Nytorget

Første fase

En del av Pedersdalen (St. Peders dal, Persdalen) opprinnelig under Hetland prestegård. Området rundt Nytorget ble innlemmet i Stavanger i 1848.

Slakter Idsøe kjøpte et område av prestegården her i 1830-årene (Idsøestykket, Idsøemarka)

Nytorget1.jpg
Hetland prestegård 1843 [utsnitt]
Torget

Etter byutvidelsen i 1848 ble det anlagt torg her. Området utenfor kirken og skolen var flatt, mens resten var lett skrånede. Torget ble mye brukt av bønder som kom med hest og kjerre. Hvis bøndene skulle bruke Torget ved Vågen måtte de sette hestene igjen på hestetorget (ca. der Domkirkeplassen er i dag). Torget var særlig livlig om høsten, da fruktselgere fra Ryfylke kom inn til byen.

Torget ble også brukt til taler, folkemøter etc.

Nytorget2.jpg
1863-1867

St.Petri kirke

Kirke tegnet av arkitekt Conrad Fredrik von der Lippe i teglstein i nyromansk stil. Kirken ble innviet i 1866, etter at det i 1860 ved kongelig resolusjon var blitt vedtatt at Stavanger skulle deles inn i to prestegjeld: Domkirken og St. Petri, som hver utgjorde omtrent halvparten av byens befolkning.

Kirken er den tredje på stedet. Den første var et kapell knyttet til Hospitalet, trolig oppført på 1200-tallet. Den neste var en trekirke fra 1600-tallet som ble revet i 1815.

Petri skole

Folkeskolen anlagt i 1857 for barn fra østre bydel. Ble også kalt «Østre skole» for å skille den fra Domkirkens skole. Den ble anlagt i den store trebygningen til Møbelmagasinet, som var bygget noen år før i 1850. Stavanger kommune hadde kjøpt bygningen etter konkursen. Skolen tok imot elever fra de nye områdene som ble innlemmet i Stavanger ved byutvidelsen i 1848: Pedersgjerdet, Blåsenborg, Verket og Rosenkildehagen.

Bygningen ble utvidet flere ganger, bla. med en bygning til i 1879 og gymnastikksal i 1893. I 1935 ble skolen nedlagt, og bygningene overtatt av politiet. I 1960 ble bygningene revet for å gi plass til nytt politikammer.

Stavanger kommunes matriallager

Stavanger kommune (stadsingeniøren) etablerte et matriallager på tomten før 1885.

Dette var omringet av et høyt plankegjerde.

Steinmur

I 1922 fikk Nytorget sin nåværende form med steinmur mot Pedersgata.

I 1918 la Stavanger kommunale ingeniørvesen og Stavanger sporveiskomité fram regulering av Nytorget og Pedersgata, der gaten ble gjort 16 bred med plass til sporvei. Formannskapet gikk inn for reguleringen. Det er trolig i den forbindelse at muren ble påtenkt, for å flate ut terrenget.

Underjordisk toalett

Det var i mange år forslag om ulike offentlige toalettanlegg under Nytorget, men planene ser ikke ut for å være realisert før i 1950 i følge byleksikonet.

Busstasjon og drosjeholdeplass

Nytorget ble tatt i bruk som busstasjon med oppstilling for busser på oversiden av muren.

 

 

 

 

Oversikt over privatarkiv

PA001 Trygve Anda

PA002 Peder Eeg. Kjøpmann

PA003 Anton P. Torsvik: Sørlandsbanen og den indre stambane (Avisutklipp)

PA004 Gardsdokumenter fra Hjelmeland

PA005 Overretssakfører Carl Gulbrandsen

PA006  Journalist Knut Stahl

PA007 Advokat Trygve Wyller

PA008 Stavanger Forelesningsforening

PA009 Stavanger arbeidernes understøttelsesforening

PA010 Østre bydels historie

PA011 Firma O.R. Bøe, Sandvigen, Stavanger. The Forsberg Sardine Factory.

PA012 Idrettslaget Viking

PA013 Stavanger Handelsforening

PA014 Familien Nielsen – slektsdokumenter

PA015 Smedmester Marthon Larsen

PA016 Stavanger Handelskammer

PA017 Stavangeren, avis (1916-1967)

PA018 Stavanger Amtstidende og Adresseavis

PA020 Vestlandsposten, avis

PA021 Familiene Egenæs og Kydland – slektsdokumenter

PA022 Kinomusiker / komponist Harry Hagland 1896–1979

PA023 Stavanger Teaterforening

PA024 Tannlege Vatne, Kopervik

PA025 Valgprogram for Venstre – Kommunevalget 1951

PA026 Snekkermester N.E. Tjensvold (1841–1930)

PA027  Stavanger Kunstforening (overført til Statsarkivet i Stavanger)

PA028 Museumsdirektør Arne Bang Andersen

PA029 Universitetskomiteen for Rogaland

PA030 Forusutvalget

PA031 Stavanger Håndverks- og Industriforening

PA032 Blokkmaker A. Jensen, Verksgt 51, Stavanger

PA033 Johs Floor Bokhandel, Kirkegt 14, Stavanger

PA034  Norges storlosje av I.O.G.T. – avdeling Riska Losje nr 1721 – Hommersåk

PA035 Kassabok for Oppebørsler (1898–1901)

PA036  Stavanger Turistforening (overført til Statsarkivet i Stavanger)

PA037 Overlærer Ommund Lunde

PA038  Kjøpmann i Stavanger (1889-1900)

PA039 Familien Mæland, Haugesund – Skipshandel

PA040 Familien Ueland, Vigrestad

PA041 Stavanger Kristelige Ungdomsforening

PA042 Firma Erik Berentsen AS, Øvre Holmegt 1, Stavanger

PA043 Henry Imsland, tegner i Stavanger Aftenblad

PA044  Viggo Finne: Ungdomsminner

PA045 Fortellinger, dikt m.m. av Tf. Haraldstad

PA046  Lars H. Lendes Mekaniske Verksted og Nøklefabrikk / Nilssen og Mørks Maskinfabrikk

PA047 Thor Næsheim. Kannikbakken 6, Stavanger

PA048  Sverre Olsens samling

PA049  Norsk Folkehjelp Stavangerlaget

Continue reading Oversikt over privatarkiv

Norges Dokumentarv – Minnemateriale etter 22. juli 2011

Minnemateriale etter 22.07.2011 fra Stavanger er blitt en del av Norges dokumentarv.

Norges dokumentarv er den norske delen av UNESCOs Memory of the World-register. Minnemateriale samlet i Stavanger etter terroraksjonen 22. juli 2011 er nå blitt en del av denne dokumentarven.

Etter terroraksjonene 22. juli 2011 på regjeringsbygget og Utøya tok Riksarkivaren initiativ til at minnene som ble lagt ned ved kirker, minnesmerker og andre offentlige steder skulle bevares for ettertiden. De oppfordret også andre arkivinstitusjoner til å gjøre det samme. Stavanger byarkiv tok ansvar for å samle inn materialet fra Stavanger.

De mange hilsenene er et sterkt uttrykk for sorg, solidaritet og samhold fra et samlet folk. Materialet vil være viktig dokumentasjon for forskere som vil studere folks reaksjoner på hendelsene. Et trekk som kan framheves ved minnematerialet, og som allerede har fanget forskeres interesse, er materialets store tilfang av barns spontane sorgreaksjoner og uttrykk.

Minnematerialet er i hovedsak samlet inn fra minnestedet foran Stavanger domkirke, som raskt ble omdannet til et rosehav og et samlingssted for sørgende fra Stavanger-regionen. Samlingen består av kondolanser, hilsener, dikt og tegninger, bamser, smågjenstander, lys og flagg.

Materialet gir et uttrykk for sorg og medfølelse fra folk i Stavanger ukene etter 22. juli 2011, og viser et utvalg av gjenstander, hilsener og tegninger som ble samlet inn fra området rundt Stavanger domkirke.

This slideshow requires JavaScript.

Av hensyn til pårørende og for å ivareta personvernet, har vi utelatt hilsener dedikert til enkeltpersoner, samt hilsener underskrevet med fullt navn.

Arkivliste minnemateriale etter 22.07.11 Stavanger

Julehefter

Oppdateres hver dag frem til jul.

Nissens jul – utgitt av Bladkompaniet.

«Nissens julehelg» ble startet av Bladkompaniet i 1929 og fikk fra 1945 navnet «Nissens jul». Dette juleheftet kommer fortsatt ut. Juleheftet er en blanding av fortellinger, bildefortellinger, tegneserier og oppgaver.

julehefter159
Omslagstegning av Tullik Tvedt, 1950. Trykt hos Dreyer, Stavanger.

Blå Kors julehilsen – Utgitt av Det Blå Kors i Norge

«Blå Kors julehilsen» har blitt gitt ut siden 1941. I 1944 måtte det imidlertid innstilles i likhet med alle de andre julehefter som ikke «bøyde kne for Baal,» som Redaktør Hovda skriver. Fra 1945 kom det ut som før og holdt det gående til 1974.
«Blå Kors julehilsen» var et variert julehefte. Organisasjonens egne folk skrev mesteparten av stoffet.

“Julehilsen” – utgitt av Bladkompaniet.

Ingen andre har gitt ut så mange julehefter som Bladkompaniet. Toppen ble nådd i 1933 med ti ulike hefter.
“Julehilsen til mor” / “Julehilsen” ble gitt ut i 1930 – 1953. De første årgangene var for øvrig ikke julehefte, men ble gitt ut i forbindelse med morsdagen og het da bare “Hilsen til mor”.

 “Sol” – utgitt av forlaget Ariel AS

Den eldste avholdsorganisasjonen her i landet er Det Norske Totalavholdsselskap som ble stiftet i 1859 av Asbjørn Kloster. I 1860 startet Kloster et blad med tittelen Afholdsblad mod Brugen af alle slags berusende Drikke ude som Medicin. Året etter skiftet det navn til Menneskevennen. Bladet begynte med julenummer i midten av 1890-tallet. I 1928 var det redaktørskifte og julenummeret ble skilt ut fra bladet, og fikk navnet Sol.

“Juletonar” – utgitt av elvelaget ved Tryggheim ungdomsskole

Elevlaget ved Kinamisjonens ungdomsskole, Tryggheim på Nærbø ga fra 1922 ut et julehefte med navnet Tryggheimtonar, fra 1937 Juletonar.

julehefter154.jpg
Omslagstegning av S. Madsen, 1952. Trykt hos Dreyer, Stavanger.

Kilde: Tom Brenne «Norske julehefter»

PA-0041 – Stavanger kristelige ungdomsforening:

Gode Gutter var avisen til Yngre Avdeling Gutter – Stavanger kristelige ungdomsforening. Denne avisen har vi fra 1916 til 1950.

Alfabetisk oversikt over privatarkiv

Innsyn i privatarkiver fås ved henvendelse på forhånd. Byarkivet kontakter deg for å avtale besøk på lesesalen når ønsket arkivmateriale er funnet fram.

Der det er tilgjengelig digital arkivliste har vi lenket til denne.

Vær oppmerksom på at enkelte arkiv er klausulert, og dermed ikke fritt tilgjengelig for publikum.

Alle disse arkivene finner du også ved å søke i www.arkivportalen.no, hvor du kan søke i arkiver fra hele landet.

A

B

C

D

E

F

G

H

I

J

K

L

M

N

O

P

R

S

T

U

V

W

Z

Ø

Oversikt over utvalgsarkiv

“Et utvalg kan være offentlig eller privat. Når utvalget selv står for sine egne sekretariatfunksjoner og selv har arkivfunksjoner, betraktes det som selvstendig arkivskaper.” -Utdraget er hentet fra boken «Privatarkiver» av Wilhelm Lange, Dag Mangset og Øyvind Ødegaard.

PA029 Universitetskomiteen for Rogaland

PA030 Forusutvalget

PA055 Turisttrafikkomiteen for Stavanger og Rogaland

PA059  Den interkommunale jernbanekomite

PA222  Erstatningsrådet – råd vedr erstatning for norske konsentrasjonsleirfanger

PA300 Sirdalsutvalget

Oversikt over samlinger og gårdsarkiv

“Samling kan benyttes for å beskrive en rekke ulike typer av arkiver som har det felles at de er oppstått på andre måter enn gjennom en egentlig arkivdanningsprosess. En samling kan oppstå som følge av arkivskaperens spesialinteresse for et tema, en sak eller en person.

Et type samlingsarkiv er gårdsarkivene, som inneholder eiendomsdokumenter, gårdsregnskap og andre serier. Større gårdsarkiver kan av og til finnes som deler av bruksarkiver, verksarkiver og arkiver etter handelshus.

Slekts- og familiearkiver regnes som regel som samlinger.” -Utdraget er hentet fra boken «Privatarkiver» av Wilhelm Lange, Dag Mangset og Øyvind Ødegaard.

 

Oversikt over personarkiv

Oversikt over institusjons- og organisasjonsarkiv

“En institusjon kan være offentlig eller privat. Private institusjoner har gjerne en samfunnsmessig eller offentlig karakter, og de kan ha ansvar for å utføre visse oppgaver som normalt gjøres av det offentlige. Private skoler, barnehager, sykehjem og aldershjem er eksempler på institusjoner som danner privatarkiv.

Dersom private institusjoner senere ble overtatt av kommunen eller staten, har ofte arkivmaterialet fra den ikke-kommunale/statlige perioden fulgte med avleveringene til byarkivet eller statsarkivet.” -Utdraget er hentet fra boken «Privatarkiver» av Wilhelm Lange, Dag Mangset og Øyvind Ødegaard.

Oversikt over bedriftsarkiv

“Bedriftsarkiv er en samlebetegnelse for arkiver fra all slags næringsvirksomhet, uansett eierform. Som følge av dette rommer denne kategorien store variasjoner, fra arkiver som bare består av en enkelt kundeprotokoll til arkiver på flere hundre hyllemeter.

I perioder med utstrakte strukturendringer innenfor næringslivet – enkeltbedrifter blir kjøpt, solgt, sammenslått med andre bedrifter med ny produksjon under gammelt navn – kan det være vanskelig å ikke miste det enkelte arkiv av syne. Stort sett er det slik at en bedrift med eget styre og regnskap dannet sitt eget arkiv.

Kommunalt eide selskaper, som ikke er forvaltningsbedrifter, betraktes som bedriftsarkiver.” -Utdraget er hentet fra boken «Privatarkiver» av Wilhelm Lange, Dag Mangset og Øyvind Ødegaard.