17.mai-komiteen og 17.mai-program

Den første feiring av 17. mai skjedde trolig i Trondheim alt året etter at Grunnloven ble laget. I 1815 ble dagen feiret med en stor fest for noen av de rikeste og mektigste i byen.

I 1836 feiret Stortinget 17. mai-fest for første gang, og fra da av regnes 17. mai som innstiftet som Norges nasjonaldag.

I 1827 gikk det første 17.mai-toget gjennom Trondheim – et tog full av håndverkere, kjøpmenn og embetsmenn. Det første ordentlige barnetoget, som den gang bare bestod av gutter, kom ikke før i 1870. Året etter gikk det 17.mai-tog flere steder i landet. Først i 1889 fikk også jentene være med.

I 1889 finner vi også den første protokollen fra 17.mai-komiteen i Stavanger. Komiteen i Stavanger består av syv medlemmer, som oppnevnes av bystyret etter hvert kommunevalg.

Forhandlingsprotokoll 17. mai-komiteen 1889-1898

I 1940 bestemte Administrasjonsrådet at nasjonaldagsfeiringen skulle avlyses i det tyskokkuperte Norge og at dagen skulle anses som en vanlig arbeidsdag. 17. mai-feiring var forbudt under hele krigen.

Stavanger kommune har i mange år laget trykte 17.mai-program til utdeling til innbyggerne. De inneholder program for dagen, de forskjellige rutene til barnetoget og folketoget, reklame og tekstene til de tradisjonsrike sangene som synges og spiller 17. mai. Disse heftene gir et spennende innblikk i samtidens smak og tradisjoner.

Klipp på bildene for å åpne dokumentet

Vinterleker: Langrenn

Langrennshistorikk

Skigåing har man gjort i Norden og i Sibir fra forhistorisk tid, og muligens like lenge av urbefolkningen i Nord-Amerika. Ski var et nyttig hjelpemiddel i jakt og fangst, i tillegg til forflyttninger. Arkeologiske funn tyder på at ski har vært et transportmiddel i minst 5000 år, som er minst like lenge som hjulet.

Tradisjonelt ble ski og staver laget av tre. Skoen var kraftige lærsko, gjerne betegnet skistøvler, som hadde kraftige såler. Bindingene var enkle lær- eller trestropper over vristen og bak hælen. Senere kom Kandahar-bindingene med tåfeste av metall og metallfjærer langs skoen og rundt hælen. For langrenn kom Rottefella, som var en ren tåbinding. Denne er videreutvikler til dagens langrenns- og fjellskibindinger.

Skiforeningen i Stavanger

Skiforeningen i Stavanger ble stiftet av Johan Forsberg 14. februar 1934 som en underavdeling av Skiforeningen i Oslo. Det er idag ingen tilknytning mellom disse foreningene.

Den har primært drevet med vintersport i form av turløp, langrenn og alpint. Skiforeningen har stått for flere store idrettsarrangementer, bl.a. det legendariske arrangementet i 1939 da foreningen inviterte til hopprenn på Ullandhaug.

Enkle råd til skiløpere:

Vinterleker: Slalåm

Historikk slalåm:

Slalåm har sin bakgrunn fra Telemark i 1860-årene, men ble fra 1920-årene utviklet i Mellom-Europa til sin nåværende form.

De første skiløperne i Morgedal skilte løypene sine mellom slalåmufsilåm og uvyrdslåm. Slalåm var betegnelsen på en løype eller et spor (låm) i en slak bakke eller skråning (sla), mest for kvinner og barn. Ufsilåm var en bratt løype med ett hinder som kunne være et hopp, gjerde, en vanskelig unnamanøver, et juv, en fjellskrent eller annet. Uvyrdslåm var en løype som startet langt oppe og hadde flere slike hinder. Dagens «off pist»- eller løssnøkjøring, eller ekstremkjøring utfor klipper og stup, er nok sammenliknbar med disse variantene fra den opprinnelige telemarkskjøring.

Skiforeningen i Stavanger årbok 1938

Slalåm i moderne form er en konkurransegren i alpin skiidrett som går ut på at utøveren må ta seg ned en bakke og passere mellom oppsatte porter.

Nest etter telemarkskjøring regnes slalåm som den mest tekniske av de alpine skidisiplinene fordi det er i denne grenen portene står tettest, det vil si med kortest avstand mellom hverandre. Svingene slalåmkjøreren må ta gjennom portene blir derfor hurtige og korte.

Øvelsen har stått på det olympiske programmet siden OL i 1948 i St. Moritz.

Slalåmbakke på Ullandhaug:

I den bratte bakken som går vestover mot universitetsområdet ble det lagd slalåmanlegg med flomlys. Men skisporten på Ullandhaug fikk ingen lang historie, dels på grunn av ustabile snøforhold og dels fordi utfarten til andre skiområder økte stadig med den stadig tiltakende privatbilismen etter 1960.

Vinterleker: Skøyter

Vinterleker: skøyter

Leketøy eller fremkomstmiddel? Med hurtigløp snakker vi om verdens raskeste idrett på flat mark – uten egen motor.

Med nye, moderne klappskøyter kommer løpere som trener her i Stavanger opp i hastigheter opp mot 60 kilometer i timen.

Kort skøytehistorikk:

De aller første skøyter eller is-legger som er funnet, stammer fra et funn etter uttapping av en sjø like utenfor Roma og er datert til 4.000 år før Kristus. Disse skøytene er utstilt i et museum i Bern. Dette viser at skøyter ikke bare er knyttet til nordlige strøk, men sannsynligvis har vært i bruk over store deler av Europa. I hvilken grad de har vært benyttet som rent tidsfordriv, eller har spilt en rolle som fremkomstmiddel, kan man ikke med sikkerhet kan si. Det er nok liten tvil om at man kunne oppnå relativt store hastigheter på stålblank is, og at skøytene derfor opprinnelig ble brukt for å komme seg raskt over frosne innsjøer. 

De første skøytene eller is-leggene var enkle innretninger laget av leggbein eller lårbein fra sau, ku eller hest. Benet ble slipt for å gi en skarp egg, boret hull i og spent på skotøyet med remmer. 

En tidlig skøytemodell i Norge stammer fra Odalen og kalles derfor for Odalsskøyta. Ved skøytemuseet på Frogner stadion i Oslo kan en se flere se tidlige versjoner av hurtigløpsskøyter. Dagens klappskøyter er utviklet med tanke på å få opp høyest mulig fart.

Den sosiale biten har også vært viktig. I hovedstaden la sjøisen seg nedenfor Akershus Festning og området ble til den reneste Karl Johan- promenaden, et sted å møtes vinterstid. Her myldret det av liv – skøyteisen var et sted å se å bli sett. Dette før dampskipene kom og «ødela» skøyteforholdene. Da vokste stadionidretten fram, slik vi kjenner den i dag.

Også i Stavanger var lokale isflater flittig i bruk, noe lokale bilder fra slutten av 1800-tallet dokumenterer. Mosvannet lokket til seg mange når isen la seg. Nå har hurtigløpsfolket flyttet inn i Sørmarka Arena. Turskøyting har også vunnet mange tilhengere de siste årene. Sikkert er det at skøyteaktivitet fenger!

Stavanger har to skøyteløpere med i OL i Beijing

Marit Fjellanger Bøhm og Peder Kongshaug. Merk deg navnene. Nå skriver de idrettshistorie!

«Skøytebyen Stavanger? En rogalending som verdensmester på skøyter? Oslofolk og trøndere ler kanskje av tanken, men når byen kan ha landets beste lag i ishockey, så kan vi vel bli like gode i hurtigløp?»

Ordene er hentet fra lederartikkelen i Stavanger Aftenblad i forbindelse med åpningen av flerbrukshallen Sørmarka Arena i 2010.

Regionen, og oljebyen, hadde nettopp fått sin egen storstue for hurtigløp på skøyter, som først ut av de store byene i Norge. Skøytefolk i hele landet var fulle av beundring – og misunnelse (skribentens anmerkning) over anlegget som driftige rogalendinger fikk reist ved hjelp av interkommunalt samarbeid. Som kjent ble det ingen norsk OL-søknad om vinterlekene i 2022. Og Oslo, også kalt Verdens Vinterhovedstad, venter fortsatt på sin skøytehall…

12 år etter er det i Stavanger det skjer. Etter at Sørmarka Arena ble reist, har «Oslofolk og trøndere» flyttet hit – for å utøve en sport som tradisjonelt krever stabilt kalde vintre. Avisene beskriver Stavanger som et skøytemetropol. Våre to lokale håp er begge «barn» av flerbrukshallen: Peder Kongshaug (20) var ni år, Marit Fjellanger Bøhm (33) tidlig i tyveårene da Sørmarka Arena sto klar. Begge representerer Stavanger Sandnes skøyteklubb. Klubben ble stiftet 3. april 1962 som Stavanger Skøyteklubb, og fusjonert 30. september 2013 med Sandnes Skøyteklubb.

Faksimile fra Stavanger Aftenblad 17.11.2009

Noterte rundetider

Regionen har hatt flere skarpskodde løpere opp gjennom tidene som har hevdet seg nasjonalt. Og den norske paradegrenen, hurtigløp på skøyter, hadde godt fotfeste, som i landet for øvrig på 50 og 60-tallet. Da tok små og store plass foran radio- og TV-apparater og noterte rundetider når løpere som «Hjallis» og «Kuppern» gikk. Etter sending strømmet barn i alle aldre til frosne vann eller dugnadsanlagte isflater for å etterligne datidens store idrettshelter. 

Det kunne nok vært skrevet mye om skøyteaktivitet i Stavanger før. Og sitter du på historiske bilder eller viktig foreningshistorikk, så ikke nøl med å ta kontakt med arkivet!

Vi nøyer oss med å skru tiden tilbake til 1981. Da ble den første kunstfrosne 400 metersbanen i regionen åpnet utendørs i Sørmarka. En milepæl for skøytesporten, både i Norge og Rogaland også da. Interessen for sporten fikk en oppsving med «De Fire S’ene»; Kay Stenshjemmet, Sten Stensen, Jan Egil Storholt og Amund Sjøbrend, som regjerte på parketten. Sistnevnte ble både europamester og verdensmester denne sesongen. Sjøbrend var invitert til å kaste glans over åpningsløpet på den nye kunstisbanen på Sørmarka, rett etter VM-suksessen. Så mye folk og trengsel var det, at han måtte kjøres med bil de få meterne fra garderoben og bort til banen!

40 år har gått. Oljebyen har nå fått sine egne helter på isen. Både Marit og Peder har ankommet OL-byen når dette innlegget skrives. Stavangers aller første skøyteløpere i en vinterolympiade.

Ingen sportsidiot, sier du? Vi snakker om en disiplin med dype røtter i norsk kultur. Det er bare å benke seg når våre skal i aksjon i Beijing. Sendeskjemaet finner du blant annet her:

Vinter-OL, OL i Beijing | Program for OL i Beijing 2022 (nettavisen.no)

Vinterleker: Skihopp

Hopprenn på Ullandhaug 4. januar 1939:

Hopprenn på Ullandhaug er det mange som har hørt om. Det første, som ble arrangert i 1939, huskes kanskje best.

Stavanger Skiforening ble stiftet i 1934. Tannlege Johan Forsberg, som var foreningens første formann, var både entusiastisk og oppfinnsom, og da det i tillegg kom flere skiinteresserte innflyttere, som hadde erfaring som skihoppere, så begynte folk å snakke høyt om å bygge hoppbakke på Ullandhaug.

Hoppbakke ved Ullandhaug

Stavanger skiforening fikk en god medspiller i Stavanger friluftsråd, der redaktør Chr. S. Oftedal var formann. Det beste stedet for en hoppbakke var i den bratte sørhellingen på Ullandhaug. Hogging i skogen og bygging av hoppbakken ble gjort på dugnad.

Fra hopprenn

I 1938 ble det sendt søknad til Stavanger kommune om 1200 kr til flomlys. Borgermester Bertram C. Middelton var imot flomlys, han sa med rene ord at det var ett ganske latterlig forslag. Begrunnelsen var enkel: selv om det var hoppbakke og flomlys, så var det slett ikke sikkert at det kom snø. Til tross for borgermesterens skepsis, så stemte flere for enn imot, og det ble bevilget 1200 kr. Pengene ble bevilget i bystyremøte 9. desember 1938.

Bertram Charles Middelthon (1879-1961)

Flomlyset ble montert og allerede 4. januar 1939 var det klart for det første hopprennet i flomlys. Det var 20 cm nysnø i området og nok til dette rennet. Men det måtte likevel kjøres og bæres snø til unnarennet. Det ble tilkjørt 100 lass snø og dessuten 1000 kg halm til unnarennet.

Det ble lagt opp en festlig ramme rundt rennet. Selv om borgermester Middelthon hadde sett det som latterlig å bevilge penger til flomlys på Ullandhaug, så var han så sporty at han sa ja til å åpne rennet. Han kom kjørende fra sin bolig i Knud Holms gate til Ullandhaug i kane (slede). Vognmann Svela stilte to av sine fineste hester til disposisjon. Mens borgermesteren kom i kane, så kom folk flest til fots. Det strømmet til folk på alle veier. Fra Torget gikk bussene i non-stop-ruter, og her var det kamp om plassene. “De sterkeste fikk plass i bussene. Det var forresten mange damer blandt de virkelig sterke.”

Stillbilder fra enten “Stavanger St. Svithuns by” eller “Klipp fra et århundre – Stavanger kinematografer 75 år” Begge filmene kan lånes på Stavanger bibliotek

Det kom så mange til Ullandhaugbakken, at arrangørene gikk tom for billetter, og flere kunne dermed stappe 25- eller 50-øringen i lommen igjen. Ingen visste hvor mange mennesker det kom denne kvelden, men avisene tippet at 10-15.000 tilskuere hadde vaglet seg til i bakken.

Stillbilder fra enten “Stavanger St. Svithuns by” eller “Klipp fra et århundre – Stavanger kinematografer 75 år” Begge filmene kan lånes på Stavanger bibliotek

Borgermester Middelthon åpnet bakken: “Jeg har vært med på meget vanvittig, men maken til dette har jeg aldri vært med på”, og “Nå har dere fått det som dere vil ha det, til tross for sindige og fornuftige menns advarsel. Opp med Friluftsrådet og ned med snøen, og 3 x 3 hurra for Friluftsrådet og Skiforeningen”

Faksimile fra Stavanger Aftenblad 5.1.1939

“Kveldshopprennet på Ullandhaug igår var et vidunderlig  eventyr i hvitt, en suksess hvis make Stavanger neppe har sett”, kunne Stavanger Aftenblad melde dagen etter. Det ble med dette ene rennet vinteren 1939. En uke senere var det meste av snøen forsvunnet.

Hopprenn i 1940 og 1947:

Det var flere fine hopprenn på Ullandhaug vinteren 1940. Men rundt påsketider 1940 gikk fartsoppbygget i bakken under en kraftig storm, så kom krigen. Men etter krigen ble det oppført nytt oppbygg, og i 1947 var det klart for hopprenn igjen.

Stillbilder fra enten “Stavanger St. Svithuns by” eller “Klipp fra et århundre – Stavanger kinematografer 75 år” Begge filmene kan lånes på Stavanger bibliotek

Til rennet 9. mars 1947 strømmet det også til 8-10.000 tilskuere. Flere timer før rennet skulle starte gikk det folk alle veier som førte til Ullandhaug. Folk i området husker at tilskuere som kom med bil, måtte sette kjøretøyene fra seg i hager og på gårdsplasser. Det var det reneste kaos.

Obrestadbakken

Den største bakken i fylket lå på Obrestad på Jæren. Her strakte Kongsberg-hoppere seg over 50 meter i januar 1939.

Med plassering i hellingen ned mot sjøen og sletta så å si i fjæra, på det ellers nokså flate Jæren, er Obrestadbakken antakelig en av de mest spesielle hoppbakkene som har eksistert i Norge. Daværende leder i Nærbø IL, Ragnvald Skjærpe, tok initativet til å få bygd bakken, som var i bruk fra 1938 til 1940. Både i 1938 og 1939 var det flere tusen tilskuere. Det siste rennet ble holdt 4. februar 1940.

Kilde: Ullandhaug og Tjensvoll, Marit Karin Alsvik og Jan Alsvik. Hafrsfjord forlag

Priser og generelle vilkår

Bildene kan lastes ned og brukes vederlagsfritt i den oppløsning de er publisert på Stavangerbilder.no. For bilder i høy oppløsning, uten vannmerke, må du sende en bestilling. Behandlingstid er, ut fra pågang, opptil 2 uker. Vi leverer kun bilder i digitalt format, evt. utskrifter må bestilleren ordne med og bekoste selv.

For å bli behandlet må bestillingen inneholde følgende:

  • Bildenummer/filnavn (Eks: ByStW_065293)
  • Hva bildet skal brukes til
  • Fakturaadresse: Fysisk postadresse

Vi opererer med følgende priser:

  • Ekspedisjonsgebyr (per bestilling, uavhengig av hvor mange bilder man bestiller): 150,-

I tillegg kommer følgende priser:

  • Privat bruk: 100,- per foto.
  • Vitenskapelig bruk¹, museumspublikasjoner eller lokalhistorisk litteratur utgitt av historielag og klubbaviser: 100,- per foto.
  • Redaksjonell eller offentlig bruk (bøker, aviser, tidsskrifter, nettsider og utstillinger – fysisk som digitale): 250,- per foto
  • Kommersiell bruk (reklame, annonser, kalendere, emballasje, brosjyrer, prospektkort, interiørutsmykning): 1000,- per foto.

Det gis halv pris for studenter og skoleelever mot framvisning av gyldig studentbevis. Det gis ingen annen form for rabatt eller prisavslag.

Alle henvendelser angående innhold og kjøp av bilder bes sendes til byarkivet@stavanger.kommune.no.

Vilkår for utstilling/publisering

  • Bildene lånes ut av Stavanger byarkiv for ett bestemt formål, og bildene forblir Stavanger byarkivs eiendom.
  • Bildene skal kun brukes til det avtalte formålet. Ny eller annen bruk av bildene skal, uavhengig av medium, reguleres av ny avtale. Videredistribusjon av bildet kan ikke skje uten at egen avtale om dette inngås.
  • Stavanger byarkivs arbeid med klargjøring og ekspedering av utlånt materiale betales etter gjeldende priser.
  • Stavanger byarkiv skal alltid oppgis som kilde i forbindelse med gjengivelser av bildene. Kilden skal oppgis ved all bruk, slik:
    Foto: «Navn på fotograf» / Stavanger byarkiv
  • Stavanger byarkiv skal så snart som mulig motta et fullstendig eksemplar av publikasjoner hvor materialet eller deler av dette er gjengitt. Dette omfatter også lenke til nettpublisering.
  • Låntaker skal vise aktsomhet ved gjengivelse, jfr. Lov om opphavsrett til åndsverk §45c.
  • Fotografens, evt. kunstnerens navn skal alltid gjengis. Om denne ikke er kjent, skal det opplyses at opphavsmannen er ukjent, jfr. Lov om ophavsrett §3.
  • Brukes utsnitt av bildet, skal dette opplyses.

¹ – Vitenskapelig bruk gjelder kun for artikler og foredrag av vitenskapelig ansatte eller studenter under veiledning av vitenskapelig ansatt (ved universitet eller høgskole.)

Vanlige spørsmål

Innholdsfortegnelse

Hva kan jeg søke etter?

Du kan søke i all informasjon som er lagt inn på hvert enkelt bilde. Det kan være adresser og gatenavn, ulike bygninger, kirker, skoler, institusjoner osv., navn på personer og bedrifter, navn på den enkelte fotograf, yrkestitler, eller typiske arrangementer og høytider som 1. mai og 17. mai eller jul.

Hvis du søker på mer generelle betegnelser som «handel», «fartøy», «idrett», «boliger», «politikk», «fabrikk», «industri» m.m., vil du kunne få opp svært mange flere resultater, men kanskje også akkurat det spesifikke motivet du leter etter som vi ikke har registrert med egennavn. Her er det bare å prøve seg fram.

De aller fleste av motivene befinner seg innenfor Stavangers kommunegrenser, men det kan dukke opp enkelte motiv fra andre steder i noen av samlingene. Søk derfor gjerne også på kommuner og stedsnavn utenfor Stavanger og se hva du får fram.

Samtlige av våre eldste fotoarkiv (fra før 1945) er publisert på Stavangerbilder.

Litt om det generelle innholdet i samlingene finner du her. Vi vil fortsette å lansere samlinger fortløpende etter hvert som de skannes og registreres.

Se også på våre søketips.

Finner jeg bilder av huset mitt?

Det er svært få hus vi har eldre nærbilder av. Søker du direkte på adressen vil det derfor mest sannsynlig ikke dukke opp noe resultat. Hvis du derimot utvider søket til kun gatenavnet, er sjansen større for å finne noe. Er søket fremdeles uten resultat, kan du enten prøve å søke på bydel eller på noen av gatene i nærheten. Du kan være heldig og finne huset i bakgrunnen på et bilde. Er søket fremdeles uten resultat, må du regne med at vi ikke har bilde av huset ditt.

Det er i vår samling av flyfoto fra Widerøe du har størst sjanse til å finne bildet av huset ditt.

Samtlige av våre eldste fotoarkiv (fra før 1945) er publisert på Stavangerbilder.

Hvorfor er bildedateringen vanskelig å lese?

Dette er beklageligvis forårsaket av en feil i programvaren som brukes. Leverandør er informert, og vi vil sørge for å få rettet dette opp så snart det lar seg gjøre.

Dateringsfeltet leses som ååååmmdd. Eksempelvis 19620527 skal være 27.05.1962.

Finner jeg mitt gamle klassebilde på Stavangerbilder?

Nei. Skolene avleverer sine eldre arkiv til oss, men klassebilder inngår ikke som en del av disse.

Klassebilder vil være en del av arkivet til den fotograf som tok dem. Byarkivet har i det hele tatt svært få fotoarkiv som inneholder klassebilder.

I de fleste tilfeller må bestilling av kopier gjøres via den enkelte fotograf.

Hvorfor finner jeg ikke et bilde som jeg vet har vært på trykk i Rogalands Avis?

Dette kan skyldes flere ting:

– Fotografiet er ennå ikke skannet og registrert.

Fotoarkivet vi har overtatt fra Rogalands Avis er svært stort. Det består av anslagsvis 300.000 fotografier. Foreløpig er ca. 25.000 av disse tilgjengelige på Stavangerbilder. Flere bilder blir lagt til etter hvert som vi skanner og registrerer dem.

– Fotografiet du leter etter er for gammelt eller for nytt.

Innholdet i arkivet går fra 1971 og ut 1998. Bare unntaksvis finner man eldre bilder enn dette. Perioden mai-desember 1996 mangler helt. Forespørsler om nyere bilder fra 1999 og framover må rettes til Rogalands Avis. (Vi gjør også oppmerksom på at arkivets hovedserie, som vi nå skanner fortløpende, ikke går lenger fram enn til 1995.)

– Fotografiet er levert med mangelfull informasjon.

Dermed har motivet kun blitt registrert på et minimumsnivå hos oss. Prøv å søke på noen av våre emneord i kombinasjon med “Rogalands Avis”. Mulig det kan gi resultat.

– Fotografiet har enten forsvunnet eller ikke blitt tatt vare på.

Arkivet til Rogalands Avis er ikke komplett. Bilder har forsvunnet opp gjennom årenes løp i forbindelse med flytting, utlån, etc. Det er heller ikke alt som har blitt tatt vare på.

Hvorfor finner jeg ikke bilder fra alle samlingene som omtales på byarkivets hjemmeside?

Vi har fremdeles ikke publisert alle samlingene våre. De vil bli publisert etter hvert som vi har lagt inn nødvendig metadata.

Hvor kan jeg sende opplysninger om et motiv eller meldinger om feilregistrering?

Har du informasjon om enkelte av bildene, det være seg navn på personer, eksakt årstall, informasjon om bedrifter eller butikker, så vel som meldinger om feil, send oss en e-post på byarkivet@stavanger.kommune.no. Byarkivet ønsker å ha så komplett informasjon som mulig om våre bilder og setter stor pris på eventuelle bidrag fra publikum. NB! Husk å oppgi bildenummer.

Hvorfor kommer det ingen bilder opp når jeg søker?

Eldre versjoner av Internet Explorer fungerer dårlig mot fotoportalen. Prøv å oppdatere til nyeste versjon, eller forsøk en annen browser (Google Chrome og Safari pleier å fungere bra.)

En annen årsak til at du ikke får opp noe resultat kan rett og slett være stavefeil i søkeordet, eller at vi simpelthen ikke har noe registrert på det ordet du søker på.

Hvorfor er bildene vannmerket?

Bildene er fra historiske samlinger som Stavanger byarkiv har overtatt og nå forvalter. Vi ønsker at folk på egenhånd mest mulig skal kunne lete i – og hygge seg med fotosamlingene. Vannmerkingen er derfor gjort så diskret at den ikke er sjenerende for å kunne se detaljer i bildene. Ønskes bilder i høyere oppløsning og uten vannmerke, må disse bestilles.

Stavanger byarkiv bruker mye tid og ressurser på ordning, forsvarlig pakking, digitalisering og registrering. Vi ønsker derfor at all bruk av bildene våre skal klareres med oss, slik at nødvendig kreditering og korrekt informasjon blir gitt når bildene gjengis.

Grunnet stor pågang med bestillinger og forespørsler, som kan være svært tidkrevende å betjene, ser vi oss også nødt til å operere med et ekspedisjonsgebyr, i tillegg til ulike priser i henhold til bruk. Du vil nok likevel finne at vårt prisnivå er noe rimeligere enn andre, tilsvarende aktører innenfor arkiv- og museumsbransjen som det er naturlig å sammenlikne oss med. Våre priser og bruksvilkår finner du her.

Hvor kan jeg bestille kopier?

Du kan bestille digitale kopier i høy oppløsning, uten vannmerke ved å sende en bestilling til byarkivet@stavanger.kommune.no

Se våre priser og bruksvilkår.

Hvorfor får jeg ikke se bildene i større oppløsning?

Vi har valgt å vise bildene i en gitt størrelse sammen med et diskret vannmerke. Dette mener vi er tilstrekkelig for å kunne se innholdet i bildene. Bilder i høyere oppløsning må bestilles og all bruk klareres på forhånd.

Se våre priser og bruksvilkår.

Hvor kan jeg henvende meg for motiver jeg ikke finner på Stavangerbilder?

Det er flere institusjoner i fylket som forvalter store samlinger og fotoarkiver fra regionen.

For å nevne de viktigste:

Flere av historielagene i Stavanger har også vært aktive med å samle inn fotografier fra sine respektive bydeler. Forhør deg gjerne med ditt lokale historielag om de kan ha det du leter etter.

Finner jeg arkitekttegninger av huset mitt?

Nei, mest sannsynlig ikke. Tegningsarkivet Stavanger byarkiv oppbevarer er etter Byarkitekten, som først og fremst inneholder tegninger til offentlige bygninger; i tillegg har vi tegningsarkivene etter arkitektene Michael Slettebø, Sigrid Buch og Lars Storhaug. Du kan lese mer om disse her.

For hustegninger og oppdatert eiendomsinformasjon, må du undersøke byggesaksmappa til huset ditt. Byggesaksarkivet er i daglig bruk og dermed ikke avlevert til byarkivet. Innsyn i byggesaksmapper fås ved henvendelse til Stavanger kommunes servicetorg i Olav Kyrres gate 23, tlf. 51 50 70 90.

Fullstendig arkivliste over disse arkitektarkivene finner du enten på våre hjemmesider eller www.arkivportalen.no.

Les mer om eiendomsdokumentasjon på våre hjemmesider.

Hva finner jeg under de ulike fanene?

  • Foto: Her finner du våre digitaliserte fotografier.
  • Kart: Her finner du historiske kart som viser utviklingen i Stavanger. Kartene spenner over perioden 1726 -1989. I tillegg finner du en serie eldre reguleringsplaner over områder i Stavanger fra perioden 1857-1957. For andre reguleringsplaner må du henvende deg til Servicetorget.
  • Byarkitekten: Her finner du arkitekttegninger av ulike offentlige bygg. Det kan være skoler, kirker, brannstasjon, idrettsanlegg, gamlehjem osv. Les mer her.
  • Tegninger: Her finner du tegningsarkivene til Stavangerarkitektene Sigrid Buch, Michael Slettebø og Lars Storhaug. Les mer om tegningsarkivene her.
  • Ukjent motiv: Denne fanen inneholder bilder med mangelfull informasjon. Det kan dreie seg om steder, gatenavn og adresser, navn på personer, virksomheter eller begivenheter. Sitter du på opplysninger om et bilde, send dem gjerne til oss på byarkivet@stavanger.kommune.no

Har dere bilder fra krigen?

Krigen er et stadig tilbakevendende tema. Det finnes imidlertid svært få bilder tatt under okkupasjonen grunnet bildeforbudet. Stavanger byarkiv har en unik, liten serie fra aprildagene 1940 som viser tyske tropper som ankommer sentrum. Utenom disse har vi svært lite. Derimot finnes en del bilder tatt like etter frigjøringen.

Søk på «andre verdenskrig», «2. verdenskrig», «frigjøringen» eller «frigjøringsdagene» og du vil få opp det vi har av bilder relatert til disse temaene.

Finner jeg bilder av mine gamle slektninger?

Sannsynligvis ikke. Med mindre personen du leter etter var en kjent person i lokalpolitikk eller næringsliv, så vil vedkommende neppe være registrert ved navn.

Det er selvsagt ikke utenkelig at din slektning kan figurere i bakgrunnen på et bilde tatt ved en offentlig anledning, kanskje under et idrettsarrangement eller 17. mai; men da skal du virkelig ha flaks. Det forutsetter selvsagt også at du vet hvordan vedkommende så ut for å kunne klare å kjenne ham eller henne igjen. Vi gjør imidlertid oppmerksom på at dette vil være særdeles tidkrevende og gitt de små sjansene for resultat er ikke dette å anbefale.

Dersom du vet hvilket yrke aktuelle person hadde, hvor vedkommende jobbet, eller om han/hun var medlem av en bestemt forening, kan du heller prøve å søke på dette.

Avslutningsvis så har vi en håndfull portretter av ukjente personer i ulike arkiver. Dersom du søker «ukjent mann» eller «ukjent kvinne», vil du få opp disse. Med godt over gjennomsnittlig flaks dukker kanskje nettopp den personen du leter etter opp.

Ønsker byarkivet digitale kopier av gamle bilder jeg sitter på?

Byarkivet er i utgangspunktet interessert i alt som er relatert til Stavanger, men som bevaringsinstitusjon har vi en policy på at vi kun mottar arkivmateriale i den form det er skapt, og kun arkiver vi overdrar eierskap til. Vi takker derfor alltid nei til digitale kopier, selv om vi ofte får tilbud om dette. Dette har delvis med bruksrett å gjøre, samt tilgangen til å kunne skanne bilder på nytt hvis det trengs.

Stavangerbilder er en side for fotosamlinger som fullt og helt er i byarkivets eie. Det kan fort bli problematisk dersom vi også skal vise kopier fra samlinger som tilhører en rekke ulike privatpersoner. Vi er nødt til å være konsekvente her. Ønsker du derimot å levere originalmaterialet du sitter på, så er vi åpne for å ta imot dette, men da helst ikke før vi har kommet inn i våre nye lokaler på Ullandhaug høsten 2017.

Vær imidlertid oppmerksom på at etterslepet på de fotoarkivene vi allerede besitter er stort. Ordning, forsvarlig pakking, skanning og registrering av store fotosamlinger er svært tidkrevende arbeid. Køen av uregistrerte samlinger er stor og byarkivets bemanning er begrenset. Det vil derfor gå svært lang tid før evt. nye avleveringer blir å se på Stavangerbilder.

Søketips

Innholdsfortegnelse

Generell informasjon

Sørg aller først for at du har en oppdatert nettleser, dette gjelder særlig Internet Explorer, hvor eldre versjoner fungerer dårlig med fotoportalen. Apples Safari, Google Chrome og Mozilla Firefox fungerer derimot fint.

De aller fleste av våre eldste fotoarkiv er registrert og lagt ut på Stavangerbilder. Dette dreier seg om bildesamlinger fra perioden ca. 1860-1960.

Unntaket er en del mindre, private samlinger bestående hovedsakelig av minnebilder, familiebilder og portretter av navnløse personer. Disse samlingene vil ikke ha høy prioritet i vårt digitaliseringsarbeid.

I årene framover vil vi først og fremst konsentrere oss om å digitalisere fotoarkivet til Rogalands Avis. Dette dekker perioden fra tidlig 1970-tall og fram til 1998, men inneholder også enkelte eldre motiver.

Her i Stavangerbilder kan du søke i all informasjon som er lagret om de ulike bildene. For å finne spesifikke motiver, bruk søkefeltet øverst til høyre på skjermen. Når du søker på ett eller flere ord, vil alle bilder og tegninger som inneholder beskrivelser med disse ordene dukke opp.

NB! Søkefunksjonen er konfigurert slik at mellomrom vil bli lest som logisk «OG»

Eksempel 1

Søk: Kirkegata flyfoto

Dette vil leses som Kirkegata OG flyfoto. Dette vil snevre inn søket ditt og føre til at du kun får opp de flyfoto der Kirkegata er registrert.

Andre mulige kombinasjoner vil være å kombinere et bestemt motiv med en fotograf, for eksempel om du vil se Hans Henriksen sine bilder av domkirken. Da kan du eksempelvis søke slik:

domkirke henriksen

Eksempel 2

Søk: Hermetikkfabrikk strandgate

Alle bilder der en hermetikkfabrikk er registrert i Øvre eller Nedre Strandgate vil dukke opp

Eksempel 3

Søk: Viking håndball

Alle håndballrelaterte bilder registrert sammen med Viking vil vise, mens bilder relatert til fotball eller ishockey vil bli utelatt.

Husk å ta høyde for at gater og navn kan ha blitt registrert med ulike stavemåter (gata vs. gaten, fabrikk vs. den gamle staveformen fabrik i egennavn, osv.). Det kan derfor være lurt å bruke asterisk *, slik: Kirkega*

Nå vil bilder som er registrert med både Kirkegata, Kirkegaten og evt. den gamle stavemåten Kirkegaden, vises.

Søk etter en eksakt frase

Det kan være nyttig å bruke anførselstegn (” “) dersom man søker etter en bestemt adresse eller fullt navn.

Eksempel 1, adresser

Søk: «Kirkegata 10»

Nå vil kun bilder registrert med frasen Kirkegata 10 dukke opp (i motsetning til hvis du søker samme frase uten anførselstegn; da får du fram alt registrert som «Kirkegata» og «10» )

Eksempel 2, egennavn

Søker du etter bilder av Alexander Kielland bør du også bruke anførselstegn.

«Alexander Kielland» vil gi deg kun bilder der hans fulle navn er registrert.

Søker du derimot Alexander Kielland uten bruk av anførselstegn, vil i tillegg alle bilder der ordene Alexander og Kielland er registrert uavhengig av hverandre, dukke opp.

Søk etter bilder av eiendom

Av erfaring vet vi at mange etterspør bilder av huset sitt. Det er de færreste hus man finner gamle nærbilder av, men størstedelen av Stavangers bygningsmasse vil være representert på våre bilder, om ikke annet enn på flyfoto.

Et nyttig tips er å starte søket så spesifikt som mulig. Er du på utkikk etter en bestemt adresse, f.eks. «Magnus Lagabøters gate 12», starter du med å skrive denne.

Er søket uten resultat, kan du endre søket til kun «Magnus Lagabøters gate». Det kan godt hende nr. 12 er synlig i bakgrunnen på andre gatebilder, på et flyfoto eller på et oversiktsbilde.

NB! Skulle du være så heldig at det dukker opp nærbilder av huset du søker på, kan det likevel være lurt å utvide søket da huset også kan være avbildet på flyfoto og oversiktsbilder som kanskje er eldre eller annerledes enn nærbildet du har fått opp.

Hvis ønsket hus fortsatt ikke dukker opp, kan du endre søket til bydel, i dette tilfellet «Våland».

Skulle ønsket motiv fortsatt ikke dukke opp på de mer generelle søkene, må du regne med at motivet ikke finnes blant våre digitaliserte bilder.

Detaljert søk og emneord

Hvis du er på utkikk etter noe helt spesielt, for eksempel et bilmerke, en bedrift, en person eller en flytype og ikke finner disse ved første forsøk, kan det være lurt å søke på mer generelle begrep i tillegg til egennavnene. Det er ikke alltid ting er registrert ned til minste detalj.

I ovennevnte tilfeller kan det også være lurt å søke på mer generelle ord som biltrafikkindustrifabrikknæringslivflyflyplass.

En komplett liste over benyttede emneord kan du finne her.

For bilder av bestemte personer kan det være nyttig også å søke på vedkommendes yrke eller ulike bedrifter, foreninger eller lag personen har vært medlem i. Personer som ikke er offentlig kjente, vil sjelden være registrert med navn på våre bilder. Så hvis du vet at tante Gudny var medlem av I.O.G.T. i sin tid, vil du ha større sjanse for å finne henne ved å søke I.O.G.T. eller IOGT enn om du søker på navnet hennes. Gjenkjenner du personer på bilder er vi derimot svært interesserte i tilbakemelding om dette slik at vi kan få navngitt dem med tanke på framtidige søk.

Feil og mangler

Vær oppmerksom på at bildene kan inneholde både mangelfull og noen ganger også feilaktig informasjon. Informasjon som er sannsynlig, men ikke verifisert, har vi skrevet spørsmålstegn bak.

Vi har også opprettet en egen fane for ukjente motiver. Vet du noe om hus og gatenummer, personer, hendelser eller stedsnavn i motivet, send oss en tilbakemelding på byarkivet@stavanger.kommune.no

Spørsmål og bestillinger

Stavanger byarkiv vet av erfaring at våre fotografier skaper mye interesse og henvendelser. Vi gjør derfor oppmerksom på at vi har begrenset kapasitet til å svare på alle forespørsler som måtte komme i anledning lanseringen av denne fotoportalen. Spørsmål vedr. bildene kan sendes til byarkivet@stavanger.kommune.no, men du vil måtte belage deg på ca. 2 ukers svartid.

Vi oppfordrer folk til å søke mest mulig på egenhånd. Finner du ikke det du leter etter her, så har vi det sannsynligvis ikke.

En oversikt med kort beskrivelse av de ulike samlingene og arkivene som er representert i Stavangerbilder.no, finner du her: Om fotosamlingene

Har du tilleggsinformasjon eller rettelser til noen av fotografiene, tar vi imot disse med takk. Disse kan også sendes til ovennevnte e-postadresse. NB! Husk å oppgi bildenummer!

Meldinger om teknisk feil kan rettes til: byarkivet@stavanger.kommune.no

Forklaring på andre faner

Stavangerbilder er delt inn i egne katergorier for Foto, Byarkitekten, Kart, Tegninger og Ukjent motiv. Du må klikke på egen fane for å se innholdet i hver kategori, men hvert enkelt søk kan gi treff i alle kategorier.

Alle tegningene er registrert med adresse, men også navn på bedrifter og institusjoner som bygningen evt. må ha huset.

Under fanen Byarkitekten finner du først og fremst tegninger over ulike offentlige bygg (skoler, kirker, idrettsanlegg m.m.). Les mer om Byarkitektens arkiv her.

Fanen Kart inneholder historiske kart over Stavanger. De illustrerer utviklingen av byen opp gjennom årenes løp. Kartene som presenteres spenner over perioden 1726-1989. Kartene er registrert med årstall og område/bydel. Annen detaljinformasjon som står skrevet på selve kartene er også lagt til som metadata.

Fanen som heter Tegninger inneholder tegningsarkivene etter Stavangerarkitektene Sigrid Buch, Michael Slettebø og Lars Storhaug. Du kan lese mer om disse arkitektarkivene her.

Under fanen Ukjent motiv finner du bilder hvor vi mangler informasjon, helt eller delvis. Drar du kjensel på et bilde, send oss en e-post med dine opplysninger så får vi lagt inn mer fullstendig informasjon slik at bildet blir bedre søkbart.

Julekort i byarkivets samlinger

Å skrive julekort er en utbredt juletradisjon. Det første julekort i nyere tid ble sannsynligvis tegnet av briten John Calcott Horsley (1817-1903) i 1843. Rundt 1900 ble det vanlig å sende julekort i Norge. Et av de første norske julekort var en gjengivelse av Adolph Tidemands «Stabbur med kornnek». I tradisjonelle julekort er det gjerne nisser og juletre, tilberedning av julemat og vinterlandskap som går igjen.

Det er ikke bare privatpersoner som sender julekort til hverandre. I forretningslivet og mellom institusjoner er det en tradisjon å takke for godt samarbeid i året som gikk. I årenes løp har det sannsynligvis utviklet seg til en tradisjon å sende julekort til sine forbindelser.

I 2021 har vi ordnet arkivet fra informasjonsavdelingen til Stavanger kommune. Over flere år har de ansatte tatt vare på julekortene de mottok. Deres samling ble utgangspunkt for denne lille nettutstillingen over julekort fra byens bedrifter, institusjoner og avdelinger i Stavanger kommune.

Julekortene en mottar forteller alltid noe om forbindelsene en har. Motivene til julekortene er forskjellige. De viser høydepunkter fra året som gikk, tar opp tradisjonelle julemotiv i forbindelse med virksomheten eller viser bare et fint bilde fra virksomheten. I alle fall er det et historisk dokument over det som var viktig for bedriften, institusjonen eller avdelingen i Stavanger kommune å meddele om året som hadde gått.

Kort fra Stavanger kommune

I Stavanger kommune er det både ordføreren og enkelte avdelinger som sender ut julekort med motiver fra byen. Avdelingene bruker gjerne bilder fra sin virksomhet som illustrasjon. Ellers har det vært en tradisjon for Avdelingen for kultur og byutvikling å pynte julekortet sitt med de nominerte til kommunens byggeskikksprisen.

Julehilsen fra avdelinger i Stavanger kommune

Mange avdelinger i Stavanger kommune samarbeider på tvers av ansvarsområdene. Å avslutte året uten en hilsen og en takk for året som var, virker derfor en smule taktløst. Uten et budsjett for å lage julekort tok de ansatte saken i egne hender og laget sine hilsener.

En avdeling, som gjennomgikk store omskiftinger på slutten av 1980-tallet, hadde sin egen vri på hilsenen: Generalplankontoret (før 1986), Kommuneplanavdelingen (1986-1989) og til slutt Plan- og utviklingsseksjonen (fra 1990 av) brukte julehilsener til å peke på oppgavene sine og endringene de gjennomgikk.

Kort fra museer og konserthuset

Formidling er en av hovedoppgavene til de fleste kulturinstitusjoner. Dette omfatter ikke kun musikk for  konserthuset eller historie for museene sin del, men også den generelle kommunikasjonen med alle samarbeidspartnere. Kulturinstitusjoner har ofte en rød tråd i sine julekort gjennom flere år. Dette fremgår av Stavanger Museum/Museum Stavanger bilder fra sine samlinger/aktiviteter gjennom året.

Norsk Oljemuseum benyttet sine julekort mot slutten av 1980-tallet til å illustrere utviklingen fra en institusjon som snart skulle få et eget bygg. Stavanger konserthus har brukt sitt bygg i fin vinterdrakt og belysning som motiv på julekortene sine.

Julekort fra bedrifter

Julekort fra bedrifter er som regel veldig forskjellige, men de tar gjerne opp temaer som en forbinder med deres virksomhet.