Åsveien

Åsveien, Åsen, Hillevåg bydel. Boliggate som starter ved stien nord for Tjønnåsveien og går sørøstover til Brattåsveien.

Åsen
Bebyggelsen nærmest ved Åsveien, Tjønnåsveien, Ringåsveien Videre Haugåsveien, Frams gate, Nordlysbråtet Øverst til venstre ses Arbeidsgården

Gata består av eneboliger og rekkehus og het opprinnelig Hilleråsveien, et navn som den fikk i 1955 sammen med alle de andre ås-navnene på gatene i området. I 1966 ble den imidlertid omdøpt til Åsveien for å unngå forveksling med Hillevågsveien.

Navnevedtak: 1966

Kilder:
Austbø, Anne Tove m.fl: Stavanger Byleksikon. Stavanger 2008

Åmøyveien

Åmøyveien, Austre Åmøy, Tasta bydel. Boligvei som starter på Vestre Åmøy i Rennesøy kommune og fortsetter gjennom jordbrukslandskap på Austre Åmøy i Stavanger kommune. Veien går først i nordøstlig retning, deretter sørøstlig og sørlig retning, før den ender ved den gamle rutebåtkaien i Sjøhagen.

Flyfoto av hustufter på Åmøy
Åmøy. Hustufter.

Veien har navn etter øya Åmøy, som den følger på midten. Åmøyveien er hovedveien på øya.

Ved Åmøyveien ligger Åmøy skole, grunnskole for barnetrinnet, oppført i tre i 1974. Tegnet av Byarkitekten i Stavanger kommune. Denne skolen erstattet Åmøy gamle skole fra 1881.

Veien ender ved den gamle rutebåtkaien. Øya ble betjent av rutebåter fra Stavangerske og en egen «melkerute» organisert av bønder. Fra 1973 ble Austre Åmøy en del av det kommunale båtrutetilbudet til byøyene. Fra 1992 ble øya landfast som del av fastlandssambandet Rennfast.

Navnevedtak: 1999

Kilder:
Austbø, Anne Tove m.fl.: Stavanger byleksikon. Stavanger 2008.

Åmøydalen

Åmøydalen, Austre Åmøy, Tasta bydel. Boliggate som går fra Åmøyveien i nordøstlig retning, danner en sløyfe rundt bebyggelsen, før den fortsetter i sørøstlig retning mot Åmøylia og tilbake til Åmøyveien.

Sjølinje, Austre Åmøy
På bildet er Åmøydalen, oppe til høyre, enda ikke blitt bebygget. I forkant ser vi rutebåtkaien. Oppe til venstre ser vi den gamle skolen mellom trærne.
Foto: Widerøe / Stavanger Byarkiv, ByStW_104512

Åmøydalen har navn etter øya Åmøy sammensatt med Dalen, som er et lokalt navn i området. Det var det første gatenavnet som ble vedtatt på Austre Åmøy.

Gata er bebygget med eneboliger.

Navnevedtak: 1972.

Kilder:
Austbø, Anne Tove m.fl.: Stavanger byleksikon. Stavanger 2008.

Ålgårdsgata

Ålgårdsgata, Lervig, Storhaug bydel, boliggate fra Emmausveien i nordlig retning til Trafikkgata.

Breivig - Lervig
Foto: Widerøe / Stavanger Byarkiv, ByStW_203759

Dette gateløpet var tidligere en del av Talgjegata, men ved en omregulering av gateløp i strøket, fikk denne delen nytt navn. Navnet Ålgårdsgata var i perioden 1903-2002 i bruk om et gateløp mellom Jelsagata og Storhaug allé som ikke hadde noen adresse knyttet til seg.

Flere gater på Storhaug er oppkalt etter steder i Rogaland, og Ålgårdsgata er oppkalt etter Ålgård.

Ålgårdsgata 3: Tidligere hovedhuset til bruket Krossen.

Navnevedtak: 2002

Kilder:
Austbø, Anne Tove m.fl.: Stavanger byleksikon. Stavanger 2008.

Åkragata

Åkragata, Sletten, Storhaug bydel. Gata strekker seg sørover fra Islandsgata og ender som blindvei mot Midjord. I tillegg har Åkragata et par avstikkere vendt østover; også disse ender som blindveier.

Midjord, Storhaug
Hetlandsmarken mot nordøst. Ramsvig. Ramsvig og Rosendal kolonihager, Nylund skole. De nærmeste gateløpene i dag er, Horjegata, Sletten, Åkragata, Hidlegata, Sandnesgata, Bjerkreimsgata, Lindøygata, Nymansveien, Søre Ramsvigvei, Nordre Ramsvigvei, Midjordgata, Nedstrandsgata. Øverst til venstre Storhaug-marka.

Første gang Åkragata ble brukt som gatenavn i Stavanger var i 1925 på en liten gate som gikk mellom daværende Krossgata og Hidlegata. Denne gatestubben ble regulert bort i 2001 og påfølgende år ble navnet overført til dagens plassering (som het Åmøygata fra 1925-2002). Årsaken til omdøpingen var at man mente Åmøy-navnet burde være reservert gater på Åmøy.

Navnevedtak: 1925

Kilder:
Austbø, Anne Tove m.fl: Stavanger Byleksikon. Stavanger 2008.

Ågesenveien

Ågesenveien ligger i Hillevåg bydel. Boliggate fra Tonåsveien i nordøstlig retning og ender blindt.

Hillevåg - Bekkefaret
Bebyggelse ved Køhlers vei (tidl. Industriveien), Ågesenveien, Ågesentunet, Kjeksfabrikken, Myrvangveien, Haugåsveien, Tonåsveien I bakgrunnen Hillevåg terrasse m/ tyskerbrakker (boliger), Torgveien, Utstillingen, Jarlebanen Øverst Svend Foyns gate, boliger i Bekkefaret

Kjente eiendommer er Ågesentunet / Skipper Worse i nr 6.

Eldresenteret som drives av Nasjonalforeningen i Stavanger åpnet høsten 1985. Ågesentunet tilhørte opprinnelig til storgården Bispeladegård. I 1834 kjøpte haugianeren John Haugvaldstad en part av gården, men 75 mål var allerede bygslet bort til bonden Åge Ågesen.

Tre generasjoner Åge Ågesen fulgte etter hverandre på Ågesengården. Nils Ågesen ble den siste generasjon på gården. Ågesenfamilien eide gården frem til 1973 da den ble solgt til Stavanger kommune.

Navnevedtak: 1987

Kilder:
Austbø, Anne Tove m.fl.: Stavanger Byleksikon, 2008

Øvrebøveien

Øvrebøveien, boliggate på Våland, strekker seg fra Høylandsgata mot sykehusområdet hvor den ender blindt.

Hillevåg - Våland
Husbyggingsområder i Stavanger. Bildet tatt fra Varden. Hillevågsholmen, Hillevågsbukta, Jærbanen. Gateløp: Consul Sigval Bergesens vei, Skjærabergveien, Lagårdsveien, Falcks gate, Valkyrjegata, Høylandsgata, Torkel J. Lendes gate, Øvrebøveien. Til høyre Lindals eiendom. I bakgrunnen Vålandstårnet, Auglendshøyden.

Navnet skriver seg ganske enkelt fra «Den øvre gård».

Nr. 24 er et vernet bolighus oppført i funksjonalisme-stil.

Navnevedtak: 1937

Kilder:
Austbø, Anne Tove m.fl.: Stavanger byleksikon. Stavanger 2008.

Øvre Suldalsgate

Øvre Suldalsgate, Storhaug, Storhaug bydel, boliggate fra Nymansveien til Johannes gate.

Høgsfjordgata og Øvre Suldalsgate ved Johanneskirka
Fra venstre: Øvre Suldalsgate 9, 7, Høgsfjordgata 11 og 9 (murhuset nærmest). En politibil står parkert i gata.

Gateløpet var opprinnelig en del av den lange Suldalsgata, som i 1898 fikk navn etter Suldal i Ryfylke. Dette gateløpet ble etter hvert oppstykket, og i 2002 fikk de enkelte, usammenhengende løpene egne navn: Medre Suldalsgate, Midtre Suldalsgate, Øvre Suldalsgate og Hesbygata.

Navnevedtak: 2002

Kilder:
Austbø, Anne Tove m.fl.: Stavanger byleksikon. Stavanger 2008.

Øvre Holmegate

Øvre Holmegate, Sentrum, Storhaug bydel, forretnings og boliggate i bystrøket i Holmen som gata er oppkalt etter. Gata går fra Skagenkaien i østlig retning til Østervåg. Den vestlige delen av gata, fra Vågen til Valberggata, følger sånn noenlunde løpet til kanalen som fram til 1830-årene skilte Holmen fra fastlandet.

Øvre Holmegate fra vest ved Kirkegata
Gaten ble anlagt og bygningene reist etter bybrannen i 1860.

Øvre Holmegate ble som de øvrige gatene i området, regulert etter bybrannen i 1860. Bebyggelsen er preget av at Holmen var et sentral forretningsstrøk på slutten av 1800-tallet. Her etablerte mange av byens forretningsmenn, banker, hoteller og andre tjenesteforetak seg.

I 2005 ble alle bygningene i den østre delen av gateløpet malt i oppsiktsvekkende farger etter ett fargeskjema utviklet av kunstner Craig Flannagan. Nyetableringer av butikker og foretak, inkludert bokkafeen Bøker og Børst, har senere skapt nytt liv i området. Bygningene har spesialforretninger, gallerier og ulike serviceforetak i første etasje, kontorer eller boliger i øvrige etasjer. Mange av disse bygningene, alle reist etter bybrannen i 1860, har sprukket gavl mot gata for å hindre spredning av brann.

 

  • Øvre Holmegate 7: Murhus i jugendstil.
  • Øvre Holmegate 8: Murbygning oppført av Stavanger Privatbank i 1891. Bygningen var fra 1928 til 1968 hovedkontor for Hetland Sparebank. Bankens navn i hogd granitt er fortsatt synlig over døren på hjørnet mot Valberggata. Bygningen ble innlemmet i Victoria Hotel da hotellet ble utvidet.
  • Øvre Holmegate 11 og 13: Tidligere Stavanger lithografiske anstalt, som drev trykkerivirksomhet på denne adressen i 1876-1963, før bedriften flyttet til Hillevåg.
  • Øvre Holmegate 15: I 1924-1976 butikk for Stavanger lithografiske anstalt.
  • Øvre Holmegate 20: Restauranten Gaffel & Karaffel, murbygningen ble reist for Stavanger Kreditbank i 1865. Banken måtte innstille sin virksomhet i 1889 etter den økonomiske krisen i Stavanger i 1880-årene. Bygningen var Stavangers postkontor i årene 1892-1911, med lokaler for telegrafen i andre etasje. Her lå Bondeungdomslagets Kaffistova fra 1913 til 1970-årene. Huset ble påbygd med en etasje i 1913. Ved denne tomta lå det tidligere timianstorget.

 

Navnevedtak: 1861

Kilder:
Austbø, Anne Tove m.fl.: Stavanger byleksikon. Stavanger 2008.