Om det er utstillingsmuligheter eller kunstnerutdanning, verkstedsspørsmål eller økonomiske vilkår – det finnes ingen temaer som angår kunstnere i vårt fylke som Bildende Kunstneres Forening Rogaland ikke har engasjert seg i løpet av sine snart 90 år som sammenslutning av utøvende kunstnere i distriktet.
Foreningens logo gjennom tidene.
Bildende Kunstneres Forening Rogaland (BKFR) er en fagorganisasjon for profesjonelle billedkunstnere i Rogaland, organisert som en forening uten selvstendig økonomisk formål. Foreningen er en av Norske Billedkunstneres distriktsorganisasjoner, og er forpliktet av vedtekter og landsmøtevedtak i Norske Billedkunstnere.
Bildende Kunstneres Forening ble dannet 30. januar 1932, da ble August Jacobsen valgt til foreningens første formann. Til stede på generalforsamlingens var flere sentrale figurer i foreningens historie, som Emil Abrahamsen, Georg Backer-Berg, Carl Roll Røstvig, Frank Wathne, Magnus Vigrestad og Bjarne Hansen. På denne tiden hadde ikke foreningen begynt å føre protokoller, derfor har vi ikke arkivmateriale fra den første perioden. Informasjon om stiftelsesmøtet kan en finne i avisartikler i «1ste mai».
I avisene kan en også finne artikler om problematikken knyttet til Vestlandsutstillingen, som spilte en avgjørende rolle for etableringen av foreningen. Vestlandsutstillingen var en utstilling som opprinnelig ble organisert av malere fra Bergen. Den skulle vise bredden i det lokale kunstnerlivet og oppnå større støtte til bildende kunst. Utstillingen omfattet etter hvert kunstnere fra hele Vestlandet, men uenigheter om organisering, jurysammensetning og stemmerett førte til at det ble dannet en egen kunstnerforening, Bildende kunstneres Forening Stavanger, i 1932.
Under krigen var det ingen foreningsvirksomhet i Stavanger, men arbeidet ble tatt opp igjen og foreningen ble dannet på nytt 28. januar 1947, med Emil Abrahamsen som formann. Til stede på generalforsamlingen i 1947 var Bernhard Hinna, Bjarne Hansen, Gunnar Wareberg, Erik Haugland, Frithjof Hjelm Gjemre, Erling Hodne, Irma Marie Hodne, Jon Lea, Frank Wathne, Sverre Nesheim, Erik Steine, Rolf Kristiansen, Magnus Vigrestad, Samuel Tveit, Ottar Espeland, Søren Von Krogh, Oskar Sørreime og Sverre Nesheim. Foreningen begynte å føre protokoller fra møtene, og det er fra denne tiden det foreligger skriftlig arkivmateriale fra foreningen. På generalforsamlingens første møte var det flere medlemmer til stede enn ved foreningens første stiftelsesmøte Med tiden fikk foreningen medlemmer fra andre områder i distriktet, og navnet endret seg fra Bildende Kunstneres Forening Stavanger til Bildende Kunstneres Forening Rogaland.
Faksimile fra møteprotokollen til møtet 28.01.1947 med navnene til de tilstedeværende medlemmene.
Fra starten av arbeidet foreningen med å bedre de økonomiske vilkårene for medlemmene. Det var begrensede muligheter for å selge og formidle kunst, og foreningen forsøkte seg på å organisere tiltak etter Unge Kunstneres Samfunns modell som het «kunst for varer». Dette forsøket strandet ettersom man var nødt for å bytte varer mot kunst i eget lokale, noe som gjorde transaksjonen avgiftsbelagt. Foreningen ble også aktiv i bedriftsutstillinger og de arrangerte «Vandreutstillingen» i 1955, som skulle få kunsten lenger ut i distriktet. Denne ble avholdt i nyetablerte kunstforeninger på Sandnes, Bryne og Klepp.
I begynnelsen av 1960-tallet hadde foreningen fremdeles ikke egne lokaler, men dette endret seg da de fikk leie rom av Norske folk i Urgata 2. Her fikk foreningen sitt første galleri og kunne åpne dørene for publikum 4. november 1966. Kunstnerne hadde med dette fått salgs- og utstillingslokale og en møteplass. Foreningen fikk også for første gang ansatt sekretærhjelp og daglig leder, i tillegg til at prosjektet «kunst for varer» ble realisert.
Noen av medlemmene i BKFR fra deres utstillingslokale i Verksgaten 11, 26. april 1968, f.v. Hugo Wathne, Harald Stokkeland, Frank Frantzen, Ellef Grythe, Annalise Convad og Oskar Sørreime. Foto: Rogalands Avis/Stavanger byarkiv.
Fem måneder senere skulle Urgata 2 rives, dermed måtte BKFR flytte. Løsningen var Rogalands Avis’ sine gamle lokaler i Verksgaten hvor foreningen flyttet inn i 1968. Stavanger kommune bidrog med økonomisk støtte og var garantist for husleien. Galleriet i Verksgaten ble en møteplass for størstedelen av de organiserte billedkunstnerne i distriktet, i lokalet foregikk det foreningsaktivitet, kulturkvelder og utstillingsvirksomhet. Gjennom galleriet drev foreningen egen kunstformidling og kunne selv ta hånd om distribusjonen. I 1979 flyttet foreningen til nytt lokale i Nedre Dalgate, som nå heter Nytorget 17. Bildende Kunstneres Forening Rogaland var her samlokalisert med Rogaland Kunstsenter som ble dannet i 1978. Etter hvert fungerte kunstsenteret som administrasjon for BKFR sine medlemmer.
Utklippsboken til Bildende Kunstneres Forening – åpning av galleriet i 1966.
Framsider av utstillingsbrosjyrer fra 1970-tallet.
Bildende Kunstneres Forening i Rogaland var involvert i mange aktiviteter og institusjoner som fremmet kunstnernes interesser i distriktet. To av de mest synlige er Kunstskolen i Stavanger (Rogaland) og Grafisk Verksted.
Historien til Kunstskolen startet i 1956. Da fikk BKFR låne lokaler i kjelleren til Stavanger Kunstforening til etablering av «Studieatelieret i Stavanger». Formålet med atelieret var å få i gang et utdanningstilbud for kunstnere i distriktet. Lokalene til dette atelieret, som senere ble til Kunstskolen, ble sagt opp på slutten av 1960-tallet. Virksomheten flyttet til Verksgaten i de lokalene som BKFR disponerte. Senere flyttet Kunstskolen til Nytorget og var samlokalisert med Rogaland Kunstsenter. I dag er Kunstskolen i Rogaland etablert i eget bygg it Birkelandsgate. I forbindelse med kjøp av bygget i 2004/2005 ble skolen adskilt fra BKFR, som formelt eide skolen. I november 2019 skiftet Kunstskolen i Rogaland navn til Kunstskolen i Stavanger.
Studieatelieret i Verksgata 3. mai 1976. Foto: Rogalands Avis/Stavanger byarkiv.
Grafisk Verksted startet opp høsten 1981. BKFR hadde fra før fått tak i forskjellige typer trykkpresser. Men først etter opprettelsen av Rogaland Kunstsenter hadde foreningen tilgang til egnete lokaler på Nytorget. Verkstedet dekket de behov som kunstnerne har for å utføre opplagstrykking, eller spesialoppdrag som bokproduksjon og grafikkmapper. Grafisk Verksted tok også imot hospitanter innenfor forskjellige teknikker, som var et tilbud til yrkesaktive kunstnere og studenter. Verkstedet drev også Rammeverkstedet, som ble opprettet som et utvidet tilbud til både kunstnere og kunstinteresserte.
Brosjyre fra 1978.
Bildende Kunstnerisk Forening Rogaland eide Grafisk Verksted fram til 2008 det det ble en egen stiftelse. Grafisk Verksted flyttet i 2017 til nye lokaler i det gamle Tou bryggeri på Storhaug i Stavanger og skiftet navn til Tou Trykk Stiftelsen Grafisk Verksted Stavanger. BKFR har fremdeles tilknytning til stiftelsen ved å ha en fast representant i dens styre.
Bildende Kunstneres Forening Rogaland avleverte sitt arkiv til Stavanger byarkiv høsten 2019. I arkivet finner vi møteprotokoller, korrespondanse, regnskap, egenproduserte trykksaker og en avisutklippsbok fra Stavanger Kunstgalleri. I tillegg finnes kunstnermapper med mye informasjon om medlemmene. I mappene samlet foreningen, ved siden av korrespondansen angående medlemskapet, biografier, avisutklipp, utstillingskataloger og andre dokumenter knyttet til kunstnernes virke.
.
Arkivkatalogen til Bildende Kunstneres Forening Rogaland i Arkivportalen.