Nytorget

Første fase

En del av Pedersdalen (St. Peders dal, Persdalen) opprinnelig under Hetland prestegård. Området rundt Nytorget ble innlemmet i Stavanger i 1848.

Slakter Idsøe kjøpte et område av prestegården her i 1830-årene (Idsøestykket, Idsøemarka)

Nytorget1.jpg
Hetland prestegård 1843 [utsnitt]
Torget

Etter byutvidelsen i 1848 ble det anlagt torg her. Området utenfor kirken og skolen var flatt, mens resten var lett skrånede. Torget ble mye brukt av bønder som kom med hest og kjerre. Hvis bøndene skulle bruke Torget ved Vågen måtte de sette hestene igjen på hestetorget (ca. der Domkirkeplassen er i dag). Torget var særlig livlig om høsten, da fruktselgere fra Ryfylke kom inn til byen.

Torget ble også brukt til taler, folkemøter etc.

Nytorget2.jpg
1863-1867

St.Petri kirke

Kirke tegnet av arkitekt Conrad Fredrik von der Lippe i teglstein i nyromansk stil. Kirken ble innviet i 1866, etter at det i 1860 ved kongelig resolusjon var blitt vedtatt at Stavanger skulle deles inn i to prestegjeld: Domkirken og St. Petri, som hver utgjorde omtrent halvparten av byens befolkning.

Kirken er den tredje på stedet. Den første var et kapell knyttet til Hospitalet, trolig oppført på 1200-tallet. Den neste var en trekirke fra 1600-tallet som ble revet i 1815.

Petri skole

Folkeskolen anlagt i 1857 for barn fra østre bydel. Ble også kalt «Østre skole» for å skille den fra Domkirkens skole. Den ble anlagt i den store trebygningen til Møbelmagasinet, som var bygget noen år før i 1850. Stavanger kommune hadde kjøpt bygningen etter konkursen. Skolen tok imot elever fra de nye områdene som ble innlemmet i Stavanger ved byutvidelsen i 1848: Pedersgjerdet, Blåsenborg, Verket og Rosenkildehagen.

Bygningen ble utvidet flere ganger, bla. med en bygning til i 1879 og gymnastikksal i 1893. I 1935 ble skolen nedlagt, og bygningene overtatt av politiet. I 1960 ble bygningene revet for å gi plass til nytt politikammer.

Stavanger kommunes matriallager

Stavanger kommune (stadsingeniøren) etablerte et matriallager på tomten før 1885.

Dette var omringet av et høyt plankegjerde.

Steinmur

I 1922 fikk Nytorget sin nåværende form med steinmur mot Pedersgata.

I 1918 la Stavanger kommunale ingeniørvesen og Stavanger sporveiskomité fram regulering av Nytorget og Pedersgata, der gaten ble gjort 16 bred med plass til sporvei. Formannskapet gikk inn for reguleringen. Det er trolig i den forbindelse at muren ble påtenkt, for å flate ut terrenget.

Underjordisk toalett

Det var i mange år forslag om ulike offentlige toalettanlegg under Nytorget, men planene ser ikke ut for å være realisert før i 1950 i følge byleksikonet.

Busstasjon og drosjeholdeplass

Nytorget ble tatt i bruk som busstasjon med oppstilling for busser på oversiden av muren.

 

 

 

 

Leave a Reply