PA-0640 Rogaland Kunstsenter

Midt i Stavanger sentrum, på Nytorget, ligger en av de viktigste kunstinstitusjonene i byen – Rogaland Kunstsenter. Siden kunstsenteret flyttet inn i den gamle jugendstilbygningen fra 1906, har den vært samlingssted for kunstnere, utstillingslokale og administrasjon for senteret.

Rogaland Kunstsenters lokale på Nytorget 17. Fotograf ukjent, arkiv fra Rogaland Kunstsenter/Stavanger byarkiv.

Rogaland Kunstsenter er en selvstendig, kunstnerstyrt formidlings- og faginstitusjon for visuell kunst. Det er medlem av det landsomfattende nettverket Kunstsentrene i Norge. Kunstsenteret utvikler og gjennomfører kunstprosjekter i offentlige og private rom, driver fagutvikling, verner om den kunstneriske ytringsfriheten, og er et kompetansesenter for fylkets profesjonelle kunstnere.

Kunstsenterets arbeidsoppgaver er i hovedsak knyttet til formidling av kunst. Det inneholder utstillingslokale og galleri, har deltatt i mange kunstprosjekt sammen med andre og organisert seminarer og debatter. I tillegg til dette er kunstsenteret rådgiver for Kunst i offentlige rom (KORO). Gjennom KORO har kunstsenteret ansvar for å utnevne konsulenter og godkjenne kunstplaner gjennom organet Regionalt samarbeidsutvalg (RSU).

Åpning av kunstsenteret 28. november 1980, f.v. daglig leder for Bildende Kunstneres Forening Rogaland Berit Wathne, representant for Stavanger kommune Tore Husebø, representant for Rogaland fylkeskommune Terje Rønnevik, representant for Norsk Kulturråd Ragnfrid Stokke, sekretær i Rogaland Kunstsenter Ragna Heigre og forkvinne i Bildende Kunstneres Forening Rogaland Martje Hofkamp. Fotograf Hans P. Jacobsen, Rogalands Avis/Stavanger byarkiv.

Rogaland Kunstsenter ble opprettet i 1978, som et resultat av Kunstneraksjonen-74. Kunstneraksjonen hadde som formål å bedre kunstnernes vilkår i Norge, og aksjonen førte til at det ble innført støtteordninger som fond, stipend og garantilønn for kunstnere. I tillegg til dette ble det også opprettet fem kunstsentre i landet, som skulle fungere som en motvekt til offentlige museer, kunstforeninger og private gallerier hvor kunstnerne selv hadde liten innflytelse. Kunstsentrene var en del av en treårs forsøksordning, som ble finansiert av Norsk Kulturråd. Forsøksordningen viste seg å være suksessfull. I dag er Rogaland Kunstsenter medlem av det landsomfattende nettverket Kunstsentrene i Norge.

Rogaland Kunstsenter var fra dens begynnelse organisert som en faginstitusjon med to eiere, som var Bildende Kunstneres Forening Rogaland (BKFR) og Norske Kunsthåndverkere Vest-Norge, Rogaland (NKVN-R). I dag er kunstsenteret organisert som en selvstendig faginstitusjon, og med de to over nevnte foreningene som kunstsenterets medlemmer.

Rogaland Kunstsenter fikk i 1995 status som regional formidlingsinstitusjon med fylkeskommunen som hovedsamarbeider. Dette førte til vedtektsendringer. Det ble etablert et representantskap som kunstsenterets høyeste beslutningsorgan. Det ble også gjort navneendring i 1995, fra kunstnersenter til Rogaland Kunstsenter. I dag (2020) fastsetter representantskapet hovedretningslinjer for kunstsenterets virksomhet, og skal føre tilsyn med styret og forvaltningen av kunstsenteret.

Hovedtyngden for Rogaland kunstsenterets arbeid ligger i utstillingsvirksomheten og koordinerende organ for utsmykkinger av offentlige- og private bygg i Rogaland.

Utstillinger

Berit Wathne reklamerer for høstsesongen med brosjyrer fra 1978 på gaten foran galleriet i Verksgata. Foto: Hans Petter Jakobsen, Rogalands Avis/ Stavanger byarkiv.

I 1966 åpnet Bildende Kunstneres Forening i Rogaland (BKFR) eget galleri. Det var det første kunstnerstyrte galleriet utenfor hovedstaden. Etter opprettelsen av Rogaland Kunstsenter overtok senteret utstillingsvirksomheten.

Utsmykkinger

Rogaland Kunstsenter har i lang tid jobbet med utsmykkingsprosjekter for både offentlige og private oppdragsgivere. Den største og viktigste oppdragsgiveren har vært kommunal sektor hvor utsmykking av skoler, sykehus, alders- og sykehjem har dominert. Innenfor den statlige sektoren har utsmykking av høyskoler, forsvaret, posthus og lufthavner dominert. Etter bankkrisen på slutten av 80-tallet begynte kunstsenteret i større grad enn tidligere å sette søkelyset mot privat sektor. Hvor kunstsenteret arrangerte kunstutstillinger sammen med private firma i tillegg til utsmykkingsoppdrag.

Sykkelfabrikken

Mellom 1989 og 2003 eksisterte «Sykkelfabrikken» et atelier- og verkstedtilbud for kunstnere fra inn- og utland på Sandnes. Det var Rogaland Kunstsenter som administrerte tilbudet.

Framside av brosjyre om Sykkelfabrikken, ca. 1994. Arkiv til Rogaland Kunstsenter.

Sykkelfabrikken lå i den gamle fabrikkbygningen til Jonas Øglænd. Den bestod av en stor monumentalavdeling og et grovverksted som skulle brukes til utsmykkingsprosjekter. Videre fantes faste atelierer og gjesteatelierer. Formålet med stedet var å skape et felles fagmiljø for billedkunst og kunsthåndverk. Det ble brukt til å iverksette prosjekter og tiltak som kunne stimulere til nytenkning, forskning, eksperimentell virksomhet i tilknytning til offentlige og private utsmykkingssaker. Bygningen til Sykkelfabrikken ble revet i 2003 og prosjektet dermed avsluttet. Sykkelfabrikken fikk en etterfølger som heter «Stasjon K» lokalisert i den gamle brannstasjonen på Sandnes og administrert av Sandnes kommune.

Arkivet fra Rogaland Kunstsenter i Stavanger byarkiv er svært omfattende. Det inneholder materiale fra hele virksomheten til kunstsenteret. Vi finner referater fra både representantskapet og styret, organisering og gjennomføring av utstillinger og utsmykkingsprosjekter i Rogaland. Arkivet inneholder viktige kilder om kunstnerisk virksomhet og kunstlivet i Rogaland.

PA-0641 Bildende Kunstneres Forening Rogaland

Om det er utstillingsmuligheter eller kunstnerutdanning, verkstedsspørsmål eller økonomiske vilkår – det finnes ingen temaer som angår kunstnere i vårt fylke som Bildende Kunstneres Forening Rogaland ikke har engasjert seg i løpet av sine snart 90 år som sammenslutning av utøvende kunstnere i distriktet.

Foreningens logo gjennom tidene.

Bildende Kunstneres Forening Rogaland (BKFR) er en fagorganisasjon for profesjonelle billedkunstnere i Rogaland, organisert som en forening uten selvstendig økonomisk formål. Foreningen er en av Norske Billedkunstneres distriktsorganisasjoner, og er forpliktet av vedtekter og landsmøtevedtak i Norske Billedkunstnere. 

Bildende Kunstneres Forening ble dannet 30. januar 1932, da ble August Jacobsen valgt til foreningens første formann. Til stede på generalforsamlingens var flere sentrale figurer i foreningens historie, som Emil Abrahamsen, Georg Backer-Berg, Carl Roll Røstvig, Frank Wathne, Magnus Vigrestad og Bjarne Hansen. På denne tiden hadde ikke foreningen begynt å føre protokoller, derfor har vi ikke arkivmateriale fra den første perioden. Informasjon om stiftelsesmøtet kan en finne i avisartikler i «1ste mai».

I avisene kan en også finne artikler om problematikken knyttet til Vestlandsutstillingen, som spilte en avgjørende rolle for etableringen av foreningen. Vestlandsutstillingen var en utstilling som opprinnelig ble organisert av malere fra Bergen. Den skulle vise bredden i det lokale kunstnerlivet og oppnå større støtte til bildende kunst. Utstillingen omfattet etter hvert kunstnere fra hele Vestlandet, men uenigheter om organisering, jurysammensetning og stemmerett førte til at det ble dannet en egen kunstnerforening, Bildende kunstneres Forening Stavanger, i 1932.

Under krigen var det ingen foreningsvirksomhet i Stavanger, men arbeidet ble tatt opp igjen og foreningen ble dannet på nytt 28. januar 1947, med Emil Abrahamsen som formann. Til stede på generalforsamlingen i 1947 var Bernhard Hinna, Bjarne Hansen, Gunnar Wareberg, Erik Haugland, Frithjof Hjelm Gjemre, Erling Hodne, Irma Marie Hodne, Jon Lea, Frank Wathne, Sverre Nesheim, Erik Steine, Rolf Kristiansen, Magnus Vigrestad, Samuel Tveit, Ottar Espeland, Søren Von Krogh, Oskar Sørreime og Sverre Nesheim. Foreningen begynte å føre protokoller fra møtene, og det er fra denne tiden det foreligger skriftlig arkivmateriale fra foreningen. På generalforsamlingens første møte var det flere medlemmer til stede enn ved foreningens første stiftelsesmøte Med tiden fikk foreningen medlemmer fra andre områder i distriktet, og navnet endret seg fra Bildende Kunstneres Forening Stavanger til Bildende Kunstneres Forening Rogaland.

Faksimile fra møteprotokollen til møtet 28.01.1947 med navnene til de tilstedeværende medlemmene. 

Fra starten av arbeidet foreningen med å bedre de økonomiske vilkårene for medlemmene. Det var begrensede muligheter for å selge og formidle kunst, og foreningen forsøkte seg på å organisere tiltak etter Unge Kunstneres Samfunns modell som het «kunst for varer». Dette forsøket strandet ettersom man var nødt for å bytte varer mot kunst i eget lokale, noe som gjorde transaksjonen avgiftsbelagt. Foreningen ble også aktiv i bedriftsutstillinger og de arrangerte «Vandreutstillingen» i 1955, som skulle få kunsten lenger ut i distriktet. Denne ble avholdt i nyetablerte kunstforeninger på Sandnes, Bryne og Klepp.

I begynnelsen av 1960-tallet hadde foreningen fremdeles ikke egne lokaler, men dette endret seg da de fikk leie rom av Norske folk i Urgata 2. Her fikk foreningen sitt første galleri og kunne åpne dørene for publikum 4. november 1966. Kunstnerne hadde med dette fått salgs- og utstillingslokale og en møteplass. Foreningen fikk også for første gang ansatt sekretærhjelp og daglig leder, i tillegg til at prosjektet «kunst for varer» ble realisert.

Noen av medlemmene i BKFR fra deres utstillingslokale i Verksgaten 11, 26. april 1968, f.v. Hugo Wathne, Harald Stokkeland, Frank Frantzen, Ellef Grythe, Annalise Convad og Oskar Sørreime. Foto: Rogalands Avis/Stavanger byarkiv.

Fem måneder senere skulle Urgata 2 rives, dermed måtte BKFR flytte. Løsningen var Rogalands Avis’ sine gamle lokaler i Verksgaten hvor foreningen flyttet inn i 1968. Stavanger kommune bidrog med økonomisk støtte og var garantist for husleien. Galleriet i Verksgaten ble en møteplass for størstedelen av de organiserte billedkunstnerne i distriktet, i lokalet foregikk det foreningsaktivitet, kulturkvelder og utstillingsvirksomhet. Gjennom galleriet drev foreningen egen kunstformidling og kunne selv ta hånd om distribusjonen. I 1979 flyttet foreningen til nytt lokale i Nedre Dalgate, som nå heter Nytorget 17. Bildende Kunstneres Forening Rogaland var her samlokalisert med Rogaland Kunstsenter som ble dannet i 1978. Etter hvert fungerte kunstsenteret som administrasjon for BKFR sine medlemmer.

Utklippsboken til Bildende Kunstneres Forening – åpning av galleriet i 1966.

 

Framsider av utstillingsbrosjyrer fra 1970-tallet.

Bildende Kunstneres Forening i Rogaland var involvert i mange aktiviteter og institusjoner som fremmet kunstnernes interesser i distriktet. To av de mest synlige er Kunstskolen i Stavanger (Rogaland) og Grafisk Verksted.

Historien til Kunstskolen startet i 1956. Da fikk BKFR låne lokaler i kjelleren til Stavanger Kunstforening til etablering av «Studieatelieret i Stavanger». Formålet med atelieret var å få i gang et utdanningstilbud for kunstnere i distriktet.  Lokalene til dette atelieret, som senere ble til Kunstskolen, ble sagt opp på slutten av 1960-tallet. Virksomheten flyttet til Verksgaten i de lokalene som BKFR disponerte. Senere flyttet Kunstskolen til Nytorget og var samlokalisert med Rogaland Kunstsenter. I dag er Kunstskolen i Rogaland etablert i eget bygg it Birkelandsgate. I forbindelse med kjøp av bygget i 2004/2005 ble skolen adskilt fra BKFR, som formelt eide skolen. I november 2019 skiftet Kunstskolen i Rogaland navn til Kunstskolen i Stavanger.

Studieatelieret i Verksgata 3. mai 1976. Foto: Rogalands Avis/Stavanger byarkiv.

Grafisk Verksted startet opp høsten 1981. BKFR hadde fra før fått tak i forskjellige typer trykkpresser. Men først etter opprettelsen av Rogaland Kunstsenter hadde foreningen tilgang til egnete lokaler på Nytorget. Verkstedet dekket de behov som kunstnerne har for å utføre opplagstrykking, eller spesialoppdrag som bokproduksjon og grafikkmapper. Grafisk Verksted tok også imot hospitanter innenfor forskjellige teknikker, som var et tilbud til yrkesaktive kunstnere og studenter. Verkstedet drev også Rammeverkstedet, som ble opprettet som et utvidet tilbud til både kunstnere og kunstinteresserte.

Brosjyre fra 1978.

Bildende Kunstnerisk Forening Rogaland eide Grafisk Verksted fram til 2008 det det ble en egen stiftelse. Grafisk Verksted flyttet i 2017 til nye lokaler i det gamle Tou bryggeri på Storhaug i Stavanger og skiftet navn til Tou Trykk Stiftelsen Grafisk Verksted Stavanger. BKFR har fremdeles tilknytning til stiftelsen ved å ha en fast representant i dens styre.

Bildende Kunstneres Forening Rogaland avleverte sitt arkiv til Stavanger byarkiv høsten 2019. I arkivet finner vi møteprotokoller, korrespondanse, regnskap, egenproduserte trykksaker og en avisutklippsbok fra Stavanger Kunstgalleri. I tillegg finnes kunstnermapper med mye informasjon om medlemmene. I mappene samlet foreningen, ved siden av korrespondansen angående medlemskapet, biografier, avisutklipp, utstillingskataloger og andre dokumenter knyttet til kunstnernes virke.

.

Arkivkatalogen til Bildende Kunstneres Forening Rogaland i Arkivportalen.

PA-0628 Brynes Planteskoler AS

Brynes planteskole ble grunnlagt i 1887 av Thorstein Bryne. Etter hvert var det både sønnen Thoralf Bryne, barnebarnet Arne Fasting Bryne og oldebarnet Thorild Bryne Ringstad som overtok driften av planteskolen. I dag er Brynes Planteskoler AS den planteskolen i Norge med lengst sammenhengende drift. De første årene av driften holdt planteskolen til i Paradis. Senere ble eiendommer på Holmeegenes, Hillevåg, Boganes og Jåttå ervervet og tatt i bruk.

Brynes planteskoler hadde i mange år roser, frukttrær og -busker som spesialitet.

Arkivet til Brynes Planteskoler AS i Stavanger byarkiv inneholder en serie med kataloger og prislister for årene 1902 til 1974.

PA-0724 Mannskoret “Nøkken”

Mannskoret «Nøkken» ble grunnlagt som Sangkvartetten «Nøkken» i januar 1945. Sin debut hadde koret våren 1946. I 1947 ble navnet skiftet til Mannskoret «Nøkken». Det er uvisst hvor lenge koret eksisterte, men den siste avisnotisen om koret finner vi i Stavanger Aftenblad i 1987.

Framside til protokollen fra Sangkvartetten “Nøkken”

Arkivet til koret i Stavanger byarkiv inneholder den første protokollen til koret for årene 1945 til 1950.

PA-0654 Stavanger og omegn lokallag av Norges Fibromyalgi Forbund

Stavanger og omegn lokallag av Norges Fibromyalgi Forbund ble stiftet 31.10.1989 under navnet Stavanger og Omegn Fibrosittforening. I 1992 endret foreningen navnet til Stavanger og omegn Fibromyalgi Forening, før den i 1993 skiftet navn til Stavanger og omegn lokallag av Norges Fibromyalgi Forbund.

Foreningen jobber med å fremme interessene til de berørte overfor myndigheter, samfunn, leger, forskningsmiljøer mm. Den samler mennesker som lider av fibromyalgi og andre interesserte. Medlemmene samles til møter med ulike foredrag samt turer.

Stavanger og omegn lokallag av Norges Fibromyalgi Forbund har deponert sine møtebøker i Stavanger byarkiv. Hele arkivet er klausulert.

PA-0629 Hinna Idrettslag

En av de eldste idrettsklubbene i Stavanger med over 100-års historie er Hinna Idrettslag. Klubben ble grunnlagt 13. november 1917. I forbindelse med jubileet i 2017 og utgivelsen av en jubileumsbok, ble arkivmaterialet fra klubben samlet inn. Dette materialet ble sommeren 2019 avlevert til Stavanger byarkiv.

Brevhode fra Hinna Idrettslag, 1980-tallet.

Medlemmene i Hinna Turn og Idrettslag, som var det opprinnelige navnet til klubben fram til 1922, startet med idrettsgrenene turn og friidrett. Senere, fra 1919 til 1923 var fotball en idrettsgren i klubben. På 1920-tallet hadde friidrettsutøvere fra Hinna suksess på nasjonalt plan. Men i 1934 ble fotball på nytt etablert i klubben og ble snart svært populær på bekostning av andre idretter.

Referat og resultater fra Vikings Vestlandske Idrettsstevne på Stavanger Stadion, 29. mai 1927 i Protokoll over begivenheter og resultater 1926-1946.

Fra midten av 1950-tallet tok kvinnene inntog i Hinna Idrettslag, og en egen dameavdeling ble etablert. Om sommeren drev kvinnene med friidrett og håndball, om vinteren med gymnastikk. 1973 ble en egen håndballavdeling for kvinner etablert. Den satset på breddesport. Elitelaget fra Hinna IL nådde helt til topps i Norge med deltakelse i eliteserien i 1989.

Utklipp fra årsrapporten for A-laget i håndball for sesongen 1988/89.
Bilde: Framside av kampprogrammene i sesongen 1991/92 for A-laget i håndball.

Andre idrettsgrener som var presentert i Hinna IL er turn og volleyball. Turnavdelingen ble opprettet i 1979 og lagt ned i 2003. Volleyball ble en ny gren i Hinna IL i 2002.

Fram til 1994 var Hinna Idrettslag en forening med forskjellige avdelinger. Etter omorganiseringen i 1994 er Hinna IL organisert som allianseidrettslag, et paraplylag for Hinna Fotball, Hinna Håndball, Hinna Friidrett og Hinna Volleyball.

Arkivet fra Hinna Idrettslag i Stavanger byarkiv inneholder møtebøker og korrespondanse, årsmeldinger og trykt materiale fra alle idrettsgrener i klubben. Det er bevart dokumenter fra 1945 fram til 2018.

PA-0639 Saltnes båtforening Hundvåg

Følger man kysten til Stavanger møter man mange små havner for fritidsbåter. En av disse ligger ved Kvitodden, nordvest på Hundvåg. Den blir administrert og driftet av Saltnes båtforening Hundvåg.

Beboerne i området hadde lenge ønsket seg en båthavn i bukten og undersøkt med Stavanger kommune om muligheten for utbyggingen. I andre halvdelen av 1970-tallet hadde kommunen begynt å tømme ledig fyllmasse i området for å bygge en molo. Samtidig hadde byens småbåthavnutvalget fattet vedtak om å bygge ut området. Det ga grunnlaget for å opprette en båtforening sommeren 1977. I dag omfatter småbåthavnen ved Kvitodden ca. 141 båtplasser. Den er forbeholdt personer som bor i nærområdet.

Luftfotografi av småbåthavnen ved Kvitodden. Foto: Saltnes båtforening Hudnvåg.

Arkivet til Saltnes båtforening Hundvåg ble 2019 avlevert til Stavanger byarkiv. Det inneholder møteinnkallinger og referater fra årsmøter, medlemslister, kart over området og fotografier. Dokumentene, som alle er oppbevart elektronisk, er hovedsakelig fra 1990-tallet til avleveringstidspunktet.

PA-0546 Dyrebeskyttelsen Sør-Rogaland

Dyrebeskyttelsen Sør-Rogaland er en forening som har eksistert lenge. Den ble stiftet i 1876 som Stavanger og Rogaland dyrebeskyttelsesforening. På 1930-tallet sluttet den seg til Norges dyrebeskyttelsesforbund. I 1992 skiftet foreningen navn til Dyrebeskyttelsen Sør-Rogaland.

Logo til Stavanger og Rogaland dyrebeskyttelsesforening

Foreningen jobber med å fremme og sikre rettighetene og velferden til dyr, både husdyr, kjæledyr og ville dyr.

Protokoll fra generalforsamlingen til Stavanger og Rogaland dyrebeskyttelsesforening 1903.

I starten arbeidet foreningen mye med dyrevelferd for bøndenes husdyr, med oppmerksomhet rettet mot daglig stell og leveforhold, transport og slakting. Foreningen var også opptatt av hvordan dyr ble behandlet under jakt. Senere, da kjæledyr ble mer og mer vanlig, ble de også en viktig del av arbeidet.

Blant styremedlemmene i Dyrebeskyttelsen Sør-Rogaland har to kvinner gjort en stor innsats. På 1960- og 1970-tallet var Anny Gundersen leder. Senere, fra 1980-tallet fram til nå har Kari Mills vært foreningens ansikt utad. For hennes innsats fikk hun kongens fortjenestemedalje i sølv i 2012.

Anny Gundersen og Judith Svendsen informerer om Stavanger og Rogaland dyrebeskyttelsesforening i 1980. Foto: Rogalands Avis.
Kari Mills fikk 12. september 2012 kongens fortjenestemedalje i sølv av ordfører Christine Sagen Helgø. Foto: Arkiv fra Dyrebeskyttelsen Sør-Rogaland, ukjent fotograf.

Arkivet til Dyrebeskyttelsen Sør-Rogaland omfatter 3 hyllemeter med møteprotokoller, korrespondanse, avisutklipp, vaktbøker og regnskapsmateriale. Arkivet er delvis klausulert.

PA-0575 Forus bedehus og Forus kristelige fellesforening

25. oktober 1959 var en stor dag for ildsjelene bak Forus bedehus. Etter flere års arbeid og noen år byggeaktivitet ble bedehuset i Forusmyra innviet. Møter i forskjellige kristelige lag, søndagsskole og senere ungdomsklubben hadde fått egne lokaler i bygda. Senere, mellom 1965 og 1981, ble lokalene også leid ut til kommunen for å gi et nærskoletilbud til de yngste elevene på Jåttå.

Invitasjon til søndagsmøte i Forus bedehus, ca. 1965. Faksimile.

Fra 1970 og utover ble aktiviteten i huset mindre, noe som skyldes innvielsen av kirker og andre bedehus i nærheten. 1993 ble virksomheten lagt ned og bedehuset solgt til en barnehage.

Arkivet til Forus bedehus og Forus kristelige fellesforening omfatter møtebok, korrespondanse rundt byggingen av bedehuset og regnskapsmateriale fra årene 1954 til 1978.

PA-0574 – Lauritz Wanvik jr.

Slektsgransking er et gjøremål mange arkivbesøkende driver med. En av disse var Lauritz Wanvik jr. (1919-2018). Etter hans bortgang har familien hans gitt materialene han har samlet gjennom årene til Stavanger byarkiv.

Wanvik har ikke bare gransket sin egen slekt, men tok også oppdrag fra andre. Resultatet ble noen permer samt trykte hefter og bøker.

Ved siden av dette materialet finner vi i arkivet etter ham også materialet fra familien, så som korrespondanse fra ca. 1950 som var samlet i en brevordner, og fotografier. Noen av fotografiene er brukt i hans skrifter, noen ble tatt på turer i inn- og utland og mange er familiebilder.

Lauritz Wanvik jr., utsnitt fra bryllupsbildet.

Sammen med Lauritz Wanvik jr. sitt materiale kom også materiale som Stadsfysikus Eyvin Dahl for sine egne artikler. Dette materialet er innlemmet i Dahl sitt arkiv i Stavanger byarkiv.