Lervigsveien

Lervigsveien, Lervig, Storhaug bydel, boliggate i næringsområde fra blindvei nordvest for Avaldsnesgata i sørøstlig retning til Ryfylkegata.

Tou bryggeri
Lervigsområdet. Mot vest. Tou Bryggeri foran. St. Johannes kirke. Øverst: Muséet, Hetlandskirken, Domkirken, St. Petri kirke. Videre Våland, Mosvatnet, Store Stokkavatn. De nærmeste gatene er Lervigsveien, Rennesøygata, Kvitsøygata, Avaldsnesgata, Taugata, Haukeligata, Suldalsgata, Ryfylkegata, Støperigata, Haugesundsgata, Johannesgata, Erfjordgata, Høgsfjordgata.

Gata er oppkalt etter bystrøket Lervig. Navnet Lervig har samme betydning som leirvik, altså leiret jordsmonn og sjøbunn. Lervik var opprinnelig et bruk under Hetlands prestegård og ble kjøpt av Erik Halvorsen i 1850. Lervigområdet ble bygd i siste halvdel av 1800-tallet. Da ble det reist både skipsverft og en rekke sjøhus. Lervig ble lenge omtalt som en forstad til Stavanger, som vokste fram i forbindelse med skipsbygging og sildesalting.

Området ble en del av byen i byutvidelsen i 1878. Da ble Lervig omtalt som en «fattigkoloni» med «en Samling af Arbeiderfamilier, hvoraf mange nyde Fattigunderstøttelse av Landkommunen». Lervig hadde lenge et tvilsomt rykte som et røft strøk, en slags hytteby med et visst innslag av fanter og tatere. Folk i de «finere» bydeler våget seg sjelden inn her. Det gikk rykter om slåsskamper og mye drikking. Til og med politiet vegret seg mot å gripe inn.

Etter hvert etablerte industrien seg i området, og flere vanlige arbeiderfamilier etablerte seg i området, det var mer praktisk å bo nærme fabrikkene. Med tiden bleknet det negative ryktet. Lervig ble det mest konsentrerte industrimiljøet i byen. Det meste av denne virksomheten er nå avviklet, og det foregår nå en utbygging av området. Det som tidligere var det mest beryktede stedet i Stavanger, kan snart vise seg å bli ett av de mest attraktive bostedene i byen.

Lervigsveien 22: Tidligere Aksjeselskapet Tou, den eldste delen oppført i 1899 som Stavanger Aktiebryggeri. Etter at Tou overtok, ble bryggerikomplekset ytterligere utbygd mellom 1912 – 1946. Bygningen er vernet.

Navnevedtak: 1903

Kilder:
Austbø, Anne Tove m.fl.: Stavanger byleksikon. Stavanger 2008.

Leave a Reply