokumenter knyttet til kunstnernes virke.

.

Arkivkatalogen til Bildende Kunstneres Forening Rogaland i Arkivportalen.

Gjenåpning av lesesal

Fra og med 10. juni vil det være mulig å bestille arkivmateriale til bruk på lesesal onsdag og torsdag fra 09.00 - 15.00.

NB! Booking av lesesalsbesøk gjelder kun for materiale du finner på våre lister eller du vet vi har.

Er du usikker, send oss dine spørsmål på epost (byarkivet@stavanger.kommune.no). Mye kan besvares skriftlig uten at du trenger å møte opp på lesesal. 

Fra og med 10. juni vil det være mulig å bestille arkivmateriale til bruk på lesesal onsdag og torsdag fra 09.00 – 15.00.

Bestilling:
  • Alle besøk skal forhåndbestilles.
  • Alt materiale skal forhåndsbestilles. Det blir ikke hentet opp materiale som ikke er bestilt.
  • Det er kun anledning til å bestille tid onsdag og torsdag mellom 9 og 15.
  • På grunn av avstandsreglementet kan det tas imot inntil 6 gjester.
Under besøk:
  • Alle skal sprite seg på hendene før inngang til biblioteket.
  • Alle skal registrere seg i resepsjon først med fullt navn og telefonnummer, i tilfelle smittesporing.
  • Biblioteket er stengt, og har en behov for bøker må disse hentes av vakten.
  • Skannerom og publikumsdatamaskiner er ikke tilgjengelig.
  • Minst 1 meters avstand mellom hver bruker skal overholdes til enhver tid.
  • Vakten skal sprite seg eller bruke hansker ved håndtering av arkivmateriale og bøker.
Etter besøk:
  • Bordflater, lampe, stol, tralle og dørhåndtak vaskes med antibac eller tilsvarende etter at gjesten har gått.
  • Brukte arkivsaker og bøker skal settes i 3 dagers karantene i reservert karantenehylle i nærmagasin.

Bruk skjema for å bestille tid på lesesalen.

Ny arkivsjef

Mentz von Erpecom Vikse (45) er ansatt som ny arkivsjef i Stavanger kommune.

Stavanger byarkiv er en av de større arkivinstitusjoene i Norge med sine nær 40 ansatte, og en viktig lokal kulturinstitusjon. Arkivsjefen har fagansvaret for både de daglige og de historiske arkivene i kommunen.

Vikse sier han gleder seg til å ta fatt på arbeidet sammen med flinke medarbeidere. En viktig oppgave fremover er å sikre økt kvalitet og effektive tjenester, samtidig som en øker synligheten og tilgangen til arkivene. Det er viktig å ha fokus på betydningen arkivene både har for kommunen, samfunnet og for enkeltmenneskers liv. Vikse har spennende og utfordrende oppgaver foran seg der byarkivet både skal videreutvikle de digitalte tjenestene, og ta vare på og formidle kulturarven.

Vikse kommer fra stillingen som seksjonssjef i Stavanger byarkiv, hvor han har jobbet siden 2012. Han har vært konstituert arkivsjef siden i fjor. Han har lang fartstid innenfor arkivfeltet, og har tidligere vært arkivleder i Randaberg kommune, og politisk sekretær i Høyre. Vikse er utdannet cand. polit. med hovedfag i administrasjon- og organisasjonsvitenskap fra Universitet i Bergen.

Mentz von Erpecom Vikse

PA-0628 Brynes Planteskoler AS

Brynes planteskole ble grunnlagt i 1887 av Thorstein Bryne. Etter hvert var det både sønnen Thoralf Bryne, barnebarnet Arne Fasting Bryne og oldebarnet Thorild Bryne Ringstad som overtok driften av planteskolen. I dag er Brynes Planteskoler AS den planteskolen i Norge med lengst sammenhengende drift. De første årene av driften holdt planteskolen til i Paradis. Senere ble eiendommer på Holmeegenes, Hillevåg, Boganes og Jåttå ervervet og tatt i bruk.

Brynes planteskoler hadde i mange år roser, frukttrær og -busker som spesialitet.

Arkivet til Brynes Planteskoler AS i Stavanger byarkiv inneholder en serie med kataloger og prislister for årene 1902 til 1974.

PA-0724 Mannskoret “Nøkken”

Mannskoret «Nøkken» ble grunnlagt som Sangkvartetten «Nøkken» i januar 1945. Sin debut hadde koret våren 1946. I 1947 ble navnet skiftet til Mannskoret «Nøkken». Det er uvisst hvor lenge koret eksisterte, men den siste avisnotisen om koret finner vi i Stavanger Aftenblad i 1987.

Framside til protokollen fra Sangkvartetten “Nøkken”

Arkivet til koret i Stavanger byarkiv inneholder den første protokollen til koret for årene 1945 til 1950.

PA-0654 Stavanger og omegn lokallag av Norges Fibromyalgi Forbund

Stavanger og omegn lokallag av Norges Fibromyalgi Forbund ble stiftet 31.10.1989 under navnet Stavanger og Omegn Fibrosittforening. I 1992 endret foreningen navnet til Stavanger og omegn Fibromyalgi Forening, før den i 1993 skiftet navn til Stavanger og omegn lokallag av Norges Fibromyalgi Forbund.

Foreningen jobber med å fremme interessene til de berørte overfor myndigheter, samfunn, leger, forskningsmiljøer mm. Den samler mennesker som lider av fibromyalgi og andre interesserte. Medlemmene samles til møter med ulike foredrag samt turer.

Stavanger og omegn lokallag av Norges Fibromyalgi Forbund har deponert sine møtebøker i Stavanger byarkiv. Hele arkivet er klausulert.

PA-0629 Hinna Idrettslag

En av de eldste idrettsklubbene i Stavanger med over 100-års historie er Hinna Idrettslag. Klubben ble grunnlagt 13. november 1917. I forbindelse med jubileet i 2017 og utgivelsen av en jubileumsbok, ble arkivmaterialet fra klubben samlet inn. Dette materialet ble sommeren 2019 avlevert til Stavanger byarkiv.

Brevhode fra Hinna Idrettslag, 1980-tallet.

Medlemmene i Hinna Turn og Idrettslag, som var det opprinnelige navnet til klubben fram til 1922, startet med idrettsgrenene turn og friidrett. Senere, fra 1919 til 1923 var fotball en idrettsgren i klubben. På 1920-tallet hadde friidrettsutøvere fra Hinna suksess på nasjonalt plan. Men i 1934 ble fotball på nytt etablert i klubben og ble snart svært populær på bekostning av andre idretter.

Referat og resultater fra Vikings Vestlandske Idrettsstevne på Stavanger Stadion, 29. mai 1927 i Protokoll over begivenheter og resultater 1926-1946.

Fra midten av 1950-tallet tok kvinnene inntog i Hinna Idrettslag, og en egen dameavdeling ble etablert. Om sommeren drev kvinnene med friidrett og håndball, om vinteren med gymnastikk. 1973 ble en egen håndballavdeling for kvinner etablert. Den satset på breddesport. Elitelaget fra Hinna IL nådde helt til topps i Norge med deltakelse i eliteserien i 1989.

Utklipp fra årsrapporten for A-laget i håndball for sesongen 1988/89.
Bilde: Framside av kampprogrammene i sesongen 1991/92 for A-laget i håndball.

Andre idrettsgrener som var presentert i Hinna IL er turn og volleyball. Turnavdelingen ble opprettet i 1979 og lagt ned i 2003. Volleyball ble en ny gren i Hinna IL i 2002.

Fram til 1994 var Hinna Idrettslag en forening med forskjellige avdelinger. Etter omorganiseringen i 1994 er Hinna IL organisert som allianseidrettslag, et paraplylag for Hinna Fotball, Hinna Håndball, Hinna Friidrett og Hinna Volleyball.

Arkivet fra Hinna Idrettslag i Stavanger byarkiv inneholder møtebøker og korrespondanse, årsmeldinger og trykt materiale fra alle idrettsgrener i klubben. Det er bevart dokumenter fra 1945 fram til 2018.