Stavanger byarkiv markerer arkivdagen med digitalisering av lokalavisa Heimdrag

Stavanger byarkiv ønsker å bidra til at kilder fra Rennesøy og Finnøy blir mer tilgjengelige. I forbindelse med arkivdagen har Stavanger byarkiv digitalisert og gjort tilgjengelig Rennesøy sin tidligere lokalavis «Heimdrag». Alle utgavene og alle bevarte bilder er blitt digitalisert og gjort tilgjengelig på nett. Lokalaviser inneholder ofte kilder som ikke finnes andre steder.

Arkivdagen er et samarbeid mellom arkiver i hele Norden og omfatter alle typer av arkivinstitusjoner. Hensikten med Arkivdagen er å vekke interesse for arkivene som samfunnets minne – både for fortid og framtid. Tema for årets arkivdag er «Fritid». I år markeres arkivdagen i 13.-15. november i hele Norden.

Inngang til Heimdrag finner du på stavangerbyarkiv.no, eller du kan gå direkte til kildene i Digitalarkivet. Fotografiene finner du på stavangerbilder.

– Dette er et materiale som vi vet mange har sett fram til å få digitalisert. De fleste med tilknytning til Rennesøy vil finne gjenkjennbare ansikter, steder og hendelser. Nå kan alle lett søke frem tema og personer, og samtidig se og studere originalkildene selv, sier direktør for innovasjon og støttetjenester Birger S. Clementsen.

Om arkivdagen på byarkivet

– Vanligvis markerer byarkivet arkivdagen med et større arrangement på Arkivenes hus, men i år har byarkivet valgt å slippe en stor mengde digitalt materiale som folk kan kose seg med hjemme i deres egen stue, forteller seksjonssjef Lars Olsen Neby ved byarkivet.

Årets publisering markerer både temaet fritid, og at Stavanger kommune gjennom kommunesammenslåingen er blitt en mye større kommune med mye interessant historie i arkivene.

Om Heimdrag-arkivet i Stavanger byarkiv

Stavanger byarkiv har ansvaret for bevaring av historisk verdifullt kildemateriale fra hele dagens Stavanger kommune, noe som også inkluderer tidligere kommuner. Stavanger byarkiv vil fortsette digitaliseringen av arkiver som kan belyse den lokale historien fra Rennesøy.

– Arkivene etter Heimdrag er viktig dokumentasjon av lokale hendelser. Stavanger kommune med byarkivet ønsker å bidra til å gjøre mest mulig arkivmateriale tilgjengelig for alle, sier direktør Birger Clemetsen.

Heimdrag var en lokalavis for Rennesøy i perioden 1979-1997. Fra slutten av 1997 gikk Heimdrag inn i Bygdebladet sammen med Randaberg og Kvitsøy. Den er en unik kilde til lokalhistorien, og fungerer på mange måter som en dagbok for små og store hendelser.

Alle avisene utgaver, inkludert prøvenummeret er publisert på digitalarkivet. I tillegg er 2898 bilder fra avisens arkiv lagt ut på stavangerbilder og digitalt museum. Byarkivet har forsøkt å identifisere alle motiv og personer, men det finnes fremdeles noen mangler, og byarkivet tar gjerne mot supplerende informasjon fra brukerne.

Gjenåpning av lesesal

Fra og med 10. juni vil det være mulig å bestille arkivmateriale til bruk på lesesal onsdag og torsdag fra 09.00 - 15.00.

NB! Booking av lesesalsbesøk gjelder kun for materiale du finner på våre lister eller du vet vi har.

Er du usikker, send oss dine spørsmål på epost (byarkivet@stavanger.kommune.no). Mye kan besvares skriftlig uten at du trenger å møte opp på lesesal. 

Fra og med 10. juni vil det være mulig å bestille arkivmateriale til bruk på lesesal onsdag og torsdag fra 09.00 – 15.00.

Bestilling:
  • Alle besøk skal forhåndbestilles.
  • Alt materiale skal forhåndsbestilles. Det blir ikke hentet opp materiale som ikke er bestilt.
  • Det er kun anledning til å bestille tid onsdag og torsdag mellom 9 og 15.
  • På grunn av avstandsreglementet kan det tas imot inntil 6 gjester.
Under besøk:
  • Alle skal sprite seg på hendene før inngang til biblioteket.
  • Alle skal registrere seg i resepsjon først med fullt navn og telefonnummer, i tilfelle smittesporing.
  • Biblioteket er stengt, og har en behov for bøker må disse hentes av vakten.
  • Skannerom og publikumsdatamaskiner er ikke tilgjengelig.
  • Minst 1 meters avstand mellom hver bruker skal overholdes til enhver tid.
  • Vakten skal sprite seg eller bruke hansker ved håndtering av arkivmateriale og bøker.
Etter besøk:
  • Bordflater, lampe, stol, tralle og dørhåndtak vaskes med antibac eller tilsvarende etter at gjesten har gått.
  • Brukte arkivsaker og bøker skal settes i 3 dagers karantene i reservert karantenehylle i nærmagasin.

Bruk skjema for å bestille tid på lesesalen.

Ny arkivsjef

Mentz von Erpecom Vikse (45) er ansatt som ny arkivsjef i Stavanger kommune.

Stavanger byarkiv er en av de større arkivinstitusjoene i Norge med sine nær 40 ansatte, og en viktig lokal kulturinstitusjon. Arkivsjefen har fagansvaret for både de daglige og de historiske arkivene i kommunen.

Vikse sier han gleder seg til å ta fatt på arbeidet sammen med flinke medarbeidere. En viktig oppgave fremover er å sikre økt kvalitet og effektive tjenester, samtidig som en øker synligheten og tilgangen til arkivene. Det er viktig å ha fokus på betydningen arkivene både har for kommunen, samfunnet og for enkeltmenneskers liv. Vikse har spennende og utfordrende oppgaver foran seg der byarkivet både skal videreutvikle de digitalte tjenestene, og ta vare på og formidle kulturarven.

Vikse kommer fra stillingen som seksjonssjef i Stavanger byarkiv, hvor han har jobbet siden 2012. Han har vært konstituert arkivsjef siden i fjor. Han har lang fartstid innenfor arkivfeltet, og har tidligere vært arkivleder i Randaberg kommune, og politisk sekretær i Høyre. Vikse er utdannet cand. polit. med hovedfag i administrasjon- og organisasjonsvitenskap fra Universitet i Bergen.

Mentz von Erpecom Vikse

PA-0615 – Arkitekt Kirsti Kroken Solheim / KS-tegneservice

Bilde1_PA0615_A3_0600003.jpg

Det er ikke mange ganger en kan skilte med å ha arkivet til produksjonen av et foretak nokså fullstendig. Men det kan vi finne i arkivet til KS-tegneservice. Her finner vi tegningene fra hele perioden bedriften eksisterte, altså fra 1993 til 2005.

I 2019 overtok Stavanger byarkiv arkivet etter bedriften KS-tegneservice. Bedriften ble opprettet av arkitekt Kirsti Kroken Solheim i 1993. Hun hadde mistet jobben i de vanskelige økonomiske tidene i begynnelsen av 1990-tallet og fant ingen ny stilling. Hun så at det var behov for hennes kompetanse og gjorde seg selvstendig. Arkitekten og tegneren målte opp hus og andre eksisterendebygninger i Stavanger og omegn. Hun tegnet også nye hus. Bedriften KS-tegneservice ble lagt ned i 2005.

Bilde2_PA0615_A3_0600003.jpg
Oppmålingen av bygningen Kirkegaten 44 var et oppdrag i 1998.

I arkivet etter foretaket finner vi tegningene fra hele perioden det eksisterte. Med tegningene ble det overlevert en fullstendig liste over disse. På den måten er arkivet lett tilgjengelig for den som er interessert i det.

Arkivliste PA615 Arkitekt Kirsti Kroken Solheim

PA-0569 – Pensjonistkoret “Sangbrødrene”

Folk i alle aldre har lyst til å ha det sosialt, og drive med ting de synes er kjekt og meningsfullt. Slik er det også med pensjonistkoret “Sangbrødrene”. Koret ble grunnlagt i 1995. Det har som formål å “engasjere mannlige pensjonister med korsang som interesse i et sangkor/venneforening.”

Program_jubileumskonsert

I alle år har koret vært aktivt og besøkt mellom 30 og 40 alders- og sykehjem i distriktet hvert år. Medlemmene reiser på konsertturer også til andre steder, så de har vært i både Egersund, Danmark og Polen.

Dirigentene til koret var Wenche Helgøy Kloster, Rannveig Westvig Skiri og Alexandra Orzechowska-Niedziela.

Vinteren 2019 ble deler av arkivet til Sangbrødrene avlevert til Stavanger byarkiv. Arkivet inneholder møtereferater og årsberetninger, korrespondanse, medlemslister og fotografier.

PA-0559 – Ingrid Økland

Ingrid Økland (1925-2016) var født på Hadland i Time. Etter folkeskolen på Vestly, Jæren folkehøgskole og Rogaland off. landsgymnas, begynte hun å studere til lærer i Oslo. Hun startet yrkeslivet på Evje i Bærum og Våland i Stavanger. 1966 ble hun ansatt som norsklærer ved Stavanger American School som senere skiftet navn til International School of Stavanger. Hun var lærer på skolen fram til hun pensjonerte seg i 1996.

PA-0559.U0002.05.02
Ingrid Økland ved siden av et bildeteppe, laget av skoleelever juni 1991. Fotograf: Ukjent

Arkivet etter Ingrid Økland inneholder både personlige dokumenter så som dokumenter fra hennes yrkesliv. Vi finner mange dokumenter og fotografier fra det sosiale livet rundt og på skolen. Disse er et godt vitnesbyrd hvordan mennesker som ofte bare en kort stund bodde i byen, levde og ble kjent med Norge og Stavanger.

PA-0559.F0001.04.01.jpg
Invitasjon til avslutningsarrangementet for skoleåret 1972/1973.

Sammen med arkivet kom en serie med årbøker fra Stavanger American School/International School of Stavanger. Den er innlemmet.

Arkivliste

PA-0608 – Unge Kvinners Kristelige Forening (U.K.K.F.) Stavanger

Unge Kvinners kristelige Forening ble stiftet i 1888. Den samlet unge evangelisk-luthersk konfirmerte kvinner fra Stavanger. Formålet til U.K.K.F. var å samle medlemmene til «gjensidig Oppbyggelse og Hygge» på møter og fester.

1907 slå foreningen seg sammen med Stavanger kristelige ungdomsforening – Ynglingen. Selv om U.K.K.F. nå var en del av en større kristelige ungdomsforening beholdt gruppen en viss form for egenliv.

PA0608_A0001_01.jpg
Møteprotokoll Unge Kvinners kristelige Forening.

Stavanger byarkiv oppbevarer møteprotokollen til Unge Kvinners kristelige Forening. Møtereferatene her strekker seg fra stiftelsesåret 1888 til 1923 og forteller dermed også historien av kvinnegruppen i Stavanger kristelige ungdomsforening.

Arkivliste

PA-0568 SIF Eldre

PA0568_1_D0001_07_01ut

På midten av 1930-tallet kom ideen om å danne et lag for tidligere aktive medlemmer i Stavanger Idrettsforening (SIF). Etter å ha ulmet i flere år ble den til virkelig og SIF Eldre grunnlagt 08.11.1946.

PA0568_1_A0001_01.jpg
Faksimile fra SIF Eldres første forhandlingsprotokoll.

Laget hadde som formål «å knytte de eldre medlemmer nærmere SIF til det beste for klubbens trivsel.» Det ville gjennom «kameratslig samvær» og andre tiltak hjelpe idrettsklubben.

Medlemmene i SIF Eldre traff hverandre jevnlig i klubbhuset og til utflukter. Etter hvert fikk laget ansvar for tre legater. Overskuddet fra disse støttet forskjellige prosjekter i Stavanger Idrettsforening.

PA0568_1_U0002.01.jpg
Medlemmene i SIF Eldre 2007. Bilder er tatt på et møte i klubbhuset til SIF 04.12.2007. Fotograf:Ukjent
Første rekke: John Fjelland, Olav Frøland, formann Arne Emil Nilsen, Jørg Johannesen, Inge Paulsen og Olav Falnes.
Andre rekke: Thor Fjelland, Georg Jonassen, Jan Backe, Leif Isachsen, Kjell Skjøld, Gustav Lea, Arne Midbøe, Trygve Larsen og Alf Magne Osnes.
Tredje rekke: Haakon Frank Jenssen, Reidar Bergslien, Alv Dahle, John Omdal, Tor Lea, Harald Hognestad, Sten Victor Rydberg, Kjell Johnsen, Kåre Eidsmo, Rein Kloster, Svein Andersen og Anders Åstad

Arkivet til SIF Eldre ble avlevert i flere omganger til Stavanger byarkiv. Arkivet inneholder både møtereferater, korrespondanse, regnskap og fotografier. Det omfatter hele perioden laget eksisterte.

Arkivliste SIF Eldre

Nytorget

Første fase

En del av Pedersdalen (St. Peders dal, Persdalen) opprinnelig under Hetland prestegård. Området rundt Nytorget ble innlemmet i Stavanger i 1848.

Slakter Idsøe kjøpte et område av prestegården her i 1830-årene (Idsøestykket, Idsøemarka)

Nytorget1.jpg
Hetland prestegård 1843 [utsnitt]
Torget

Etter byutvidelsen i 1848 ble det anlagt torg her. Området utenfor kirken og skolen var flatt, mens resten var lett skrånede. Torget ble mye brukt av bønder som kom med hest og kjerre. Hvis bøndene skulle bruke Torget ved Vågen måtte de sette hestene igjen på hestetorget (ca. der Domkirkeplassen er i dag). Torget var særlig livlig om høsten, da fruktselgere fra Ryfylke kom inn til byen.

Torget ble også brukt til taler, folkemøter etc.

Nytorget2.jpg
1863-1867

St.Petri kirke

Kirke tegnet av arkitekt Conrad Fredrik von der Lippe i teglstein i nyromansk stil. Kirken ble innviet i 1866, etter at det i 1860 ved kongelig resolusjon var blitt vedtatt at Stavanger skulle deles inn i to prestegjeld: Domkirken og St. Petri, som hver utgjorde omtrent halvparten av byens befolkning.

Kirken er den tredje på stedet. Den første var et kapell knyttet til Hospitalet, trolig oppført på 1200-tallet. Den neste var en trekirke fra 1600-tallet som ble revet i 1815.

Petri skole

Folkeskolen anlagt i 1857 for barn fra østre bydel. Ble også kalt «Østre skole» for å skille den fra Domkirkens skole. Den ble anlagt i den store trebygningen til Møbelmagasinet, som var bygget noen år før i 1850. Stavanger kommune hadde kjøpt bygningen etter konkursen. Skolen tok imot elever fra de nye områdene som ble innlemmet i Stavanger ved byutvidelsen i 1848: Pedersgjerdet, Blåsenborg, Verket og Rosenkildehagen.

Bygningen ble utvidet flere ganger, bla. med en bygning til i 1879 og gymnastikksal i 1893. I 1935 ble skolen nedlagt, og bygningene overtatt av politiet. I 1960 ble bygningene revet for å gi plass til nytt politikammer.

Stavanger kommunes matriallager

Stavanger kommune (stadsingeniøren) etablerte et matriallager på tomten før 1885.

Dette var omringet av et høyt plankegjerde.

Steinmur

I 1922 fikk Nytorget sin nåværende form med steinmur mot Pedersgata.

I 1918 la Stavanger kommunale ingeniørvesen og Stavanger sporveiskomité fram regulering av Nytorget og Pedersgata, der gaten ble gjort 16 bred med plass til sporvei. Formannskapet gikk inn for reguleringen. Det er trolig i den forbindelse at muren ble påtenkt, for å flate ut terrenget.

Underjordisk toalett

Det var i mange år forslag om ulike offentlige toalettanlegg under Nytorget, men planene ser ikke ut for å være realisert før i 1950 i følge byleksikonet.

Busstasjon og drosjeholdeplass

Nytorget ble tatt i bruk som busstasjon med oppstilling for busser på oversiden av muren.