Egelandsveien

Egelandsveien, Emmaus, Storhaug bydel, boliggate fra Emmausveien i nordøstlig retning opp til Egeland, høydedraget ved Breivig. Flere avstikkere ender blindt.

Breivik
Breivik småbåthavn med Dreyersholmene Gateløp: Boktrykker Dreyers gate, Egelandsveien, Søilands gate, Syreveien, Koparviksgata

Gata fikk navnet sitt etter bruket Egeland, som etter 1886-matrikkelen hadde bruksnummer 10 under Hetlands prestegård, og som ligger på høydedraget ved enden av Emmausveien. Egeland var egentlig en eiendom som ble kjøpt av Jonas Ellingsen i 1851. Eiendommen lå ved Gandsfjorden og utenfor lå Småholmene, som senere ble kalt Dreyersholmane etter boktrykker Paul T Dreyer. Dreyer var eier av Egeland fra 1854 til 1863. Egeland ble innlemmet i Stavanger ved byutvidelsen i 1923.

Sannsynligvis har navnet opphav i «Eikeland», ettersom uttalen i gamle dager var «Eigjeland» Gatenavnet ble diskutert ved flere anledninger fra 1925. Det var stor uenighet i bystyret om skrivemåten. Det var også vanlig å kalle dette området for Giljahaugen etter familien Gilje som drev gården. Litt lenger sør lå Taumarkå. Dette ble den kalt fordi de store bryggerihestene til Tou bryggeri gikk og gresset her fram til 1950-årene.

Egelandsveien 44: Hovedhuset på bruket Egeland

Navnevedtak: 1960

Kilder:
Austbø, Anne Tove m.fl.: Stavanger byleksikon. Stavanger 2008.

Leave a Reply