Verksgata

Verksgata, Verket, Storhaug bydel, gate med næringsvirksomhet fra Klubbgata i østlig retning til sammenløpet mellom Havneringen og Nedre og Øvre Banegate. Gata blir avbrutt av en trappegang over Bergelandstunnelen.

Nøkks første brannslukking
Nøkks ilddåp. Skrettingbrannen i Verksgata. Montert på papp.

Gata er oppkalt etter Salpeterverket. Sjøhusene i Verksgata hadde direkte atkomst til sjøen helt fram til 1970-årene. Da ble det gjort store utfyllinger og anlagt vei og kaianlegg foran sjøhusrekken. De fleste sjøhusene ble reist i første halvdel av 1800-tallet, og huset flere av byens store sildeeksportører. Senere ble mange av de overtatt av hermetikkindustrien.

  • Verksgata 1a: Lars Oftedals Hus. Stavanger Aftenblads bygning på Jorenholmen ble påbegynt i 1953 og tatt i bruk 1955. Siden 1955 har bygningen nærmest kontinuerlig blitt påbygd.
  • Verksgata 3-5: A. Idsøe startet i 1828 i Bakerbygga 9, der Thore Idsøe kjøpte hus. I 1898 flyttet virksomheten til Verksgata og har siden holdt til her. Eiendommen består av tre sammenføyde bygning, oppført mellom 1842 og 1890.
  • Verksgata 11: I 1908 flyttet avisen 1ste Mai (senere Rogalands Avis) inn og fikk sitt eget trykkeri i avisbygget. I 1911 kjøpte Stavanger Arbeiderparti «De samvirkende fag- og arbeidforeningers trykkeri», og i 1912 en stor murgård på hjørnet av Fisketorget. I 1968 flyttet Rogalands avis til Hillevågsveien.
  • Verksgata 24: Tidligere kontor for Stavanger Smørfabrikk.
  • Verksgata 29: Særpreget murbygg fra 1900, bygd som administrasjonsbygg for Jakob Helvigs rørlegger – og blikkenslagerfirma.

Navnevedtak: 1861

Kilde:
Austbø, Anne Tove: Stavanger Byleksikon, 2008

5 thoughts on “Verksgata

Leave a Reply