Kirkegata

Kirkegata, Sentrum, Storhaug bydel, gate i nordlig retning fra Domkirkeplassen til Havneringen ved Børevika. Gata er stengt for biltrafikk fram til krysset med Breigata.

Kirkegata i 1900
Kirkegata i 1900. Foto: Carl Johan Jacobsen / Stavanger Byarkiv, BySt003_277

Kirkegata er ett av de mest sentrale og eldste gateløpene i sentrum og har trolig helt siden middelalderen vært en forbindelsesvei fra Domkirken og bebyggelsen ved Arneageren i sør, til Børevika og bebyggelsen på Holmen og Pottemakerstraen i nord. Gateløpet endte i Zetlitzbryggen fram til 1950-årene, da utfyllingen i Børevika fjernet den gamle strandlinjen ved Kirkegata.

Kirkegatas løp har hatt ulike navn gjennom tidene. To gater er kjent fra middelalderens Stavanger: Nedregate, dagens Skagen, og Øvregade, som i hovedtrekk fulgte Kirkegatas løp. På 1700- og 1800-tallet ble navnene «Gaden opad til byen» og «Gaden til Holmen».

Før 1800 var bebyggelsen i Kirkegata mest konsentrert i hver ende av gateløpet og temmelig spredt på midten. I det ulendte området rundt Valberget var det et visst landlig preg og det ble holdt husdyr her til langt utpå 1800-tallet. I området rundt Holmen, Bakken og skråningen mot Østervåg bodde det mest småkarsfolk og håndverkere. Mens i vestskråningen av kirkegata lå det terrassehager mot de mer velstående handelshusene ved Skagen.

Bebyggelsen ved Holmen og Børevika brant i bybrannen i 1860, og alle dagens bygninger er dermed bygget etter det. Kirkegata ble regnet som byens hovedgate fra 1800-tallet fram til bysaneringen i 1950-årene. Gatas bebyggelse avspeiler ulike epoker i arkitekturhistorien og inneholder for det meste butikker, virksomheter i servicenæringen og kontorer. Kirkegata er fortsatt en sentral gate i gågatenettet i Stavanger sentrum.

  • Kirkegata 2: Torgterrassen, sammenbygd med Brage Fram-bygget, en forretningsgård i betong, bygd i 1965 i betongkonstruktivisme. Bygget har fasade mot Skagen og innvendig trappeforbindelse mellom Skagen og Kirkegata. Kirkegata 2, 4 og 6 ble revet for å gi plass til bygningen. I Kirkegata 6 lå Stavanger Børs i årene 1877-1967, i ett bygg i mur i pseudo-renessansestil.
  • Kirkegata 3: Centralgården, forretningsgård i mur, oppført i 1911 i jugendstil for gullsmed Bernhard Hansen som fortsatt har butikk og gullsmedverksted her. Gården har også vært forretningslokaler for optiker Carl E. Buch siden 1921. Navnet Centralgården skyldes Stavanger telegrafstasjon som hadde telefonsentralen sin i bygningen i 1914-1940.
  • Kirkegata 12: Mauritzengården, forretningsgård i mur, bygd i jugendstil for såpefabrikkeier Svend Mauritzen i 1905. Gården er vernet. Den hadde tidligere adresse prostebakken 2. Her lå Søstrene Jespersens Hotell i siste del av 1800-tallet. Hotellet var i drift fram til 1905. Det skiftet etter hvert navn til Wesnes hotell.
  • Kirkegata 14: Trebygning fra 1848, bygd for handelsmannen Hans Mauritzen, rabitzpusset i 1930-årene.
  • Kirkegata 15: Trebygning i sveitserstil fra 1857. Sammen med nr.19 det eldste bygget i sveitserstil i Stavanger. Bygningen er vernet.
  • Kirkegata 16: Murbygning fra ca. 1857, vernet.
  • Kirkegata 18: Murbygning fra ca. 1875, vernet.
  • Kirkegata 19: Trebygning i sveitserstil fra 1857. Bygd for apoteker Winter Groth. På denne tomta lå byens eldste apotek, Hygiea, fra 1650 til 1997. Huset ble i 1938 forsynt med takpanner og murpusset etter en teknikk som var huseier Eiler Hagerup Schiøtz egen oppfinnelse. Etter dette fremsto bygningen i funksjonalistisk stil. Bygningen er vernet.
  • Kirkegata 20: Forretningsgård i mur, oppført i 1875 for konditor Haarr. Avholdsbevegelsens restaurant, promenadekafeen, holdt til i andre etasje i årene 1909-1980.
  • Kirkegata 22: Tekstil og utstyrsbutikken Norem Baade AS. Butikken har holdt til på tomta siden den ble etablert i 1843. Dagens bygg ble oppført i 1938 i funksjonalistisk stil, den svarte fasaden i herdet glass er fra ca. 1960.
  • Kirkegata 23: Parfymelle Koch AS, har holdt til i bygningen siden 1923.
  • Kirkegata 30: Bygning som ble rabbitzpusset og påbygd i betong i 1930-årenes funksjonalistiske stil. Den bakre bygningen fra 1888 opp mot Valberget var opprinnelig atelier for fotograf Carl Körner.
  • Kirkegata 31: Ved bybrannen i 1860 ble slukningsarbeidet konsentrert om dette hjørnehuset mot Breigata, og brannen ble slik forhindret fra å spre seg sørover i Kirkegata. Huset ble brannskadet og fikk deretter fasade i sveitserstil.
  • Kirkegata 34: Oppført i 1860, her lå en av byens første kinoer, Centralteateret, i 1910-1927.
  • Kirkegata 35: Opprinnelig en trebygning oppført i 1861 for handelsmann Hans Gabriel Bucholm Sundt. Ombygd i 1937, den fikk påbygg i betong og rabbitzpusset fasade.
  • Kirkegata 36: Oppført i 1860, her var kinoen International Kinematograf.
  • Kirkegata 37: Forretningsgård eid av forretningsmannen Christian Becker Svendsen fram til 1883, da han gikk konkurs som den første av mange i Stavangers store økonomiske krise,
  • Kirkegata 46: Bygd i 1861.
  • Kirkegata 48: Opprinnelig sjøhus.

Kilder:
Austbø, Anne Tove m.fl.: Stavanger byleksikon. Stavanger 2008.

Leave a Reply

%d bloggers like this:
search previous next tag category expand menu location phone mail time cart zoom edit close