PA-0615 – Arkitekt Kirsti Kroken Solheim / KS-tegneservice

Bilde1_PA0615_A3_0600003.jpg

Det er ikke mange ganger en kan skilte med å ha arkivet til produksjonen av et foretak nokså fullstendig. Men det kan vi finne i arkivet til KS-tegneservice. Her finner vi tegningene fra hele perioden bedriften eksisterte, altså fra 1993 til 2005.

I 2019 overtok Stavanger byarkiv arkivet etter bedriften KS-tegneservice. Bedriften ble opprettet av arkitekt Kirsti Kroken Solheim i 1993. Hun hadde mistet jobben i de vanskelige økonomiske tidene i begynnelsen av 1990-tallet og fant ingen ny stilling. Hun så at det var behov for hennes kompetanse og gjorde seg selvstendig. Arkitekten og tegneren målte opp hus og andre eksisterendebygninger i Stavanger og omegn. Hun tegnet også nye hus. Bedriften KS-tegneservice ble lagt ned i 2005.

Bilde2_PA0615_A3_0600003.jpg
Oppmålingen av bygningen Kirkegaten 44 var et oppdrag i 1998.

I arkivet etter foretaket finner vi tegningene fra hele perioden det eksisterte. Med tegningene ble det overlevert en fullstendig liste over disse. På den måten er arkivet lett tilgjengelig for den som er interessert i det.

Arkivliste PA615 Arkitekt Kirsti Kroken Solheim

PA-0569 – Pensjonistkoret “Sangbrødrene”

Folk i alle aldre har lyst til å ha det sosialt, og drive med ting de synes er kjekt og meningsfullt. Slik er det også med pensjonistkoret “Sangbrødrene”. Koret ble grunnlagt i 1995. Det har som formål å “engasjere mannlige pensjonister med korsang som interesse i et sangkor/venneforening.”

Program_jubileumskonsert

I alle år har koret vært aktivt og besøkt mellom 30 og 40 alders- og sykehjem i distriktet hvert år. Medlemmene reiser på konsertturer også til andre steder, så de har vært i både Egersund, Danmark og Polen.

Dirigentene til koret var Wenche Helgøy Kloster, Rannveig Westvig Skiri og Alexandra Orzechowska-Niedziela.

Vinteren 2019 ble deler av arkivet til Sangbrødrene avlevert til Stavanger byarkiv. Arkivet inneholder møtereferater og årsberetninger, korrespondanse, medlemslister og fotografier.

PA-0559 – Ingrid Økland

Ingrid Økland (1925-2016) var født på Hadland i Time. Etter folkeskolen på Vestly, Jæren folkehøgskole og Rogaland off. landsgymnas, begynte hun å studere til lærer i Oslo. Hun startet yrkeslivet på Evje i Bærum og Våland i Stavanger. 1966 ble hun ansatt som norsklærer ved Stavanger American School som senere skiftet navn til International School of Stavanger. Hun var lærer på skolen fram til hun pensjonerte seg i 1996.

PA-0559.U0002.05.02
Ingrid Økland ved siden av et bildeteppe, laget av skoleelever juni 1991. Fotograf: Ukjent

Arkivet etter Ingrid Økland inneholder både personlige dokumenter så som dokumenter fra hennes yrkesliv. Vi finner mange dokumenter og fotografier fra det sosiale livet rundt og på skolen. Disse er et godt vitnesbyrd hvordan mennesker som ofte bare en kort stund bodde i byen, levde og ble kjent med Norge og Stavanger.

PA-0559.F0001.04.01.jpg
Invitasjon til avslutningsarrangementet for skoleåret 1972/1973.

Sammen med arkivet kom en serie med årbøker fra Stavanger American School/International School of Stavanger. Den er innlemmet.

Arkivliste

PA-0608 – Unge Kvinners Kristelige Forening (U.K.K.F.) Stavanger

Unge Kvinners kristelige Forening ble stiftet i 1888. Den samlet unge evangelisk-luthersk konfirmerte kvinner fra Stavanger. Formålet til U.K.K.F. var å samle medlemmene til «gjensidig Oppbyggelse og Hygge» på møter og fester.

1907 slå foreningen seg sammen med Stavanger kristelige ungdomsforening – Ynglingen. Selv om U.K.K.F. nå var en del av en større kristelige ungdomsforening beholdt gruppen en viss form for egenliv.

PA0608_A0001_01.jpg
Møteprotokoll Unge Kvinners kristelige Forening.

Stavanger byarkiv oppbevarer møteprotokollen til Unge Kvinners kristelige Forening. Møtereferatene her strekker seg fra stiftelsesåret 1888 til 1923 og forteller dermed også historien av kvinnegruppen i Stavanger kristelige ungdomsforening.

Arkivliste

PA-0568 SIF Eldre

PA0568_1_D0001_07_01ut

På midten av 1930-tallet kom ideen om å danne et lag for tidligere aktive medlemmer i Stavanger Idrettsforening (SIF). Etter å ha ulmet i flere år ble den til virkelig og SIF Eldre grunnlagt 08.11.1946.

PA0568_1_A0001_01.jpg
Faksimile fra SIF Eldres første forhandlingsprotokoll.

Laget hadde som formål «å knytte de eldre medlemmer nærmere SIF til det beste for klubbens trivsel.» Det ville gjennom «kameratslig samvær» og andre tiltak hjelpe idrettsklubben.

Medlemmene i SIF Eldre traff hverandre jevnlig i klubbhuset og til utflukter. Etter hvert fikk laget ansvar for tre legater. Overskuddet fra disse støttet forskjellige prosjekter i Stavanger Idrettsforening.

PA0568_1_U0002.01.jpg
Medlemmene i SIF Eldre 2007. Bilder er tatt på et møte i klubbhuset til SIF 04.12.2007. Fotograf:Ukjent
Første rekke: John Fjelland, Olav Frøland, formann Arne Emil Nilsen, Jørg Johannesen, Inge Paulsen og Olav Falnes.
Andre rekke: Thor Fjelland, Georg Jonassen, Jan Backe, Leif Isachsen, Kjell Skjøld, Gustav Lea, Arne Midbøe, Trygve Larsen og Alf Magne Osnes.
Tredje rekke: Haakon Frank Jenssen, Reidar Bergslien, Alv Dahle, John Omdal, Tor Lea, Harald Hognestad, Sten Victor Rydberg, Kjell Johnsen, Kåre Eidsmo, Rein Kloster, Svein Andersen og Anders Åstad

Arkivet til SIF Eldre ble avlevert i flere omganger til Stavanger byarkiv. Arkivet inneholder både møtereferater, korrespondanse, regnskap og fotografier. Det omfatter hele perioden laget eksisterte.

Arkivliste SIF Eldre

Nytorget

Første fase

En del av Pedersdalen (St. Peders dal, Persdalen) opprinnelig under Hetland prestegård. Området rundt Nytorget ble innlemmet i Stavanger i 1848.

Slakter Idsøe kjøpte et område av prestegården her i 1830-årene (Idsøestykket, Idsøemarka)

Nytorget1.jpg
Hetland prestegård 1843 [utsnitt]
Torget

Etter byutvidelsen i 1848 ble det anlagt torg her. Området utenfor kirken og skolen var flatt, mens resten var lett skrånede. Torget ble mye brukt av bønder som kom med hest og kjerre. Hvis bøndene skulle bruke Torget ved Vågen måtte de sette hestene igjen på hestetorget (ca. der Domkirkeplassen er i dag). Torget var særlig livlig om høsten, da fruktselgere fra Ryfylke kom inn til byen.

Torget ble også brukt til taler, folkemøter etc.

Nytorget2.jpg
1863-1867

St.Petri kirke

Kirke tegnet av arkitekt Conrad Fredrik von der Lippe i teglstein i nyromansk stil. Kirken ble innviet i 1866, etter at det i 1860 ved kongelig resolusjon var blitt vedtatt at Stavanger skulle deles inn i to prestegjeld: Domkirken og St. Petri, som hver utgjorde omtrent halvparten av byens befolkning.

Kirken er den tredje på stedet. Den første var et kapell knyttet til Hospitalet, trolig oppført på 1200-tallet. Den neste var en trekirke fra 1600-tallet som ble revet i 1815.

Petri skole

Folkeskolen anlagt i 1857 for barn fra østre bydel. Ble også kalt «Østre skole» for å skille den fra Domkirkens skole. Den ble anlagt i den store trebygningen til Møbelmagasinet, som var bygget noen år før i 1850. Stavanger kommune hadde kjøpt bygningen etter konkursen. Skolen tok imot elever fra de nye områdene som ble innlemmet i Stavanger ved byutvidelsen i 1848: Pedersgjerdet, Blåsenborg, Verket og Rosenkildehagen.

Bygningen ble utvidet flere ganger, bla. med en bygning til i 1879 og gymnastikksal i 1893. I 1935 ble skolen nedlagt, og bygningene overtatt av politiet. I 1960 ble bygningene revet for å gi plass til nytt politikammer.

Stavanger kommunes matriallager

Stavanger kommune (stadsingeniøren) etablerte et matriallager på tomten før 1885.

Dette var omringet av et høyt plankegjerde.

Steinmur

I 1922 fikk Nytorget sin nåværende form med steinmur mot Pedersgata.

I 1918 la Stavanger kommunale ingeniørvesen og Stavanger sporveiskomité fram regulering av Nytorget og Pedersgata, der gaten ble gjort 16 bred med plass til sporvei. Formannskapet gikk inn for reguleringen. Det er trolig i den forbindelse at muren ble påtenkt, for å flate ut terrenget.

Underjordisk toalett

Det var i mange år forslag om ulike offentlige toalettanlegg under Nytorget, men planene ser ikke ut for å være realisert før i 1950 i følge byleksikonet.

Busstasjon og drosjeholdeplass

Nytorget ble tatt i bruk som busstasjon med oppstilling for busser på oversiden av muren.

 

 

 

 

 

Oversikt over privatarkiv

PA001 Trygve Anda

PA002 Peder Eeg. Kjøpmann

PA003 Anton P. Torsvik: Sørlandsbanen og den indre stambane (Avisutklipp)

PA004 Gardsdokumenter fra Hjelmeland

PA005 Overretssakfører Carl Gulbrandsen

PA006  Journalist Knut Stahl

PA007 Advokat Trygve Wyller

PA008 Stavanger Forelesningsforening

PA009 Stavanger arbeidernes understøttelsesforening

PA010 Østre bydels historie

PA011 Firma O.R. Bøe, Sandvigen, Stavanger. The Forsberg Sardine Factory.

PA012 Idrettslaget Viking

PA013 Stavanger Handelsforening

PA014 Familien Nielsen – slektsdokumenter

PA015 Smedmester Marthon Larsen

PA016 Stavanger Handelskammer

PA017 Stavangeren, avis (1916-1967)

PA018 Stavanger Amtstidende og Adresseavis

PA020 Vestlandsposten, avis

PA021 Familiene Egenæs og Kydland – slektsdokumenter

PA022 Kinomusiker / komponist Harry Hagland 1896–1979

PA023 Stavanger Teaterforening

PA024 Tannlege Vatne, Kopervik

PA025 Valgprogram for Venstre – Kommunevalget 1951

PA026 Snekkermester N.E. Tjensvold (1841–1930)

PA027  Stavanger Kunstforening (overført til Statsarkivet i Stavanger)

PA028 Museumsdirektør Arne Bang Andersen

PA029 Universitetskomiteen for Rogaland

PA030 Forusutvalget

PA031 Stavanger Håndverks- og Industriforening

PA032 Blokkmaker A. Jensen, Verksgt 51, Stavanger

PA033 Johs Floor Bokhandel, Kirkegt 14, Stavanger

PA034  Norges storlosje av I.O.G.T. – avdeling Riska Losje nr 1721 – Hommersåk

PA035 Kassabok for Oppebørsler (1898–1901)

PA036  Stavanger Turistforening (overført til Statsarkivet i Stavanger)

PA037 Overlærer Ommund Lunde

PA038  Kjøpmann i Stavanger (1889-1900)

PA039 Familien Mæland, Haugesund – Skipshandel

PA040 Familien Ueland, Vigrestad

PA041 Stavanger Kristelige Ungdomsforening

PA042 Firma Erik Berentsen AS, Øvre Holmegt 1, Stavanger

PA043 Henry Imsland, tegner i Stavanger Aftenblad

PA044  Viggo Finne: Ungdomsminner

PA045 Fortellinger, dikt m.m. av Tf. Haraldstad

PA046  Lars H. Lendes Mekaniske Verksted og Nøklefabrikk / Nilssen og Mørks Maskinfabrikk

PA047 Thor Næsheim. Kannikbakken 6, Stavanger

PA048  Sverre Olsens samling

PA049  Norsk Folkehjelp Stavangerlaget

Continue reading Oversikt over privatarkiv

Norges Dokumentarv – Minnemateriale etter 22. juli 2011

Minnemateriale etter 22.07.2011 fra Stavanger er blitt en del av Norges dokumentarv.

Norges dokumentarv er den norske delen av UNESCOs Memory of the World-register. Minnemateriale samlet i Stavanger etter terroraksjonen 22. juli 2011 er nå blitt en del av denne dokumentarven.

Etter terroraksjonene 22. juli 2011 på regjeringsbygget og Utøya tok Riksarkivaren initiativ til at minnene som ble lagt ned ved kirker, minnesmerker og andre offentlige steder skulle bevares for ettertiden. De oppfordret også andre arkivinstitusjoner til å gjøre det samme. Stavanger byarkiv tok ansvar for å samle inn materialet fra Stavanger.

De mange hilsenene er et sterkt uttrykk for sorg, solidaritet og samhold fra et samlet folk. Materialet vil være viktig dokumentasjon for forskere som vil studere folks reaksjoner på hendelsene. Et trekk som kan framheves ved minnematerialet, og som allerede har fanget forskeres interesse, er materialets store tilfang av barns spontane sorgreaksjoner og uttrykk.

Minnematerialet er i hovedsak samlet inn fra minnestedet foran Stavanger domkirke, som raskt ble omdannet til et rosehav og et samlingssted for sørgende fra Stavanger-regionen. Samlingen består av kondolanser, hilsener, dikt og tegninger, bamser, smågjenstander, lys og flagg.

Materialet gir et uttrykk for sorg og medfølelse fra folk i Stavanger ukene etter 22. juli 2011, og viser et utvalg av gjenstander, hilsener og tegninger som ble samlet inn fra området rundt Stavanger domkirke.

This slideshow requires JavaScript.

Av hensyn til pårørende og for å ivareta personvernet, har vi utelatt hilsener dedikert til enkeltpersoner, samt hilsener underskrevet med fullt navn.

Arkivliste minnemateriale etter 22.07.11 Stavanger

Julehefter

Oppdateres hver dag frem til jul.

Nissens jul – utgitt av Bladkompaniet.

«Nissens julehelg» ble startet av Bladkompaniet i 1929 og fikk fra 1945 navnet «Nissens jul». Dette juleheftet kommer fortsatt ut. Juleheftet er en blanding av fortellinger, bildefortellinger, tegneserier og oppgaver.

julehefter159
Omslagstegning av Tullik Tvedt, 1950. Trykt hos Dreyer, Stavanger.

Blå Kors julehilsen – Utgitt av Det Blå Kors i Norge

«Blå Kors julehilsen» har blitt gitt ut siden 1941. I 1944 måtte det imidlertid innstilles i likhet med alle de andre julehefter som ikke «bøyde kne for Baal,» som Redaktør Hovda skriver. Fra 1945 kom det ut som før og holdt det gående til 1974.
«Blå Kors julehilsen» var et variert julehefte. Organisasjonens egne folk skrev mesteparten av stoffet.

“Julehilsen” – utgitt av Bladkompaniet.

Ingen andre har gitt ut så mange julehefter som Bladkompaniet. Toppen ble nådd i 1933 med ti ulike hefter.
“Julehilsen til mor” / “Julehilsen” ble gitt ut i 1930 – 1953. De første årgangene var for øvrig ikke julehefte, men ble gitt ut i forbindelse med morsdagen og het da bare “Hilsen til mor”.

 “Sol” – utgitt av forlaget Ariel AS

Den eldste avholdsorganisasjonen her i landet er Det Norske Totalavholdsselskap som ble stiftet i 1859 av Asbjørn Kloster. I 1860 startet Kloster et blad med tittelen Afholdsblad mod Brugen af alle slags berusende Drikke ude som Medicin. Året etter skiftet det navn til Menneskevennen. Bladet begynte med julenummer i midten av 1890-tallet. I 1928 var det redaktørskifte og julenummeret ble skilt ut fra bladet, og fikk navnet Sol.

“Juletonar” – utgitt av elvelaget ved Tryggheim ungdomsskole

Elevlaget ved Kinamisjonens ungdomsskole, Tryggheim på Nærbø ga fra 1922 ut et julehefte med navnet Tryggheimtonar, fra 1937 Juletonar.

julehefter154.jpg
Omslagstegning av S. Madsen, 1952. Trykt hos Dreyer, Stavanger.

Kilde: Tom Brenne «Norske julehefter»

PA-0041 – Stavanger kristelige ungdomsforening:

Gode Gutter var avisen til Yngre Avdeling Gutter – Stavanger kristelige ungdomsforening. Denne avisen har vi fra 1916 til 1950.

Alfabetisk oversikt over privatarkiv

Innsyn i privatarkiver fås ved henvendelse på forhånd. Byarkivet kontakter deg for å avtale besøk på lesesalen når ønsket arkivmateriale er funnet fram.

Der det er tilgjengelig digital arkivliste har vi lenket til denne.

Vær oppmerksom på at enkelte arkiv er klausulert, og dermed ikke fritt tilgjengelig for publikum.

Alle disse arkivene finner du også ved å søke i www.arkivportalen.no, hvor du kan søke i arkiver fra hele landet.

A

B

C

D

E

F

G

H

I

J

K

L

M

N

O

P

R

S

T

U

V

W

Z

Ø