Om rådstueprotokollene

For slektsgranskeren er kanskje opplysningene om de som fikk borgerskap i byen de mest interessante. Alle som skulle drive handel, måtte ha borgerskap i en by. Det samme gjaldt byens håndverkere. Disse måtte møte for magistraten og få utskrevet borgerbrev. I magistratprotokollen er det notert blant annet hva slags næring de skulle drive, og ofte får vi vite hvor de var født og hvor de sist hadde oppholdssted. Oppsigelse av borgerskap ble også innført i protokollen.

Kammerherre Axel Kielland laget en borgerbok for Stavanger for årene 1436-1850 på bakgrunn av kilder han gransket i arkivene. Den utkom i trykt utgave i 1935, og er tilgjengelig på lesesalen. Videre har tidligere boligbestyrer Trygve Rasmussen utarbeidet en borgerbok for årene 1851-1900, som også er tilgjengelig på lesesalen.

På 16- og 1700-tallet var magistraten også domstol (rådstueretten) og behandlet ankesaker fra byretten. Rådstueretten ble endelig opphevet ved forordning av 1797, selv om flere byer hadde opphevet den før. Rådstuerettsdommene kan være innført i magistratprotokollene, eller de kan være ført i egne protokoller.

Magistraten i Stavanger

Magistraten, som er en samlebetegnelse for borgermester og rådmenn, var det sentrale ledd i byadministrasjonen. Byrådet har røtter i middelalderen. Stavanger mistet sitt magistratembete i forbindelse med opphevelsen av kjøpstadsrettighetene i 1686. Byen ble da redusert til ladested, og kjøpstadsrettighetene overført til Christiansand. Da Stavanger igjen fikk kjøpstadsrettigheter i 1690 ble magistratsoppgavene tillagt byfogden.

Med formannskapsloven av 1837 oppstod der en viss usikkerhet vedrørende magistratens og formannskapets myndighetsområde og oppgaver, som førte til ulik oppgavefordeling i de forskjellige byene.

Ved kgl.res. 14.12.1889 fikk man i Stavanger et nytt borgermesterembete som ble tillagt alle magistratsfunksjoner (kgl.res. 2.2.1891), unntatt branntaksering som ble tillagt skifteforvalteren.

Fra 1857 til 1890 lå magistratsforretningene vedkommende fattig-, havne-, sunnhets-, karantene- og brannvesenet under politimesterembetet. Deretter ble disse forretningene overført til Stavanger borgermesterembete. Det vil si at deler av disse arkivene befinner seg i Stavanger Byarkiv og deler i Statsarkivet i Stavanger.

Magistratembetet ble avviklet i tidsrommet 1890-1922. De statlige oppgavene ble overført til byfogd, politimester og andre statlige myndigheter, mens de kommunale gikk til bykommunens egen administrasjon. En borgermester (senere rådmann) ivaretok de kommunale gjøremålene som magistraten hadde hatt.

Leave a Reply