Oversikt over utvalgsarkiv

“Et utvalg kan være offentlig eller privat. Når utvalget selv står for sine egne sekretariatfunksjoner og selv har arkivfunksjoner, betraktes det som selvstendig arkivskaper.” -Utdraget er hentet fra boken «Privatarkiver» av Wilhelm Lange, Dag Mangset og Øyvind Ødegaard.

PA029 Universitetskomiteen for Rogaland

PA030 Forusutvalget

PA055 Turisttrafikkomiteen for Stavanger og Rogaland

PA059  Den interkommunale jernbanekomite

PA222  Erstatningsrådet – råd vedr erstatning for norske konsentrasjonsleirfanger

PA300 Sirdalsutvalget

Oversikt over samlinger og gårdsarkiv

“Samling kan benyttes for å beskrive en rekke ulike typer av arkiver som har det felles at de er oppstått på andre måter enn gjennom en egentlig arkivdanningsprosess. En samling kan oppstå som følge av arkivskaperens spesialinteresse for et tema, en sak eller en person.

Et type samlingsarkiv er gårdsarkivene, som inneholder eiendomsdokumenter, gårdsregnskap og andre serier. Større gårdsarkiver kan av og til finnes som deler av bruksarkiver, verksarkiver og arkiver etter handelshus.

Slekts- og familiearkiver regnes som regel som samlinger.” -Utdraget er hentet fra boken «Privatarkiver» av Wilhelm Lange, Dag Mangset og Øyvind Ødegaard.

 

Oversikt over personarkiv

Oversikt over institusjons- og organisasjonsarkiv

“En institusjon kan være offentlig eller privat. Private institusjoner har gjerne en samfunnsmessig eller offentlig karakter, og de kan ha ansvar for å utføre visse oppgaver som normalt gjøres av det offentlige. Private skoler, barnehager, sykehjem og aldershjem er eksempler på institusjoner som danner privatarkiv.

Dersom private institusjoner senere ble overtatt av kommunen eller staten, har ofte arkivmaterialet fra den ikke-kommunale/statlige perioden fulgte med avleveringene til byarkivet eller statsarkivet.” -Utdraget er hentet fra boken «Privatarkiver» av Wilhelm Lange, Dag Mangset og Øyvind Ødegaard.

Oversikt over bedriftsarkiv

“Bedriftsarkiv er en samlebetegnelse for arkiver fra all slags næringsvirksomhet, uansett eierform. Som følge av dette rommer denne kategorien store variasjoner, fra arkiver som bare består av en enkelt kundeprotokoll til arkiver på flere hundre hyllemeter.

I perioder med utstrakte strukturendringer innenfor næringslivet – enkeltbedrifter blir kjøpt, solgt, sammenslått med andre bedrifter med ny produksjon under gammelt navn – kan det være vanskelig å ikke miste det enkelte arkiv av syne. Stort sett er det slik at en bedrift med eget styre og regnskap dannet sitt eget arkiv.

Kommunalt eide selskaper, som ikke er forvaltningsbedrifter, betraktes som bedriftsarkiver.” -Utdraget er hentet fra boken «Privatarkiver» av Wilhelm Lange, Dag Mangset og Øyvind Ødegaard.

Åsveien

Åsveien, Åsen, Hillevåg bydel. Boliggate som starter ved stien nord for Tjønnåsveien og går sørøstover til Brattåsveien.

Åsen
Bebyggelsen nærmest ved Åsveien, Tjønnåsveien, Ringåsveien Videre Haugåsveien, Frams gate, Nordlysbråtet Øverst til venstre ses Arbeidsgården

Gata består av eneboliger og rekkehus og het opprinnelig Hilleråsveien, et navn som den fikk i 1955 sammen med alle de andre ås-navnene på gatene i området. I 1966 ble den imidlertid omdøpt til Åsveien for å unngå forveksling med Hillevågsveien.

Navnevedtak: 1966

Kilder:
Austbø, Anne Tove m.fl: Stavanger Byleksikon. Stavanger 2008

Åmøyveien

Åmøyveien, Austre Åmøy, Tasta bydel. Boligvei som starter på Vestre Åmøy i Rennesøy kommune og fortsetter gjennom jordbrukslandskap på Austre Åmøy i Stavanger kommune. Veien går først i nordøstlig retning, deretter sørøstlig og sørlig retning, før den ender ved den gamle rutebåtkaien i Sjøhagen.

Flyfoto av hustufter på Åmøy
Åmøy. Hustufter.

Veien har navn etter øya Åmøy, som den følger på midten. Åmøyveien er hovedveien på øya.

Ved Åmøyveien ligger Åmøy skole, grunnskole for barnetrinnet, oppført i tre i 1974. Tegnet av Byarkitekten i Stavanger kommune. Denne skolen erstattet Åmøy gamle skole fra 1881.

Veien ender ved den gamle rutebåtkaien. Øya ble betjent av rutebåter fra Stavangerske og en egen «melkerute» organisert av bønder. Fra 1973 ble Austre Åmøy en del av det kommunale båtrutetilbudet til byøyene. Fra 1992 ble øya landfast som del av fastlandssambandet Rennfast.

Navnevedtak: 1999

Kilder:
Austbø, Anne Tove m.fl.: Stavanger byleksikon. Stavanger 2008.

Åmøydalen

Åmøydalen, Austre Åmøy, Tasta bydel. Boliggate som går fra Åmøyveien i nordøstlig retning, danner en sløyfe rundt bebyggelsen, før den fortsetter i sørøstlig retning mot Åmøylia og tilbake til Åmøyveien.

Sjølinje, Austre Åmøy
På bildet er Åmøydalen, oppe til høyre, enda ikke blitt bebygget. I forkant ser vi rutebåtkaien. Oppe til venstre ser vi den gamle skolen mellom trærne.
Foto: Widerøe / Stavanger Byarkiv, ByStW_104512

Åmøydalen har navn etter øya Åmøy sammensatt med Dalen, som er et lokalt navn i området. Det var det første gatenavnet som ble vedtatt på Austre Åmøy.

Gata er bebygget med eneboliger.

Navnevedtak: 1972.

Kilder:
Austbø, Anne Tove m.fl.: Stavanger byleksikon. Stavanger 2008.

Ålgårdsgata

Ålgårdsgata, Lervig, Storhaug bydel, boliggate fra Emmausveien i nordlig retning til Trafikkgata.

Breivig - Lervig
Foto: Widerøe / Stavanger Byarkiv, ByStW_203759

Dette gateløpet var tidligere en del av Talgjegata, men ved en omregulering av gateløp i strøket, fikk denne delen nytt navn. Navnet Ålgårdsgata var i perioden 1903-2002 i bruk om et gateløp mellom Jelsagata og Storhaug allé som ikke hadde noen adresse knyttet til seg.

Flere gater på Storhaug er oppkalt etter steder i Rogaland, og Ålgårdsgata er oppkalt etter Ålgård.

Ålgårdsgata 3: Tidligere hovedhuset til bruket Krossen.

Navnevedtak: 2002

Kilder:
Austbø, Anne Tove m.fl.: Stavanger byleksikon. Stavanger 2008.