Valg

Valgordningen ved stortingsvalg

Opp gjennom årene har vi hatt flere forskjellige valgordninger her i landet. I årene 1815-1905 praktiserte vi indirekte valg (først valgte vi valgmenn, som senere foretok det endelige valg). Valgene foregikk som flertallsvalg i flermannskretser.

Valgordningen av 1905 innførte direkte valg i enmannskretser. I 1919 innførte vi forholdstallsvalg i flermannskretser. En flermannskrets er en valgkrets hvor det velges flere representanter fra, til forskjell fra en enmannskrets hvor det bare velges én representant. Først var det 8 utjevningsmandater, som fra 2005 økte til 19.

I 1989 ble ordningen med utjevningsmandater innført. Hensikten med denne er å sikre de partier som fikk for liten representasjon etter den gamle valgordningen, en mer rettferdig fordeling. For å komme med i ordningen må et parti ha oppnådd 4 prosent oppslutning.

Ved stortingsvalget 2021 skal det velges 169 representanter til Stortinget, fra landets 19 valgdistrikt. Distriktene tilsvarer fylkesstrukturen før regionreformen.

Alle politiske valg i Norge holdes hvert fjerde år. En mandag – og eventuelt den forutgående søndag – i september. I 2021 faller valgdagen på mandag 13. september.

Hvem fikk stemme?

Stemmeretten var først begrenset til menn over 25 år som enten innehadde embeter, var handels- eller håndverksborgere eller selvstendige bønder (til sammen cirka 50 prosent av alle menn over 25 år).

I 1884 ble det påbudt at valgene skulle være hemmelige, stemmeretten ble dessuten utvidet noe.

I 1898 ble stemmeretten gjort allmenn for menn.

Stemmerett for kvinner ble innført i to trinn, i 1907 og 1913.

Manntall

Manntallet blir utarbeidet på grunnlag av folkeregisteret i kommunen. Alle som er innført i folkeregisteret i kommunen 1. juli i valgåret og som fyller vilkårene for stemmerett, skal stå i manntallet.

Valgstyret har ansvaret for at det blir ført manntall. Det praktiske arbeidet med manntallsføringen – utarbeiding og utlegging av manntallet, melding om innføring/stryking i manntallet – kan legges til én eller flere manntallsførere, f. eks. en kommunal funksjonær.

Manntallet blir lagt ut til alminnelig ettersyn i forkant av valget på de steder som valgstyret bestemmer. En har da anledning til å klage.

Opptelling av stemmene

Fra du legger stemmeseddelen i urnen til den blir en del av valgresultatet, skal den gjennom mange kontroller for å sikre at valget er korrekt gjennomført og at valgresultatet er korrekt. Hele prosessen med kontroll av stemmesedler følger et bestemt løp med flere kontrollinstanser.

Den første tellingen av stemmesedler skjer i alle valglokalene så snart disse stenges på valgdagen. I hvert valglokale er det et stemmestyre som har ansvaret. Stemmestyrene er et faste utvalg som skal bestå av minst tre medlemmer. I valglokalet sjekker stemmestyret først og fremst om innholdet i urnene er riktig.

Tellingen av urnens innhold i valglokalet og resultatet av eventuell foreløpig telling føres inn i en møtebok av stemmestyret. Når stemmestyret finner at alt er i orden skal de godkjenne og signere møteboken. Alt av valgmateriell, både stemmesedler, stemmegivninger som er mottatt i konvolutt og møteboken transporteres så til det stedet i kommunen der det er bestemt at videre opptelling skal finne sted.

Alle kommuner gjør den foreløpige tellingen manuelt, det vil si for hånd og uten bruk av maskiner.

I den endelige opptellingen telles alle sedler på nytt. Antall stemmesedler i den foreløpige opptellingen sammenlignes med antall stemmesedler i den endelige opptellingen. I tillegg blir de tvilsomme stemmesedlene som ble holdt utenfor i den foreløpige tellingen, vurdert opp mot lovverket. Den endelige tellingen gjøres enten manuelt eller maskinelt ved hjelp av skannere. I den endelige tellingen registreres rettelser på stemmesedlene.

Det siste kommunen gjør er å foreta valgoppgjør for valget. Det er valgoppgjøret som avgjør hvilket parti som har fått størst oppslutning og hvilke kandidater som har blitt valgt. Under valgoppgjøret går valgstyret gjennom møteboken for å kontrollere og godkjenne alle tidligere innføringer.

Ved stortingsvalg er det stortinget som godkjenner valget. Dette skjer etter forarbeid av fullmaktskomiteen, som består ar representanter fra det forrige storting.

Leave a Reply