Valen-samlingen

Valensamlingen ved Norsk Lydinstitutt består av alle Valens noter som er utgitt av Lyches musikkforlag i Drammen, samt kopier av mange av Valens manuskripter. I tillegg finnes det en innspilling på 78-plater av et NRK-intervju med Valen som platedirektør Brommeland i Haugesund tok opp i 1952. Samlingen omfatter også flere portrettmalerier og bilder av Valen.

Samlingen ble gitt av Fartein Valen selskapet i Norge på slutten av 1980-tallet, og har vært brukt i forbindelse med de årlige seminarene Krysspunkt Valen i regi av Institutt for musikk og dans ved Universitetet i Stavanger. Disse seminarene har satt fokus på Valens musikk, sist med hovedvekt på Valens estetikk og forholdet mellom modernisme og pietisme.

Materiale fra samlingen har også bidratt til teaterstykket Masinandraina – Solens Øye, om Valens år på Madagaskar og betydningen dette hadde på hans musikk. Dette stykket ble satt opp i 2004, og var et samarbeid mellom Haugesund teater, Rogaland teater, og Det Norske teatret.

Fartein Valen

Fartein Valen ble født i Stavanger i 1887. Hans foreldre var misjonærer, og han tilbrakte 5 år av barndommen på Madagaskar. Valen hadde et stort lingvistisk talent, og begynte først å studere litteratur og lingvistikk i Oslo i 1906, men avbrøt etter 3 måneder for å vie seg musikken. Han begynte ved Musikkonservatoriet i Kristiania (Oslo) der han studerte komposisjon med Catharinius Elling og orgel med Hilmar Grøner og Peter Lindeman. I 1909 tok han organisteksamen, samtidig som han fikk utgitt sin første komposisjon, Legende for klaver ved Oluf Byes Musikforlag.

Fra 1909 til 1916 studerte Valen komposisjon med Max Bruch i Berlin. I tillegg beskjeftiget han seg med Bach-fuger, og skrev egne fuger over Bachs temaer. På denne måten arbeidet han seg fremover mot sin særegne form for dissonerende polyfoni der melodilinjene møtes i dissonanser i stedenfor i konsonerende intervaller.

I 1916 flyttet han hjem til Norge, og fortsatte å utvikle sin egen komposisjonsstil. Han studerte Schönbergs tolvtoneteknikk fra 1923, men selv om Valens atonale polyfoni har slektskap med Schönbergs teknikk, har Valen utabeidet sin stil på et fritt grunnlag, uavhengig av Schönberg.

I 1925 følte valen at han hadde utviklet en unik, personlig komposisjonsstil. Hittil hadde han komponert svært langsomt, men i løpet av de påfølgende årene skrev han en rekke sanger, motetter og orkesterverker, samt orgel- og klaververker.

I perioden 1927-1935 arbeidet Valen som inspektør ved Norsk Musikksamling i Oslo i tillegg til å gi privatundervisning i komposisjon. Flere av Norges fremste komponister har fått undervisning av Valen. I 1935 mottok han Statens kunstnerlønn, noe som muliggjorde at han kunne beskjeftige seg med komposisjonsarbeide på fulltid. Han flyttet da hjem til Valevåg nord for Haugesund. De neste årene skrev han sine symfonier og konserter, og videreutviklet sin sterkt uttrykksfulle atonale polyfoni.

Valen ble hele livet møtt med sterk skepsis og motvilje på grunn av sin grensesprengende komposisjonsstil. Alle hans verker fikk med få unntak dårlige kritikker, og ble derfor sjeldent fremført. Det var ikke før mot slutten av Valens liv at hans verker ble møtt med større forståelse, og Valen-selskaper ble dannet i Norge og Storbritannia. Hans internasjonale gjennnombrudd skjedde i 1948 da Sonetto di Michelangelo og Fiolinkonserten ble fremført, henholdsvis i Amsterdam og London. I dag er Valen en av få norske komponister med internasjonal anerkjennelse.

Valen giftet seg aldri. Han var en dypt religiøs person som snakket 9 ulike språk, og var opptatt av rosedyrking. Han døde i 1952, og etterlot seg sin femte symfoni ufullført.

Samlinger
$

Davidson

$

Krogh

$

Musikvariatet

$

Sanders

$

Semeonoff

$

Tandberg

$

Dørumsgaard

$

Østbye