Grenseløst: 2018?

I senere tid har det vært flere debatter om kommunesammenslåing på Nord-Jæren. Flere har foreslått at Stavanger bør slås sammen med Sandnes, Sola og Randaberg, som alle utgjør en del av tettstedet Stavanger/Sandnes.

Og kanskje forholdene kan bli like bra som det ser ut her:
Odd Arnøy og Arne Rettedal samtaler over en kaffekopp
1979: Sandnes-ordfører Odd Arnøy og Stavangers ordfører Arne Rettedal diskuterer mulig samarbeid mellom Sandnes og Stavanger.
Foto: Alf Brueland / Stavanger byarkiv

Grenseløst: 1. januar 1965

Ved kongelig resolusjon av 15. mai 1964 ble det fastslått at Hetland kommune, unntatt Riska sogn og Dale krets av Hetlands sogn (som ble en del av Sandnes kommune), fra 1. januar 1965 i sin helhet skulle slås sammen med Stavanger kommune.

Samtidig ble også Madla kommune, som hadde blitt egen kommune i 1930 slått sammen med Stavanger kommune.

Før sammenslåingen i 1965 hadde Stavanger kommune et areal på 11,31 kvm og 52164 innbyggere. Etter kommunesammenslåingen hadde byens areal økt til 70,04 kvm og folketallet til 78435 innbyggere.

Sak nr. 136. Utvidelse av Stavanger bys grenser. 1948

Sak nr. 126. Kommuneinndelingen i Rogaland – Stavanger – Hetland og Madla kommuner. 1964

kart_1948_3

 

Grenseløst: 1. januar 1879

Lov av 4. mai 1878 bestemte at byen fra 1. januar 1879 også skulle omfatte deler av Hetland prestegård (Storhaug) med blant annet Lervig og Kjelvene i øst, deler av Bispeladegården og deler av Våland i sør, samt en stripe av Tasta langs sjøen i nord (Tastasjøen). I tillegg ble Buøy og Engøy innlemmet i Stavanger, mot byens protest. Det ble fra Stavangers side hevdet at disse øyene «aldrig har været og neppe nogensinde vil blive, hvad man kalder By».

Sak av 7. juli 1874

Sak av 2. november 1876

Grenseløst: 1. januar 1867

Lov av 25. januar 1866 bestemte at «Samtlige Stavanger By tilliggende Egenæsløkker og Øer» fra 1. januar 1867 skulle sortere under Stavanger bys myndighet.

Området besto av Sølyst og Grasholmen samt området fra Kalhammervika sørvestover til Byhaugen, deretter sørover til Mostvatnet i nærheten av Hjaltlandsgata, langs Mosvatnet mot øst til omtrent midt på vannets østre bredde, deretter mot nordøst til Peder Klows gate / Erlands gate, videre litt sørøst til Kong Carls gate, langs Kong Carls gate til Vålandsgata og til slutt mot nord til Kongsgata.

Sak av 12. mars 1863

Grenseløst: 1. januar 1849

Ved lov av 12. juli 1848 med virkning fra 1. januar 1849 ble de såkalte forstedene overført fra Hetland kommune til Stavanger. Dette var Konventgrunnene, Pedersgjerde, Blåsenborg, Verket, Rosenkildehagen, Bergeland, Kannik og en mindre del av Bispeladegården.

Store deler av dette arealet var allerede bebygget med bymessig bebyggelse. Dette var såkalte jordløse hus med smale og til dels krokete og steile gater som satte sitt preg på disse bydelene i over 100 år fremover, men ga til gjengjeld vanskeligheter både i reguleringsmessig, bygningsmessig, sanitær og økonomisk henseende.

Før den tid gikk bygrensen langs Skolebekken, Breiavatnet og fulgte omtrent Løkkeveien nord til Sandvigå.

Formannskapssak av 10. mars 1849