Stavanger turnforening – 160 år

Stavanger turnforening er det eldste idrettslaget i Rogaland, og var i mange år Stavangers klart største idrettslag. Foreningen utviklet et omfattende tilbud innen gymnastikk og turn for alle aldersgrupper og medvirket etter hvert til dannelsen av andre idrettslag som Viking, Vidar, S.I.F og Stavanger Roklub.  Logoen til Stavanger turnforening består av fire F’er, som står for fri, fro, from og frisk.

Foreningen ble stiftet 17. mai 1861 på et møte i Borgerskolens lokaler. Til stede under stiftelsesmøtet var telegrafbestyrer W. Jacobsen, byfogd Christensen, doktor E. Lange, garver T. Tollaksen, arkitekt von der Lippe og overrettssakfører Johansen. Kontingenten ble satt til 1 specidaler årlig og 70 medlemmer ble inntegnet på stedet. Det ble deretter satt inn annonse i avisen, og i løpet av sommeren kom ytterligere 48 medlemmer til, slik at man ved utgangen av juli hadde 125 medlemmer.

  1. juli 1861 ble den første generalforsamling holdt, hvor ca. 40 medlemmer var til stede. Lovkomiteens forslag ble vedtatt, og et styre ble valgt. Den nystartede foreningen sin første og viktigste oppgave var å finne et passende turnlokale. På Kongsgård skole var det på denne tiden et større rom under planlegging og innredning, som var tiltenkt bruk av ulike virksomheter. Her fikk turnforeningen sitt første treningsrom kalt «Kongsgaard gymnastiklokale». Avtalen med rektor var at foreningen kunne bruke lokalet fire kvelder i uka, fra 19.30 til 21.00. Turnforeningen hadde selv ansvar og bekostning for nødvendig belysning.

I årene som fulgte ble det avholdt årlige generalforsamlinger med vekslende styremedlemmer. I 1876 vedtok generalforsamlingen for første gang å arrangere turnkonkurranser med premier til de beste turnerne. Innendørs turnøvelser var i over 20 år så godt som enerådende. Først 1883 mente Stavanger Turnforening tiden var inne for et større utendørs arrangement. Det foregikk på gården Skeie i Ganddalen den 26. august. Senere ble det avholdt årlige turnoppvisninger for både herrer og damer.

17. november 1886 besluttet foreningen å opprette et parti for damer over 16 år, så snart 20 medlemmer hadde tegnet seg. 12. desember 1886 ble det opplyst av 51 damer hadde meldt seg inn. Kontingenten for damepartiet ble fastsatt til 6 kr per år, eller 1 kr per måned, bindende fra inntredelse til sesongen utløp. Den første dameoppvisningen ble avholdt 26. mars 1888 med 18 kvinnelige deltakere.

På denne tiden var antallet aktive medlemmer blitt så høyt at turnlokalene på Kongsgård ikke lenger var formålstjenlige. Dessuten hadde skolen selv et økende behov for plassen.

19. oktober 1890 er det referert i møteboken et skriv fra Stavanger formannskap med tilbud om å forære Turnforeningen en tomt til nybygging ved teateret. Tilbudet ble mottatt med takk og i ekstraordinær generalforsamling 15. desember 1890 gikk man i gang med å realisere byggeplanene. Det ble bestemt å starte innsamling av midler, samt å nedsette en byggekomite. Bygningen ble finansiert med banklån, bidrag fra Brænnevinsamlaget, og i tillegg obligasjoner og gavekort solgt av turnforeningen til innbyggere i byen. Den 28. mars 1892 ble Stavanger Turnhall i Muségata 4 tatt i bruk. Arkitekt var Hartvig Sverdrup Eckhoff (som også tegnet Stavanger museum, oppført like ovenfor året etter). Turnhallen var den første bygningen i Rogaland som ble oppført utelukkende for idrettsformål.

Foreningen holdt til her fram til 1980, da den nye hallen, Stavanger Turnhall sto ferdig. I turnhallen fikk Stavanger Turnforening både den plass og de muligheter som etter hvert utviklet foreningen til en av de største frivillige organisasjoner i Stavanger. Med stadig nye tilbud til den økende medlemsmassen. Ved 50-årsmarkeringen i 1911 var antallet medlemmer nesten 400; da fordelt i et gutteparti, et forturnerparti, et yngre herreparti, to partier for menn over 25 år og et parti for eldre turnere – i følge jubileumsheftet samme år.

Det 7. nasjonale turn og idrettsstevnet i 1911 kan sies å være ekstra spesielt. Foreningen feiret 50-årsjubileum, med stor fest i byen. Hans Majestet Kong Haakon VII åpnet stevnet i Bjergsted. 25 skip med turnere møtte kongen som gled inn Byfjorden med «Harald Haarfagre». I Vågen hadde 10.000 feststemte mennesker møtt fram. Også landsturnerstevnet i 1934 var en stor begivenhet. Programheftet var på 180 sider og omkring 2200 kvinner og menn deltok. Kongen besøkte også dette stevnet, og byen var nok en gang i feststemning.

Omkring forrige århundreskifte stod turnforeningen sterkt. Den hadde overvunnet barnesykdommene, hadde et eget lokale, hadde en ordnet økonomi, og en garde av interesserte og energiske medlemmer med brennende tro på saken. Ettersom de eldre trakk seg tilbake, rykket nye turnere/medlemmer inn. Det var begynt å bli tradisjon og fasthet i administrasjonen, og troppene gikk fram i disiplin og dyktighet.

I dag består Stavanger turnforening av omtrent 2100 medlemmer.

Arkivet etter Stavanger turnforening inneholder møtebøker, kopibøker, journaler, saksarkiv, medlemsprotokoller, regnskap, foto, avisutklipp m.m.

Digitalisert materiale:

Litteratur:

Leave a Reply