Åsveien, Åsen, Hillevåg bydel. Boliggate som starter ved stien nord for Tjønnåsveien og går sørøstover til Brattåsveien.
Gata består av eneboliger og rekkehus og het opprinnelig Hilleråsveien, et navn som den fikk i 1955 sammen med alle de andre ås-navnene på gatene i området. I 1966 ble den imidlertid omdøpt til Åsveien for å unngå forveksling med Hillevågsveien.
Navnevedtak: 1966
Kilder:
Austbø, Anne Tove m.fl: Stavanger Byleksikon. Stavanger 2008
Åmøyveien, Austre Åmøy, Tasta bydel. Boligvei som starter på Vestre Åmøy i Rennesøy kommune og fortsetter gjennom jordbrukslandskap på Austre Åmøy i Stavanger kommune. Veien går først i nordøstlig retning, deretter sørøstlig og sørlig retning, før den ender ved den gamle rutebåtkaien i Sjøhagen.
Veien har navn etter øya Åmøy, som den følger på midten. Åmøyveien er hovedveien på øya.
Ved Åmøyveien ligger Åmøy skole, grunnskole for barnetrinnet, oppført i tre i 1974. Tegnet av Byarkitekten i Stavanger kommune. Denne skolen erstattet Åmøy gamle skole fra 1881.
Veien ender ved den gamle rutebåtkaien. Øya ble betjent av rutebåter fra Stavangerske og en egen «melkerute» organisert av bønder. Fra 1973 ble Austre Åmøy en del av det kommunale båtrutetilbudet til byøyene. Fra 1992 ble øya landfast som del av fastlandssambandet Rennfast.
Navnevedtak: 1999
Kilder:
Austbø, Anne Tove m.fl.: Stavanger byleksikon. Stavanger 2008.
Åmøylia, Austre Åmøy, Tasta bydel. Boliggate som går fra Åmøydalen i østlig retning, dreier nord og deler seg i to løp som begge ender blindt.
Gata har navn etter øya Åmøy og endelsen -lia ut fra sin plassering i vestkanten av berget Munken.
Navnevedtak: 1997
Kilder:
Austbø, Anne Tove m.fl.: Stavanger byleksikon. Stavanger 2008.
Åmøydalen, Austre Åmøy, Tasta bydel. Boliggate som går fra Åmøyveien i nordøstlig retning, danner en sløyfe rundt bebyggelsen, før den fortsetter i sørøstlig retning mot Åmøylia og tilbake til Åmøyveien.
Åmøydalen har navn etter øya Åmøy sammensatt med Dalen, som er et lokalt navn i området. Det var det første gatenavnet som ble vedtatt på Austre Åmøy.
Gata er bebygget med eneboliger.
Navnevedtak: 1972.
Kilder:
Austbø, Anne Tove m.fl.: Stavanger byleksikon. Stavanger 2008.
Ålgårdsgata, Lervig, Storhaug bydel, boliggate fra Emmausveien i nordlig retning til Trafikkgata.
Dette gateløpet var tidligere en del av Talgjegata, men ved en omregulering av gateløp i strøket, fikk denne delen nytt navn. Navnet Ålgårdsgata var i perioden 1903-2002 i bruk om et gateløp mellom Jelsagata og Storhaug allé som ikke hadde noen adresse knyttet til seg.
Flere gater på Storhaug er oppkalt etter steder i Rogaland, og Ålgårdsgata er oppkalt etter Ålgård.
Ålgårdsgata 3: Tidligere hovedhuset til bruket Krossen.
Navnevedtak: 2002
Kilder:
Austbø, Anne Tove m.fl.: Stavanger byleksikon. Stavanger 2008.
Åkragata, Sletten, Storhaug bydel. Gata strekker seg sørover fra Islandsgata og ender som blindvei mot Midjord. I tillegg har Åkragata et par avstikkere vendt østover; også disse ender som blindveier.
Første gang Åkragata ble brukt som gatenavn i Stavanger var i 1925 på en liten gate som gikk mellom daværende Krossgata og Hidlegata. Denne gatestubben ble regulert bort i 2001 og påfølgende år ble navnet overført til dagens plassering (som het Åmøygata fra 1925-2002). Årsaken til omdøpingen var at man mente Åmøy-navnet burde være reservert gater på Åmøy.
Navnevedtak: 1925
Kilder:
Austbø, Anne Tove m.fl: Stavanger Byleksikon. Stavanger 2008.
Ågesenveien ligger i Hillevåg bydel. Boliggate fra Tonåsveien i nordøstlig retning og ender blindt.
Kjente eiendommer er Ågesentunet / Skipper Worse i nr 6.
Eldresenteret som drives av Nasjonalforeningen i Stavanger åpnet høsten 1985. Ågesentunet tilhørte opprinnelig til storgården Bispeladegård. I 1834 kjøpte haugianeren John Haugvaldstad en part av gården, men 75 mål var allerede bygslet bort til bonden Åge Ågesen.
Tre generasjoner Åge Ågesen fulgte etter hverandre på Ågesengården. Nils Ågesen ble den siste generasjon på gården. Ågesenfamilien eide gården frem til 1973 da den ble solgt til Stavanger kommune.
Navnevedtak: 1987
Kilder:
Austbø, Anne Tove m.fl.: Stavanger Byleksikon, 2008
Øvrebøveien, boliggate på Våland, strekker seg fra Høylandsgata mot sykehusområdet hvor den ender blindt.
Navnet skriver seg ganske enkelt fra «Den øvre gård».
Nr. 24 er et vernet bolighus oppført i funksjonalisme-stil.
Navnevedtak: 1937
Kilder:
Austbø, Anne Tove m.fl.: Stavanger byleksikon. Stavanger 2008.
Øvre Suldalsgate, Storhaug, Storhaug bydel, boliggate fra Nymansveien til Johannes gate.
Gateløpet var opprinnelig en del av den lange Suldalsgata, som i 1898 fikk navn etter Suldal i Ryfylke. Dette gateløpet ble etter hvert oppstykket, og i 2002 fikk de enkelte, usammenhengende løpene egne navn: Medre Suldalsgate, Midtre Suldalsgate, Øvre Suldalsgate og Hesbygata.
Navnevedtak: 2002
Kilder:
Austbø, Anne Tove m.fl.: Stavanger byleksikon. Stavanger 2008.
Øvre Holmegate, Sentrum, Storhaug bydel, forretnings og boliggate i bystrøket i Holmen som gata er oppkalt etter. Gata går fra Skagenkaien i østlig retning til Østervåg. Den vestlige delen av gata, fra Vågen til Valberggata, følger sånn noenlunde løpet til kanalen som fram til 1830-årene skilte Holmen fra fastlandet.
Øvre Holmegate ble som de øvrige gatene i området, regulert etter bybrannen i 1860. Bebyggelsen er preget av at Holmen var et sentral forretningsstrøk på slutten av 1800-tallet. Her etablerte mange av byens forretningsmenn, banker, hoteller og andre tjenesteforetak seg.
I 2005 ble alle bygningene i den østre delen av gateløpet malt i oppsiktsvekkende farger etter ett fargeskjema utviklet av kunstner Craig Flannagan. Nyetableringer av butikker og foretak, inkludert bokkafeen Bøker og Børst, har senere skapt nytt liv i området. Bygningene har spesialforretninger, gallerier og ulike serviceforetak i første etasje, kontorer eller boliger i øvrige etasjer. Mange av disse bygningene, alle reist etter bybrannen i 1860, har sprukket gavl mot gata for å hindre spredning av brann.
Navnevedtak: 1861
Kilder:
Austbø, Anne Tove m.fl.: Stavanger byleksikon. Stavanger 2008.